Kapittel 2 Sprkdebatt og sprkpolitikk 1830 1900 Lreplanen

Kapittel 2 Språkdebatt og språkpolitikk 1830– 1900 Læreplanen sier at du skal kunne • gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830årene til vår tid • gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne 1

Gustav Wentzel (1859 -1927): Frokost II, 1885 Tema vg 3, kap 2 2

Oversikt over kapittel 2 • Skriftspråket i Norge – kan det bli norsk? • Nynorsk og bokmål • De som ville holde på det danske skriftspråket • Fra dansk til bokmål – historien fram til 1907 • Skriftspråket må bygges på norsk grunn Tema vg 3, kap 2 3

Hovedstandpunkter i språkdebatten på 1800 -tallet • Beholde dansk, men gi skriftspråket et navn som knytter det til Norge • Gradvis endre dansk i retning av norsk talemål • Skape et nytt skriftspråk basert på norsk talemål og eldre norsk skrifttradisjon Anette Anker (1851 -1885): Fra Ringebu prestegård, 1885 Tema vg 3, kap 2 4

Argumenter for å holde på dansk • Dansk var mest praktisk og fornuftig. • Dansk var politisk korrekt. • Dansk var et godt utgangspunkt for en naturlig utvikling mot et norskere skriftspråk. Tema vg 3, kap 2 5

Skriftspråket må fornorskes • Henrik Wergeland: En måtte «ophjælpe og berige vort under det danske Herretryk mishandlede og udplyndrede Sprog, ved at øse saavel af Fædrenes som af det nuværende herlige Almuesprog» . Dette gjaldt først og fremst ordtilfanget, ikke grammatikken. • Asbjørnsen og Moe: Forsiktig fornorsking i eventyrene – i ordtilfanget og delvis i syntaksen Tema vg 3, kap 2 6

Knudsen (1812– 1895) • Gikk inn for gradvis fornorsking av dansk grammatikk og ordtilfang: Det dansk-norske målstræv • Skriftspråket måtte bygge på den dannede dagligtalen i byene – det var landsgyldig uttale. • 1856: Haandbog i dansk-norsk Sproglære • 1881: Unorsk og norsk eller fremmedords avløsning • 1886: Hvem skal vinne? eller De historiske dansk norske målstræveres standpunkt Tema vg 3, kap 2 7

Offisielle endringer av dansk rettskriving i Norge 1862: Endringer i retning av mer ortofon skrivemåte i lesebøkene: • Stum e blir avskaffet (foer – for). • Dobbeltskriving av lang vokal blir avskaffet (Steen – Sten). • c, ch og q blir skrevet k (Technik – Teknik). • ph for f blir avskaffet (Philosoph – Filosof). Tema vg 3, kap 2 8

Veien fram mot 1907 -reformen • 1885: Jonathan Aars: Retskrivningsregler til Skolebrug ble autorisert. • 1892: Leseboka til Nordahl Rolfsen kommer. Moltke Moe er språklig konsulent. • 1907: Første allmenne rettskrivingsreform for dansk skriftspråk i Norge. Flere av forslagene til Knudsen blir gjennomført. Tema vg 3, kap 2 9

Ivar Aasen (1813– 1896) • 1848: Det norske Folkesprogs Grammatik – den første systematiske og sammenliknende oversikten over grammatikken i norske dialekter. Både fonologi, morfologi og syntaks blir behandlet. • 1850: Ordbog over det norske Folkesprog. 20 000 oppslagsord. Ordene er oppført slik de ble brukt i dialektene. • Med grammatikken og ordboka hadde Aasen gjennomført den viktigste delen av kartleggingsarbeidet som skulle til for å utforme et skriftspråk. Tema vg 3, kap 2 10

Landsmålet blir norm • 1853: Prøver af Landsmaalet i Norge, tekster skrevet på dialekt fra flere landsdeler. Noen av tekstene er også skrevet om til det Aasen kalte landsmål – et skriftspråk for hele landet. • 1864: Norsk Grammatik, med rettskrivingsregler for landsmålet • 1873: Norsk Ordbog, 35 000– 40 000 ord, skrevet etter reglene i Norsk Grammatik • 1901: Landsmålet blir offisiell rettskriving. Tema vg 3, kap 2 11

Bildeliste side 2 Fotograf O. Væring AS side 4 Fotograf O. Væring AS side 6 Maihaugen Tema vg 3, kap 2 12