Kapittel 18 Okkupasjonstida i Norge BOKML Elevene skal

Kapittel 18: Okkupasjonstida i Norge BOKMÅL Elevene skal kunne • vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900 -tallet • gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn • undersøke hvordan egne forestillinger om fortida er blitt formet, og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortida • drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

Fem års okkupasjonstid – 9. april 1940: Tyskland gikk til angrep på Norge. – Norge var dårlig forberedt på angrepet. – Norge ble styrt som et diktatur, med NS som det statsbærende partiet og Terboven som egentlig makthaver. – 1942: NS-regjeringen møtte økende motstand i folket. – 1945: De tyske styrkene i Norge kapitulerte. – 1945 -1951: Rettsoppgjøret.

Viktige enkelthendelser – Kongen, kronprinsen og regjeringen dro til Tromsø (mai) og så videre til London (juni) i 1940. – Styrkene i Sør-Norge kapitulerte i mai 1940. – Harde kamper i Nord-Norge, særlig i Narvik. – Norske styrker kapitulerte i juni 1940.

Viktige enkelthendelser – Administrasjonsrådet styrte landet etter flukten til regjering og Storting. – Terboven innsatt som generalkommissar. – Tyskerne prøvde seg på riksrådsforhandlinger med presidentskapet i Stortinget. Delte meninger om dette i Norge. – Kongen sa nei til en avtale med tyskerne i en radiotale fra London.

NS – Nasjonal Samling – Varierende oppslutning omkring i landet. – NS eneste lovlige parti fra september 1940. – Mange meldte seg inn i NS fra 1940 til 1942, så kom en klar nedgang. – Forsøk på nazifisering av viktige samfunnsposisjoner.

Militær motstand – Utefronten: Ble trent i utlandet, skulle settes inn i militære operasjoner. – Hjemmefronten: Milorg, klar til å gå til aksjon innenfra. Ulike etterretningsnettverk. Sabotasjegrupper, blant annet kommunistiske.

Sivil motstand – Aksjoner blant lærere, elever, foreldre og prester. – Flere motstandsnettverk, Kretsen viktigst.

Krigen slutt Uenighet om hvordan Norge skulle styres når krigen tok slutt.

Hverdagslivet under krigen – Knappe tider og rasjonering. – Folkehelsa dårligere. – Arbeid på store tyske anlegg ga penger i kassa for mange.

Krigens ofre – 10 000 nordmenn mistet livet til sammen. – 16 000 østeuropeiske krigsfanger. – 3734 sjøfolk drept. – Nordmenn i utenlandske fangeleirer. – Sivilbefolkningen til dels hardt rammet, særlig i Nord-Norge. – Ca. 730 norske jøder myrdet i utrydningsleirer.

Kapitulasjon og fred – Natten til 8. mai 1945 kapitulerte den tyske overkommandoen i Norge. – Hjemmefronten og norske og allierte styrker aktive i frigjøringen. – Terboven begikk selvmord. – Kongen kom tilbake 7. juni 1945.

Rettsoppgjøret – Landssvikanordningene rammet først og fremst politisk landssvik, særlig aktive NS-folk. – Midlertidig lov om dødsstraff i fredstid (25 nordmenn og 12 tyskere ble henrettet etter denne loven). – Mange som hadde hatt økonomisk gevinst av samarbeid med tyskerne, gikk fri. – Sosial fordømmelse rammet særlig kvinner som hadde hatt tyske kjærester, barna deres og senere barn av NS-folk.

Noen punkter til arbeid med problematiserende læreplanmål Læreplanen sier at elevene skal kunne - undersøke hvordan egne forestillinger om fortida er blitt formet, og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortida - drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger Ved å se på diskusjonene om forståelsen av ulike sider ved okkupasjonsårene i Norge kan en lære noe om det disse læreplanmålene gjelder.

Uenighet – Ingen periode i norsk historie har fått så mye oppmerksomhet i forskning, i populær historieformidling, i bøker, museer, film og erindringslitteratur som okkupasjonstida i Norge. Mange kaller perioden bare for «krigen» . – Mange forskningsresultater står i kontrast til de populære oppfatningene om disse årene. – Men også forskerne har hatt ulike syn på denne perioden.