Kapittel 12 Brukertesting Frode Eika Sandnes Universell utforming

Kapittel 12: Brukertesting Frode Eika Sandnes, Universell utforming av IKT-systemer: brukergrensesnitt for alle, Universitetsforlaget, 2011.

Motivasjon • Brukervennlighet vinner kunder • Bekrefte at et design eller system er tilstrekkelig brukervennlig • Må ikke være testperson for «eget» design – man kjenner sitt eget design for godt. • Kollegaer kjenner ens eget design for godt. • Teste designet eller systemet, ikke brukerne

Formativ versus summativ evaluering • Formativ evaluering foretas underveis – Oppdager feil tidlig – Mulig å gjøre endringer – Lavere kostnad – Bedre resultat • Summativ evaluering foretas i etterkant – Oppdager feil etter at man er ferdig – Vanskelig å gjøre endringer – Høy kostnad per endring – Resultat med feil

Ekspertvurdering • En ekspert kan finne mange problemer. • Eksperter involveres vanligvis for sent (summativt) og det er for sent å gjør endringer. • Ekspertene er forskjellige fra brukerne. De har ofte mer kunnskap om bruk og kjenner ikke alltid til brukernes ståsted. • Eksperter kan ha en viktig rolle for å sikre at retningslinjer, standarder og lovverk er tilfredsstilt.

Planlegging • Lage testscenarioer – Hva skal testes og hvorfor – Systemtilstand og avlesninger på display – Tilpasse prototypen til scenarioene • En godt planlagt brukertest sender signaler om profesjonalitet og skaper tillit

Forberedelser • Øve før man går live • Rekruttere testpanel – ikke venner, kan være krevende dersom det testes mot en smal målgruppe • Søke om konsesjon for oppbevaring av data dersom det er snakk om funksjonsnedsettelser • Få testpersonenes samtykke

Gjennomføring • Avsett et rom til brukertesten der man ikke blir avbrutt • Brukertester egner seg godt som gruppeaktivitet der hver person har en rolle – Resepsjonist – Ordstyrer (fascilitator) – Datamaskin – Observatør

Oppsett

Resepsjonisten • Ønske velkommen å ta vare på testpersonen • Lage god og trykk stemning – tilby forfriskninger • Ordne med papirarbeid, evt. reisegodtgjørelse og gratiale, dvs. godkjenningsskjemaer, generelle spørreskjemaer. • Oppfølging etter brukertesten • Takke testpersonen og ønske testpersonen vel hjem.

Ordstyreren • Den eneste som prater under brukertesten i tillegg til testpersonene. • Sitter ved siden av testpersonen for å etablere et likeverdig forhold • Holder testpersonen i tale ved å få testpersonene til å «tenke høyt» , spesielt dersom testpersonen stopper opp • Spørsmål fra testpersonen snus tilbake til testpersonen • Målet er ikke å fullføre oppgavene, men avdekke problemer

«Datamaskin» • Dersom brukertesten utføres med en lo-fi prototype er det behov for en «datamaskin» • «Datamaskinen» følger med på hva testpersonen til en hver tid gjør. • «Datamaskinen» responderer mekanisk på testpersonens handlinger og oppdaterer brukergrensesnittet. Det kan innebære å bytte sider, dra nedtrekklister osv. • «Datamaskinen» må ha god kjennskap til prototypen, dvs. både delene, oppbygning og funksjonalitet.

Observatøren • Følger med på hva testpersonen gjør. • Sitter tiende på skrå bak ordstyreren for å bli mer «usynlig» • Noterer viktige handlinger testbrukeren foretar seg og viktige «tanker» , spesielt dersom testbrukeren har problemer • Avviksnotater kan analyserer umiddelbart i etterkant • Viktig å kunne fokusere på observasjon og ikke ha andre oppgaver

«Automatisk» observasjon • Dersom en ikke har nok bemanning til manuell observasjon kan en bruke video, lydopptak eller programvare som fanger tastetrykk og/eller musebevegelser. • Det er tidkrevende å gå igjennom lyd, video og hendelseslogger i etterkant • Videoopptak og lydopptak krever testbrukerens samtykke

Observasjon med CAMSTUDIO • CAMSTUDIO fanger hva som skjer på skjermen og kan ta opp lyd • Den gule disken viser hvor musepekeren er.

Nøytral mine • Viktig å holde nøytral mine. • Testpersonen må ikke kritiseres • Det må ikke gis positive tilbakemeldinger under testen • Testpersonene må være bevist sin fremtoning og skjule følelser, trøtthet, kjedsomhet, overraskelse og irritasjon. Man må ikke tromme med fingrene, himle med øynene eller gjespe.

Utspørring i etterkant • Etter brukertesten kan en samle inn subjektive betraktinger fra brukeren ang. det som testes og komme med utfyllende kommentarer. • Testbrukeren kan også svare på spørreundersøkelser. • Den nyttigste informasjonen kommer fra brukertestene.

Testbrukere med funksjonsnedsettelser • Noen testbrukere kan ha fysiske problemer med å komme seg til testlokalet. Brukere kan også oppsøkes i sine hjem. • Brukertesterne må ha kjennskap til testbrukernes hjelpemidler. • Brukertesterne må være vandt å omgås personer med typen funksjonsnedsettelse slik at det oppstår en trygg og avslappet stemning. Utrygghet og nervøsitet kan negativ effekt på resultatene.

Støtteverktøy • Det finnes en rekke støtteverktøy for brukertesting, blant annet. – Syntaksvalidatorer, dvs. HTML-, CSS- og lenkevalidatorer – Validatorer som sjekker om blant annet nettsider følger tilgjengelighetsretningslinjer. – Verktøy for å logge avvik under brukertester – Verktøy for online distansebruketesting. • Se boken for ytterligere omtale og bokens nettsider for nyttige lenker.

Visuell WCAG-sjekk med WAVE