Kapittel 1 Brukergrensesnitt og universell utforming Frode Eika

Kapittel 1: Brukergrensesnitt og universell utforming Frode Eika Sandnes, Universell utforming av IKT-systemer: brukergrensesnitt for alle, 2. utgave, Universitetsforlaget, 2018. ISBN 9788215030333

Motivasjon • Brukergrensesnittet det mest synlige i et IKTsystem • Brukergrensesnittet gir inntrykk av kvalitet eller mangel på kvalitet, uansett hva som ligger under panseret, og er med på å bygge opp brukerens tillit til, og tilfredshet med, systemet • Brukergrensesnittet avgjør om man vinner kampen om kundene!

Læringsutbytte • Hensikten med denne boken er at du – Forstår de grunnleggende kjennetegn ved brukervennlighet. – Kjenner til brukermangfold og funksjonsnedsettelse. – Kan bruke fagterminologi for å kommunisere med andre fagpersoner innen beslektete fagområder. – Kan utforme brukervennlige og tilgjengelige brukergrensesnitt. – Kan praktisere brukersentrert utvikling. – Kan identifisere problemer i eksisterende systemer og gi nyttig og konstruktiv tilbakemelding.

Skift fra maskin til bruker • 50 år siden – En datamaskin kostet 100 årslønner – Fokus: spare maskintiden – Mennesker læres opp til å operere maskinen – Få kontakt med maskin • Nå – 100 talls datamaskiner for en årslønn – Fokus: spare mennesketid – Maskinen gjøres lettere for mennesker å bruke – allemannseie

Menneske maskin interaksjon • Definisjon fra ACM – «Menneske maskin interaksjon er et fagfelt som fokuserer på design, evaluering og implementering av interaktive datasystemer som skal brukes av mennesker, og studier av dets omkringliggende fenomener. »

Skift i fokus • Teknologisentrert utvikling: – Utført av eksperter – Fokus på implementering/programmering – Mål: gjøre funksjonaliteten tilgjengelig • Brukersentrert utvikling: – Utført av eksperter, testet på brukere – Fokus på at grensesnittet passer for brukerne – Mål: brukerne greier å bruke grensesnittet • Deltakende utvikling: – Brukerne er med å utvikle sammen med ekspertene – Fokus på at brukerne er med å påvirker grensesnittet – Mål: demokrati

Brukervennlighet • Standarden ISO 9241 -11 definerer brukervennlighet som: – «I den grad et produkt kan brukes av bestemte brukere for å oppnå et spesifikt mål med effektivitet og tilfredshet i brukskonteksten. » • Kjennetegn ved brukervennlighet: – lett å lære – effektivt å bruke – lett å huske over tid hvordan systemet brukes – minimalisere sjansene for feil/ tolerant for feil – behagelig å bruke

Oi, så mange knapper… …hva gjør jeg nå?

Mangel på brukervennlighet • Eksempler på konsekvenser: – En dame overførsler 500 000 til feil konto via nettbank som aksepterte feil inntastet kontonummer med manglende siffer (nettbanken korrigerte feilen ved å legge til en null) – Skattedirektoratet eksporterte persondata ved feiltagelse på CD som ble distribuert til media – Ulykke på atomreaktoren ved Three Mile Island pga dårlig utformet kontrollpanel. Operatørene ble oversvømmet av alarmer slik at de ikke så feilkilden.

Motiv for brukervennlighet • Brukervennlighet gir – Økte markedsandeler – Reduserte utviklingskostnader – Økt produktivitet – Reduserte supportkostnader

Økte markedsandeler • Førsteinntrykket er viktig. • Hvis produkt A gir et bedre førsteinntrykk enn produkt B, så vil kunden foretrekke A. • Inntrykket over tid også viktig. • Man bytter ikke et produkt man liker. • Besøkende på nettsteder som ikke finner det de leter etter, går videre til konkurrerende nettsteder • Ønsker høy konversjonsrate, dvs. forholdet mellom antall besøkende som utførte en ønsket handlig (kjøp) og totalt antall besøkende

Reduserte utviklingskostnader • En god forståelse for hvem brukeren er og brukerens behov gir et bedre utgangspunkt for å lage vellykkede produkter. • I tradisjonell systemutvikling utføres testingen etter programmering. Testingen avslører problemer: ting brukerne ikke skjønner eller ikke kommer til å bruke. Da er det for sent til å gjøre endringer, fordi arbeidet ta for mye tid og være for kostbart. • En tommelfingerregel innen systemering sier at kostnaden av en endring i et system øker i takt med hvor sent i prosessen endringen utføres. • I brukersentrert utvikling testes ideene før programmeringen begynner. Kontinuerlig testing gir bedre forståelse for behovene. Problemer oppdages på et mye tidligere tidspunkt og kan fikses. • Unngår å bruke tid og penger på å utvikle uønsket funksjonalitet. • Produktet blir mer anvendbart, og de totale utviklingskostnadene blir lavere.

Økt produktivitet • Programvare med funksjonalitet som samsvarer med reelt behov blir nyttige verktøy for brukerne. • Gode verktøy gjør oss produktive: vi får utført de riktige oppgavene på en effektiv måte. • Dette fører til kostnadsbesparelser.

Reduserte supportkostnader • Selvhjelp er gratis • Å manne person på support er kostbart. (Ta timeprisen+arbeidsgiveravgift+kontor og infrastruktur og regn ut kostnadene på en supportsamtale). • Dersom et system er vanskelig øker behovet for support • Der som et system er innlysende minker behovet for support • Dersom brukeren kan fikse problemene selv minker behovet for support

Brukrergrensesnitt • Definisjon: – Rommet der interaksjonen mellom menneske og maskin foregår. • Dataskjermen utgjør vanligvis dette rommet. • Et godt brukergrensesnitt kjennetegnes ved: – Sikkerhet – Funksjonalitet – Tilgang – Effektivitet – Brukervennlighet – Appell

Sikkerhet • Et sikkert datasystem skal ikke utgjøre noen trussel mot brukerens helse. For eksempel, volumsperren på ipod • Sikkerhet gjelder beskyttelse av informasjon mot ønsket og feilaktig tilgang. For eksempel, brist på sikkerhet dat skatteetaten lekket personnumre. • Handlinger bør være reversible – brukeren må kunne angre.

Funksjonalitet • Funksjonalitet skal samsvare med brukerens behov. • Eksempel: tidligere versjon av Excel innehold mange ubrukelige plottefunksjoner man aldri bør bruke.

Tilgang og synlighet • Det må være tilgang til funksjonaliteten via brukergrensesnittet. Dersom det ikke er tilgang får ikke brukeren benyttet funksjonaliteten. • Tilgjengelig funksjonalitet må være synlig slik at brukeren «ser» den.

Effektivitet • Effektivitet betyr at brukeren får utført sine oppgaver fort med minimalt med innsats • Effektivitet kan måles • For eksempel: Hvor mange minutter, eller hvor mange steg, kreves for å bestille en flybillett på et nettsted?

Brukervennlig • Lett å lære: vi skjønner fort hvordan systemet skal brukes. • Lett å huske (over tid): etter en lang pause uten bruk vil vi fort kunne bruke systemet igjen uten å bli opplært på nytt

Appell • Produkter som er appellerende vinner konkurransen • Førsteinntrykk: viktig å vinne brukerens interesse fort • Over tid: et godt inntrykk må vedvare og ikke dabbe av etter kort tid. • Viktig med vedvarende godt inntrykk, men uten godt førsteinntrykk kommer man ikke i gang. • Designkostnader kan tas fra markedsføringsbudsjettet da godt design selger.

UX design • User e. Xperience design • Eller opplevelsesdesign. • Prosessen med å designe systemer som er brukervennlige og engasjerende.

Mangfold • Fysisk mangfold synlig: – – – – • Mangfold på innsiden – – – • Høyde Alder Hårfarge Hudfarge Fingerlengde Vekt Høyrehendt/venstrehendt Fargeblindhet liker forskjellige ting lytter til forskjellig musikk forskjellige matpreferanser stemmer på forskjellige politiske partier forskjellige erfaringer og forskjellig kunnskap. Konsekvenser – – – interesser farges av alder, og unge bruker gjerne datamaskiner til helt andre ting enn eldre. erfaring og utdanning påvirker oppfattelsen av et grensesnitt. størrelsen vår påvirker om vi må strekke oss eller bøye for å nå kontrollpaneler festet på vegger.

Ingenting er normalt • En konsekvens av mangfoldstankegangen er at begrepet «normal» ikke gir noen mening. • Hva er normalt i et samfunn der alle er forskjellige? Dersom noen er normale, må de andre være unormale. • Er en person som er unormal mindre verdt enn en normal person? Er du unormal? • Bruk aldri begrepet «normal» til å beskrive mennesker.

Funksjonsnedsettelse og funksjonshemning • Tidligere medisinsk fokus på skavanker • Nå: relasjonell forståelse med gap modellen • Gap modellen: Funksjonshemming skyldes: – samfunnets mangel på tilgjengelige løsninger – individets funksjonsnedsettelse • Funksjonsnedsettelse forstås som tap eller skade på en kroppsdel eller kroppsfunksjon • Funksjonsnedsettelse er ikke ensbetydende med fuksjonshemming • Gap-modellen: verktøy for å identifisere samfunnsskapte barrierer • Gap modellen har blitt kritisert for å tegne et for statisk bilde av hvilke krav som stilles av samfunnet, og at modellen ikke sier noe om hvor ansvaret ligger. • En videreutviklet relasjonell modell har blitt forelslått som i stedet fokuserer i stedet på samspillet mellom menneske og omgivelser.

Gap modellen

Inkluderende språk • Terminologien og språket vi bruker påvirker oss og omgivelsene. • Vi bør bruke inkluderende språk: – Ikke de og dem (de andre) – Men vi og oss (vi) • Ved omtale av personer med funksjonsnedsettelser bør en bruke et adjektiv og ikke substantiv, for eksempel: – Ikke slik: «dette fungerer også for de døve» – Slik: «dette fungerer også for brukere med nedsatt hørsel» • Mennesker skal omtales med verdighet og respekt. Målet er å løfte mennesker igjennom hvordan de omtales slik at de anerkjennes som verdifulle med sine unike egenskaper. • Funksjonsvariasjon: fanger opp alle typer funksjonsnedsettelser.

Funksjonsnedsettelser • En funksjonsnedsettelse kan være – Sensorisk – Motorisk – Kognitiv

Sensoriske funksjonsnedsettelser • Sensoriske funksjonsnedsettelser er knyttet til sansene, dvs. syn, hørsel, berøringssansen, lukt, smak og balanse. • Sansene brukes til å fange opp informasjon om omgivelsene. • Synet er den viktigste sansen forbundet med bruk av datamaskin, og fanger vanligvis opp informasjon som presenteres på dataskjermer. • Enkelte mennesker har delvis eller fullstendig nedsatt funksjon i en eller flere sanser og blir derfor mer avhengige av de øvrige sansene. • Nedsatt funksjon i flere sanser samtidig skaper ekstra utfordringer. Diabetes kan medføre nedsatt syn eller blindhet i tillegg til redusert berøringssans, som vanskeliggjør bruk av punktskrift.

Motoriske funksjonsnedsettelser • Motoriske funksjonsnedsettelser refererer til alt som har med motorikk og bevegelse å gjøre. • Motoriske funksjonsnedsettelser kan påvirke alle handlinger vi utfører. • Mange motoriske funksjonsnedsettelser: mangel på kroppsdeler, ikke-fungerende kroppsdeler og delvis fungerende kroppsdeler. • Personer som har anputert armene, er lamme i armene eller har nedsatt bevegelighet på grunn av nevromuskulære sykdommer, vil ikke være i stand til å bruke vanlig mus eller tastatur. • Noen former for bevegelseshemning gir seg utslag i redusert motorikk, dvs. at det er vanskelig å finstyre armene. • Andre funksjonsnedsettelser inkluderer svak muskulatur og skjelving.

Kognitive funksjonsnedsettelser • Kognitive funksjonsnedsettelser omhandler hukommelse og læring. • Vanligvis ikke mulig å se en kognitiv funksjonsnedsettelse • Kognitive funksjonsnedsettelser påvirker hvordan brukeren er i stand til å forholde seg til informasjonen som formidles via brukergrensesnittet. • Vanlige kognitive funksjonsnedsettelser inkluderer: lese- og skrivevansker, redusert hukommelse, vanskeligheter med tidsoppfattelse og vanskeligheter med å planlegge og organisere aktiviteter.

Aldrende befolkning • Funksjonsevnen svekkes naturlig ved aldring • Eldrebølgen: antall eldre vil øke i årene som kommer • Behovene for å redusere barrierene for brukere med funksjonsnedsettelser er økende • Teknologi bør støtte opp rundt selvstendighet. • Verdighet: innebærer at vi har kontroll over egne liv gjennom de valg vi gjør og den friheten vi har. • Design for alle aldersgrupper (transgenerational design)

Hjelpemidler • Produkter og tjenester som opprettholder eller forbedrer en gitt funksjon. • Eksempler på hjelpemidler inkluderer briller, forstørrelsesprogrammer, kjøkkenvekt med tale, høreapparat, rullestoler, rullatorer, proteser, kunstige strupehoder, digitale assistenter og pillebrett. • 5 -15% av jordens befolking behov for hjelpemidler. • Kun en av ti personer med dette behovet har tilgang til riktig hjelpemiddel. • Begrepet «hjelpemidler» har dessverre en negativ klang. WHO prøver å endre det til assisterende helseprodukter.

Tilgjengelighet • Forventinger at «alle» brukere datasystemer (nettbank, selvangivelse, altinn, etc) • Systemer må være tilgjengelige i tillegg til brukervennlige, W 3 C definisjon: – «Tilgjengelighet på web betyr at personer med funksjonshemninger skal kunne bruke web. » • Tilgjengelighet sikres via tilrettelagte spesialløsninger og kompenserende teknologi • Målet å bevege seg fra tilgjengelighet via spesialløsninger tilpasset spesielle brukergrupper til universalløsninger utformet for alle.

Universell utforming • Begrep stammer fra arkitektur, tilrettelegging tilgang i bygg og skilting • Design for alle målgrupper samtidig via en hovedløsning • To definisjoner på universell utforming i Norge – FN – Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartmentet

FN-konvensjonen • i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – «Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det. » • Denne definisjonen inkluderer IKT.

Universell utforming: juridisk definisjon • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (juridisk definisjon) – «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse. »

Hva er universell utforming? • Universell utforming kobles ofte til følgende syv prinsipper – Enkel og intuitiv i bruk – Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. – Forståelig informasjon – Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. – Toleranse for feil – Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. – Like muligheter for alle – Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. – Fleksibel i bruk – Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselshemmede se. – Lav fysisk anstrengelse – Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær. – Størrelse og plass for tilgang og bruk – Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet.

Lovpålagte krav i Norge • Lik tilgang til allment rettede datasystemer sikret igjennom likestillings- og diskrimineringsloven (§ 1): – Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person. – Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging. – Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.

Lovpålagte krav i Norge: IKT • Kapittel 3 i likestillings- og diskrimineringsloven omhandler universell utforming. IKT er omhandlet i § 18: – Løsninger for IKT som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stilt til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra det tidspunktet som er fastsatt i § 41. – Med IKT menes teknologi og systemer av teknologi som brukes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.

Forskriftsmessige krav • En forskrift er et vedtak som gjelder plikter og er fastsatt med hjemmel i blant annet likestillings- og diskrimineringsloven. • Å overtre en forskriften er straffbart. • Detaljene rundt hva universell utforming innebærer er beskrevet i Forskrift om universell utforming av informasjonsog kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger: – Nettløsninger skal minst utformes i samsvar med standard Web Content Accessibility Guidelines 2. 0 (WCAG 2. 0)/NS/ISO/IEC 40500: 2012, på nivå A og AA med unntak for suksesskriteriene 1. 2. 3, 1. 2. 4 og 1. 2. 5, eller tilsvarende denne standard • Unntakene gjelder teksting eller lydbeskrivelser av video, teksting av livesendinger og synstolking. • I følge § 4 i forskriften skal alt innhold på nett tilfredsstille nivå 1 og nivå-2 i WCAG 2. 0: • Forskrifter referer også til 10 standarder for utforming av selvbetjeningsautomater.

Håndheving av lov og forskrift • Direktoratet forvaltning og IKT (Difi) håndhever reglene • Difi fører tilsyns med bedrifter og institusjoner. • Hvert tilsyn resulterer i en tilsynsrapport. Se blant annet sterk kritikk av SAS sitt nettsted som også er omtalt i media. • Man har 6 måneder på seg til å rett opp avvik. • Om ikke avvik rettes etter fristen kan man ilegges dagsbøter. • Askøy kommune er det første til å få dagsbøter på 10, 000 kroner for sine nettsider: https: //www. digi. no/artikler/kommunen-har-hatt-7 maneder-pa-seg-til-a-rette-opp-i-elendigheten-nestefredag-vanker-det-dagboter-pa-10 -000 -kroner-vi-rekkerikke-a-rette-alt/441197

WCAG 2. 0 • Utarbeidet av World Wide Web Consortium (W 3 C). • Består av 4 deler: 1. Mulig å oppfatte –omhandler det sensoriske 2. Mulig å betjene –omhandler blant annet det motoriske 3. Forståelig –omhandler det kognitive 4. Robust –omhandler det systemtekniske • Hver del består av en rekke kriterier. • Hvert kriterium har suksessnivåer i tre grader av økende tilgjengelighet fra A via AA til AAA.