Kapittel 1 Brukergrensesnitt og universell utforming Frode Eika
Kapittel 1: Brukergrensesnitt og universell utforming Frode Eika Sandnes, Universell utforming av IKT-systemer: brukergrensesnitt for alle, Universitetsforlaget, 2011.
Motivasjon • Brukergrensesnittet det mest synlige i et IKTsystem • Brukergrensesnittet gir inntrykk av kvalitet eller mangel på kvalitet, uansett hva som ligger under panseret, og er med på å bygge opp brukerens tillit til, og tilfredshet med, systemet • Brukergrensesnittet avgjør om man vinner kampen om kundene!
Læringsutbytte • Hensikten med denne boken er at du – Forstår de grunnleggende kjennetegn ved brukervennlighet. – Kjenner til brukermangfold og funksjonsnedsettelse. – Kan bruke fagterminologi for å kommunisere med andre fagpersoner innen beslektete fagområder. – Kan utforme brukervennlige og tilgjengelige brukergrensesnitt. – Kan praktisere brukersentrert utvikling. – Kan identifisere problemer i eksisterende systemer og gi nyttig og konstruktiv tilbakemelding.
Skift fra maskin til bruker • 50 år siden – En maskin kostet 100 årslønner – Fokus: spare maskintiden – Mennesker læres opp til å operere maskinen – Få kontakt med maskin • Nå – 100 maskiner for en årslønn – Fokus: spare mennesketid – Maskinen gjøres lettere for mennesker å bruke – allemannseie
Menneske maskin interaksjon • Definisjon fra ACM – «Menneske maskin interaksjon er et fagfelt som fokuserer på design, evaluering og implementering av interaktive datasystemer som skal brukes av mennesker, og studier av dets omkringliggende fenomener. »
Skift i fokus • Teknologisentrert utvikling: – Utført av eksperter – Fokus på implementering/programmering – Mål: gjøre funksjonaliteten tilgjengelig • Brukersentrert utvikling: – Utført av eksperter, testet på brukere – Fokus på at grensesnittet passer for brukerne – Mål: brukerne greier å bruke grensesnittet • Deltakende utvikling: – Brukerne er med å utvikle sammen med ekspertene – Fokus på at brukerne er med å påvirker grensesnittet – Mål: demokrati
Brukervennlighet • Standarden ISO 9241 -11 definerer brukervennlighet som: – «I den grad et produkt kan brukes av bestemte brukere for å oppnå et spesifikt mål med effektivitet og tilfredshet i brukskonteksten. » • Kjennetegn ved brukervennlighet: – lett å lære – effektivt å bruke – lett å huske over tid hvordan systemet brukes – minimalisere sjansene for feil/ tolerant for feil – behagelig å bruke
Oi, så mange knapper… …hva gjør jeg nå?
Mangel på brukervennlighet • Eksempler på konsekvenser: – En dame overførsler 500 000 til feil konto via nettbank som aksepterte feil inntastet kontonummer med manglende siffer (nettbanken korrigerte feilen ved å legge til en null) – Skattedirektoratet eksporterte persondata ved feiltagelse på CD som ble distribuert til media – Ulykke på atomreaktoren ved Three Mile Island pga dårlig utformet kontrollpanel. Operatørene ble oversvømmet av alarmer slik at de ikke så feilkilden.
Motiv for brukervennlighet • Brukervennlighet gir – Økte markedsandeler – Reduserte utviklingskostnader – Økt produktivitet – Reduserte supportkostnader
Økte markedsandeler • Førsteinntrykket er viktig. • Hvis produkt A gir et bedre førsteinntrykk enn produkt B, så vil kunden foretrekke A. • Inntrykket over tid også viktig. • Man bytter ikke et produkt man liker. • Besøkende på nettsteder som ikke finner det de leter etter, går videre til konkurrerende nettsteder • Ønsker høy konversjonsrate, dvs. forholdet mellom antall besøkende som utførte en ønsket handlig (kjøp) og totalt antall besøkende
Reduserte utviklingskostnader • En god forståelse for hvem brukeren er og brukerens behov gir et bedre utgangspunkt for å lage vellykkede produkter. • I tradisjonell systemutvikling utføres testingen etter programmering. Testingen avslører problemer: ting brukerne ikke skjønner eller ikke kommer til å bruke. Da er det for sent til å gjøre endringer, fordi arbeidet ta for mye tid og være for kostbart. • En tommelfingerregel innen systemering sier at kostnaden av en endring i et system øker i takt med hvor sent i prosessen endringen utføres. • I brukersentrert utvikling testes ideene før programmeringen begynner. Kontinuerlig testing gir bedre forståelse for behovene. Problemer oppdages på et mye tidligere tidspunkt og kan fikses. • Unngår å bruke tid og penger på å utvikle uønsket funksjonalitet. • Produktet blir mer anvendbart, og de totale utviklingskostnadene blir lavere.
Økt produktivitet • Programvare med funksjonalitet som samsvarer med reelt behov blir nyttige verktøy for brukerne. • Gode verktøy gjør oss produktive: vi får utført de riktige oppgavene på en effektiv måte. • Dette fører til kostnadsbesparelser.
Reduserte supportkostnader • Selvhjelp er gratis • Å manne person på support er kostbart. (Ta timeprisen+arbeidsgiveravgift+kontor og infrastruktur og regn ut kostnadene på en supportsamtale). • Dersom et system er vanskelig øker behovet for support • Der som et system er innlysende minker behovet for support • Dersom brukeren kan fikse problemene selv minker behovet for support
Brukrergrensesnitt • Et godt brukergrensesnitt kjennetegnes ved: – Sikkerhet – Funksjonalitet – Tilgang – Effektivitet – Brukervennlighet – Appell
Sikkerhet • Et sikkert datasystem skal ikke utgjøre noen trussel mot brukerens helse. For eksempel, volumsperren på ipod • Sikkerhet gjelder beskyttelse av informasjon mot ønsket og feilaktig tilgang. For eksempel, brist på sikkerhet dat skatteetaten lekket personnumre. • Handlinger bør være reversible – brukeren må kunne angre.
Funksjonalitet • Funksjonalitet skal samsvare med brukerens behov. • Å tilby videoanrop dersom mottakeren ikke har utstyr for videosamtale gir ikke mening.
Tilgang og synlighet • Det må være tilgang til funksjonaliteten via brukergrensesnittet. Dersom det ikke er tilgang får ikke brukeren benyttet funksjonaliteten. • Tilgjengelig funksjonalitet må være synlig slik at brukeren «ser» den.
Effektivitet • Effektivitet betyr at brukeren får utført sine oppgaver fort med minimalt med innsats • Effektivitet kan måles • For eksempel: Hvor mange minutter, eller hvor mange steg, kreves for å bestille en flybillett på et nettsted?
Brukervennlig • Lett å lære: vi skjønner fort hvordan systemet skal brukes. • Lett å huske (over tid): etter en lang pause uten bruk vil vi fort kunne bruke systemet igjen uten å bli opplært på nytt
Appell • Produkter som er appellerende vinner konkurransen • Førsteinntrykk: viktig å vinne brukerens interesse fort • Over tid: et godt inntrykk må vedvare og ikke dabbe av etter kort tid. • Viktig med vedvarende godt inntrykk, men uten godt førsteinntrykk kommer man ikke i gang. • Designkostnader kan tas fra markedsføringsbudsjettet da godt design selger.
Brukermangfold • Fysisk mangfold synlig: – – – – • Mangfold på innsiden – – – • Høyde Alder Hårfarge Hudfarge Fingerlengde Vekt Høyrehendt/venstrehendt Fargeblindhet liker forskjellige ting lytter til forskjellig musikk forskjellige matpreferanser stemmer på forskjellige politiske partier forskjellige erfaringer og forskjellig kunnskap. Konsekvenser – – – interesser farges av alder, og unge bruker gjerne datamaskiner til helt andre ting enn eldre. erfaring og utdanning påvirker oppfattelsen av et grensesnitt. størrelsen vår påvirker om vi må strekke oss eller bøye for å nå kontrollpaneler festet på vegger.
Funksjonsnedsettelse og funksjonshemning • Tidligere medisinsk fokus på skavanker • Nå: relasjonell forståelse med gap modellen • Gap modellen: Funksjonshemming skyldes: – samfunnets mangel på tilgjengelige løsninger – individets funksjonsnedsettelse • Funksjonsnedsettelse forstås som tap eller skade på en kroppsdel eller kroppsfunksjon • Funksjonsnedsettelse er ikke ensbetydende med fuksjonshemming • Gap-modellen: verktøy for å identifisere samfunnsskapte barrierer
Gap modellen
Funksjonsnedsettelser • En funksjonsnedsettelse kan være – Sensorisk – Motorisk – Kognitiv
Sensoriske funksjonsnedsettelser • Sensoriske funksjonsnedsettelser er knyttet til sansene, dvs. syn, hørsel, berøringssansen, lukt, smak og balanse. • Sansene brukes til å fange opp informasjon om omgivelsene. • Synet er den viktigste sansen forbundet med bruk av datamaskin, og fanger vanligvis opp informasjon som presenteres på dataskjermer. • Enkelte mennesker har delvis eller fullstendig nedsatt funksjon i en eller flere sanser og blir derfor mer avhengige av de øvrige sansene. • Nedsatt funksjon i flere sanser samtidig skaper ekstra utfordringer. Diabetes kan medføre nedsatt syn eller blindhet i tillegg til redusert berøringssans, som vanskeliggjør bruk av punktskrift.
Motoriske funksjonsnedsettelser • Motoriske funksjonsnedsettelser refererer til alt som har med motorikk og bevegelse å gjøre. • Motoriske funksjonsnedsettelser kan påvirke alle handlinger vi utfører. • Mange motoriske funksjonsnedsettelser: mangel på kroppsdeler, ikke-fungerende kroppsdeler og delvis fungerende kroppsdeler. • Personer som har amputert armene, er lamme i armene eller har nedsatt bevegelighet på grunn av nevromuskulære sykdommer, vil ikke være i stand til å bruke vanlig mus eller tastatur. • Noen former for bevegelseshemning gir seg utslag i redusert motorikk, dvs. at det er vanskelig å finstyre armene. • Andre funksjonsnedsettelser inkluderer svak muskulatur og skjelving.
Kognitive funksjonsnedsettelser • Kognitive funksjonsnedsettelser omhandler hukommelse og læring. • Vanligvis ikke mulig å se en kognitiv funksjonsnedsettelse • Kognitive funksjonsnedsettelser påvirker hvordan brukeren er i stand til å forholde seg til informasjonen som formidles via brukergrensesnittet. • Vanlige kognitive funksjonsnedsettelser inkluderer: lese- og skrivevansker, redusert hukommelse, vanskeligheter med tidsoppfattelse og vanskeligheter med å planlegge og organisere aktiviteter.
Aldrende befolkning • Funksjonsevnen svekkes naturlig ved aldring • Eldrebølgen: antall eldre vil øke i årene som kommer • Behovene for å redusere barrierene for brukere med funksjonsnedsettelser er økende
Tilgjengelighet • Forventinger at «alle» brukere datasystemer (nettbank, selvangivelse, altinn, etc) • Systemer må være tilgjengelige i tillegg til brukervennlige, W 3 C definisjon: – «Tilgjengelighet på web betyr at personer med funksjonshemninger skal kunne bruke web. » • Tilgjengelighet sikres via tilrettelagte spesialløsninger og kompenserende teknologi • Målet å bevege seg fra tilgjengelighet via spesialløsninger tilpasset spesielle brukergrupper til universalløsninger utformet for alle.
Universell utforming • Begrep stammer fra arkitektur, tilrettelegging tilgang i bygg og skilting • Design for alle målgrupper samtidig via en hovedløsning • Tre definisjoner på universell utforming i Norge – The Center for Universal Design, North Carolina State University – FN – Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartmentet
Universell utforming: Definisjon 1 • The Center for Universal Design, North Carolina State University – «Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. »
Universell utforming: Definisjon 1 • Definisjon 1 koblet til syv prinsipper – Enkel og intuitiv i bruk – Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå. – Forståelig informasjon – Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte. – Toleranse for feil – Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger. – Like muligheter for alle – Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. – Fleksibel i bruk – Uansett individuelle preferanser og ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselshemmede se. – Lav fysisk anstrengelse – Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med minimum besvær. – Størrelse og plass for tilgang og bruk – Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling og mobilitet.
Universell utforming: Definisjon 2 • i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne – «Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det. » • Denne definisjonen inkluderer IKT.
Universell utforming: definisjon 3 • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (juridisk definisjon) – «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. » • Til tross for FNs definisjon er ikke betegnelsen universell utforming godt innarbeidet internasjonalt innenfor fagfeltet IKT. Betegnelsen design for alle (design for all) brukes ofte.
Tverrfaglighet • Arbeid med utvikling av brukergrensesnitt er tverrfaglig og inkluderer blant annet – – – Informatikk Ingeniørfag Ergonomi Fysiologi Antropometri Grafisk design Kognitiv psykologi Teknisk skriving Sosiologi Antropologi Juss
Juss • Lovverket i Norge påvirker utformingen av brukergrensesnitt • I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven paragraf 9 – «Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. – Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. »
Paragraf 11 • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven paragraf 11 – «Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. » • Utfyllende retningslinjer på vei i egen forskrift
- Slides: 39