JUS 1211 Juridisk metodelre Del III Domsanalyse Vr

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III – Domsanalyse Vår 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

HOVEDTEMA I Grunnleggende utgangspunkter

Grunnspørsmål 1. Hva er domsanalyse? 2. Hvorfor skal vi analysere dommer? 3. Hvordan analyserer vi dommer?

Hvorfor analysere dommer? • God trening i juridisk metode – Studie i hvordan Høyesterett argumenterer; mønsterdannende for egen argumentasjon – Gir grunnlag for å si noe om ‘rettskildeprinsippene’ • Kan gis til eksamen, også i JUS 1211 – Eks. : H-17, oppgave II – Fra tidligere studieordninger: JUR 1000, V-09 dag 2 og V-11 dag 2 – Prøver forståelsen i juridisk metode og hvordan vi argumenterer rettslig

Hvordan analysere dommer? • Rettskildelæren som redskap for domsanalyse – Gir forståelse for domstolenes (Høyesteretts) vurderings- og argumentasjonsmønstre og med det juridisk metode – Hvordan fastsettes/argumenteres det for rettsreglenes innhold – Bruken av de såkalte ‘rettskildeprinsippene’ • Hvilke argumenttyper er relevante (rettskilderelevans) • Hvordan trekke slutninger fra rettskildene (slutningsprinsipper) • Hvordan avveie argumenter mot hverandre (‘vektprinsipper’) • Hvordan samordne argumentene

Hvordan analysere dommer? • I tillegg: ‘Subsumsjonsdimensjonen’: Regelanvendelse – Hvordan anvende reglene på faktum – I et analyseperspektiv: Hvordan skjer ‘subsumsjonen’? Etter man er ‘ferdig’ med tolkningen eller i samspill med tolkningen? • Vil bero på situasjonen, jf Bekkedal/Farsethås JV 2018 s. 1 -32

Relevante spørsmål som kan stilles ① Hvilke rettskilder trekker Høyesterett inn? ② Hvordan trekker den argumenter fra rettskildene (slutningsprosessen)? ③ Hvordan samordnes argumentene til en regel? (lovfestet eller ulovfestet) Er det motstrid mellom rettskildene og hvordan løses i så fall den?

Relevante spørsmål som kan stilles ④ Hvilken type avgjørelser er det? (ratio decidendi eller obiter dictum) Jf. også skillet mellom avgjørelser på bredere grunnlag enn det som er nødvendig for å avgjøre saken og avgjørelser på annet grunnlag enn det som er nødvendig for å avgjøre saken (‘egentlige obiter dicta’), se Falkanger, Høyesteretts vota s. 209 -215) ⑤ Er dommen avsagt under dissens? a) Hvordan avviker flertallsvotumet og mindretallvotumet fra hverandre b) Om hva: faktum, rettsgrunnlag, tolkning eller subsumsjon?

Relevante spørsmål som kan stilles ⑥ Hvilket resultat kommer domstolen frem til? Hvis lovtekst: Resultatet beskrives i forhold til lovteksten (a) Ordlydstolkning (b) Presiserende tolkning (c) Utvidende tolkning (d) Innskrenkende tolkning Hvis ulovfestet rett: Bekrefte/foredle prejudikat eller prejudikatsavvik ⑦ Hvordan skjer samspillet mellom juss og faktum? (‘subsumsjonen’)

HOVEDTEMA II Domsanalyse: Lovtolkning

Rt. 2003 s. 198 Humphreys og Rt. 2010 s. 691 Skjåk sogn • Gjelder lovtolkning • Analysere Høyesteretts tolkning av arveloven § 61 annet ledd i et rettskildeperspektiv – Opptatt av hvordan HR kommer frem til det resultat den gjør • Stilt spørsmål som reflekterer forskjellige sider av lovtolkningsprosessen

Rt. 2003 s. 198 Humphreys og Rt. 2010 s. 691 Skjåk sogn Generelle spørsmål (1) Hva er tolkningsproblemet i de to dommene? (2) Hvilke mulige tolkningsresultater finnes? (3) Hvilke rettskilder benytter Høyesterett ved tolkningen? (4) Hvilke slutninger/argumenter trekkes fra rettskildene? (5) Hvordan harmoneres de forskjellige argumentene? Hvilke argumenter tillegges avgjørende vekt? (6) Hvilket tolkningsresultat når HR frem til? (7) Hvordan skjer «subsumsjonen» ?

Arveloven § 61 annet ledd ”Disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig. Som teneste vert og rekna funksjon som styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting eller offentleg institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når tilknytinga er fjern og truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet”

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (1) Hva er tolkningsproblemet? • Hva skal tolkes? Uttrykket «nokon som vitnet er i teneste hos på testamentstida» , al. § 61 annet ledd første pkt. Alternativ 1 ‘i teneste hos’ = ansettelse hos testamentsvitnet selv Subsumsjon Testamentsvitnet er inhabilt Alternativ 2 ‘i teneste hos’ omfatter også ansettelse i testamentsarvingens selskap Subsumsjon Testamentsvitnet er inhabilt

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (2) Hvilke tolkningsresultater er mulige? • Alternativ 1: Tolkning etter ordlyd/presiserende • Alternativ 2: Presiserende/utvidende tolkning

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (3) Hvilke rettskilder benytter HR ved tolkningen? A. B. C. D. E. Lovtekst (lovens ordlyd): avsnitt 29, 30 og 34 Lovens bakgrunn og forhistorie: avsnitt 26 -29 og 35 -36 Lovens formål: avsnitt 27 -29, 31, 36, 37 Lovforarbeider: avsnitt 28 og 36 Andre reelle hensyn (enn lovformål): avsnitt 30, 34 -37

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (4) Hvilke slutninger/argumenter trekkes fra rettskildene? A. Slutning fra lovtekst, avsnitt 30 • «En isolert tolking av lovens ordlyd tilsier etter min mening at Bremerthun i 1996 var «i teneste hos» Joseph Eide AS, og ikke hos Ronald Humphreys. » • Streng ordlydsfortolkning: ‘nokon som vitnet er i teneste hos på testamentstida» omfatter bare ansettelse hos testamentarvingen selv (Humphrey; alt. 1). I så fall er Bremerthun (testamentsarvingen) ikke ‘i teneste hos’ testamentsarvingen, fordi hun var ansatt i selskapet Joseph Eide AS

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (4) Hvilke slutninger/argumenter trekkes fra rettskildene? B. Slutning fra bakgrunn/forhistorien avsnitt 35 -36, jf. også avsnitt 27 -29 • «Loven har helt siden 1937 inneholdt bestemmelser om inhabilitet for styremedlemmer. Dette viser at lovgiveren hele tiden har vært oppmerksom på habilitetsproblemene i selskapsforhold. » (avsnitt 35) • «Hensynet til testator, som må ha stor vekt, tilsier derfor at formkravene ikke tolkes slik at de kan virke som en felle. Dette var et sentralt hensyn ved lovendringen i 1937. Videre viser utelatelsen av forlovelse som inhabilitetsgrunn at dette også ble tillagt vekt i 1972. » (avsnitt 36)

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (4) Hvilke slutninger/argumenter trekkes fra rettskildene? C. Slutning fra lovformål • To formål ‘mot hverandre’, avsnitt 31 og 36 Avsnitt 31 «De sentrale hensyn bak habilitetsreglene er å oppnå at testamentsvitnene er uavhengige av og uten lojalitetsbånd til testamentsarvingen. » Avsnitt 36 «Hensynet til testator, som må ha stor vekt, tilsier derfor at formkravene ikke tolkes slik at de kan virke som en felle. Dette var et sentralt hensyn ved lovendringen i 1937. »

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (4) Hvilke slutninger/argumenter trekkes fra rettskildene? D. Slutning fra lovforarbeider • Slutning i avsnitt 37 fra uttalelsene i Arvelovkomiteens innstilling om forlovelse i avsnitt 36 • «Ved testasjoner, hvor formkrav spiller en sentral rolle, er med andre ord hensynet til klarhet og forutsigbarhet svært viktig. »

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (4) Hvilke slutninger/argumenter trekkes fra rettskildene? E. Slutning fra reelle hensyn • Egne godhetsbetraktninger • Overlapper til dels med slutninger fra andre kilder, bl. a. formålsbetraktninger; se avsnitt 31, 36 og 37 • Likhets-/konsistensbetraktninger, jf. avsnitt 35 • «Loven har helt siden 1937 inneholdt bestemmelser om inhabilitet for styremedlemmer … Når § 61 … ikke inneholder bestemmelser om den foreliggende situasjonen, taler det mot å anvende bestemmelsen i dette tilfellet.

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (5) Hvordan samordnes (‘harmoneres’) argumentene? Hvilke argumenter tillegges vekt? • Hensyn som taler for ‘utvidende tolkning’: Mindre vekt (avsnitt 33) • «De hensyn som kan tale for en utvidende tolking, har dessuten etter min mening liten vekt. Arveloven § 49 krever utelukkende at vitnene er kjent med at dokumentet er testators testament, og - i likhet med Bremerthun - behøver de ikke å kjenne dets innhold. I motsetning til skatteretten, hvor det i en del saker oppstår spørsmål om å foreta gjennomskjæring fordi skattyterne kan ha sterke motiver for å omgå reglene, finnes det ikke noe tilsvarende behov i denne sammenheng. Vernet mot mislig påvirkning må søkes gjennom lovens § 63. »

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (5) Hvordan samordnes (‘harmoneres’) argumentene? Hvilke argumenter tillegges vekt? • Vektspørsmål knyttet til ordlyden (avsnitt 34) «Jeg kan heller ikke se at lovens ordlyd - «i teneste hos» - er en spesielt gammelmodig formulering, slik det har vært anført. Samme formulering er også brukt i nyere lovgivning. Og når lovgiveren har funnet behov for å åpne adgang til å anvende en bestemmelse også som følge av en persons faktiske tilknytning til et foretak, inneholder lovgivningen eksempler på uttrykkelige bestemmelser om dette. Til illustrasjon kan det vises til straffeloven § 37 a fjerde ledd og dekningsloven § 1 -5. »

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (5) Hvordan samordnes (‘harmoneres’) argumentene? Hvilke argumenter tillegges vekt? • Hensyn til klarhet og forutberegnelighet: Stor vekt. Avgjørende for tolkning i samsvar med ordlyd (avsnitt 36 -37) • «På denne bakgrunn må det legges stor vekt på at eventuelle formfeil normalt først oppdages etter arvelaterens død - med andre ord på et tidspunkt da feilen ikke lenger kan repareres. Hensynet til testator, som må ha stor vekt, tilsier derfor at formkravene ikke tolkes slik at de kan virke som en felle. » (avsnitt 36) • «Ved testasjoner, hvor formkrav spiller en sentral rolle, er med andre ord hensynet til klarhet og forutsigbarhet svært viktig. Dersom man åpnet for å legge vekt på testamentsarvingens reelle tilknytning til selskapet, ville det lett oppstå vanskelige avgrensningsspørsmål som kunne føre til at testator gikk i en felle - noe lovgiver har forsøkt å hindre. » (avsnitt 37)

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (6) Hvilket tolkningsresultat når HR frem til? • Etter ordlyden, slik HR utlegger den (avsnitt 30 flg). • «En isolert tolking av lovens ordlyd tilsier etter min mening at Bremerthun i 1996 var «i teneste hos» Joseph Eide AS, og ikke hos Ronald Humphreys. Dersom hun likevel skal anses inhabil på dette grunnlaget, må det begrunnes i Humphreys' eierinteresser og nære tilknytning til Joseph Eide AS. » • Men de interessene får ikke gjennomslag, jf. ovenfor. Derfor tolkes al. 61 annet ledd første pkt. etter sin ordlyd • Flere rettskilder til støtte for å tolke bestemmelsen etter sin ordlyd (lovens bakgrunn, formål, forarbeider, reelle hensyn)

Rt. 2003 s. 198 (Humphreys) (7) Hvordan skjer «subsumsjonen» ? • Hovedbildet: Tolkning først, subsumsjonen følger av tolkningen (‘mekanisk subsumsjon’ eller ‘minimal subsumsjon’ ) • Tolkning i avsnitt 26 -37 • subsumsjon i avsnitt 38 • Nyanser: Relaterer i noen grad tolkningen til faktum underveis • Jf. avsnitt 30: «En isolert tolking av lovens ordlyd tilsier etter min mening at Bremerthun i 1996 var «i teneste hos» Joseph Eide AS, og ikke hos Ronald Humphreys. Dersom hun likevel skal anses inhabil på dette grunnlaget, må det begrunnes i Humphreys' eierinteresser og nære tilknytning til Joseph Eide AS. » • Avsnitt 31: «De sentrale hensyn bak habilitetsreglene er å oppnå at testamentsvitnene er uavhengige av og uten lojalitetsbånd til testamentsarvingen. Umiddelbart kunne dette synes å tilsi at det må legges avgjørende vekt på Humphreys' nære tilknytning til selskapet. »

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (1) Hva er tolkningsproblemet? • Egentlig flere: ① Hva er «teneste» ? (al § 61 første og annet ledd) ② Hva menes med «funksjon som styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting eller offentleg institusjon» ? (al § 61 annet ledd)? ③ Hva ligger i kravet om « «når tilknytning er fjern og truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet» (al. § 61 tredje ledd)?

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (1) Hva er tolkningsproblemet? Hovedregel: Inhabilitet hvis vitnet er i tjeneste hos testamentsarvingen (§ 61 første og annet ledd) Unntak: Ikke hvis tilknytningen er fjern og trolig ikke har noe å si for testamentets innhold (§ 61 tredje ledd)

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (2) Hvilke tolkningsresultater er mulige? • Alternativ 1: Ordlydsfortolkning • Alternativ 2: «når tilknytinga [er fjern og] truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet • Bortfortolking av vilkår i unntaksbestemmelse • Utvidende eller innskrenkende tolkning? (Kahoot); kommer tilbake til ‘svaret’ i spm. 7

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (3)Hvilke rettskilder benytter Høyesterett ved tolkningen A. B. C. D. Ordlyd: avsnitt 36 Forarbeider: avsnitt 35 Formål: avsnitt 36 og 37 Reelle hensyn: avsnitt 37 (hensynet til forutberegnelighet)

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (4) Hvilke slutninger/argumenter trekkes fra rettskildene? A. Lovteksten • Ordlyden ikke problematisert (bare ‘vektspørsmålet’), men følger implisitt at HR mener ‘fjern’ og ‘truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet’ fremstår som kumulative krav etter ordlyden • “Bestemmelsen i § 61 andre ledd tredje punktum fremstår ikke som gjennomarbeidet, og ved tolkingen av den må man etter min mening stille seg noe fritt i forhold til ordlyden. ” (avsnitt 36)

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (4) Hvilke slutninger/argumenter trekkes fra rettskildene? B. Forarbeidene Lovformålet utledes av Arvelovskomiteens innstilling (avsnitt 36, jf, 35) C. Formålet «Formålet er å sikre at testamentariske bestemmelser som reelt er i orden, ikke blir underkjent på grunn av inhabilitetsbestemmelser som rekker for langt. » (avsnitt 36) D. (Andre) Reelle hensyn • Hensynet til klarhet og forutberegnelighet • Slår til ved hovedregel, ikke unntak (jf. avsnitt 37) • Konkret rimelighet • Unntaket skal virke som sikkerhetsventil (avsnitt 37) • Ikke behov for å oppstille fjern tilknytning som selvstendig vilkår (avsnitt 36)

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (5) Hvordan samordnes (‘harmoneres’) argumentene? Hvilke argumenter tillegges vekt? • Ordlydens vekt nedtones (avsnitt 36) • “Bestemmelsen i § 61 andre ledd tredje punktum fremstår ikke som gjennomarbeidet, og ved tolkingen av den må man etter min mening stille seg noe fritt i forhold til ordlyden” • Åpner veien for gjennomslag for andre rettskilder • Kvalitetsbetraktninger: Lite gjennomarbeidet ordlyd har mindre vekt

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (5) Hvordan samordnes (‘harmoneres’) argumentene? Hvilke argumenter tillegges vekt? • Formålsbetraktninger (utledet av forarbeidene) og reelle hensyn får avgjørende betydning (avsnitt 36) • “Hvis det var meningen at det skulle være et selvstendig vilkår at vitnets tilknytning var fjern, ville det ha vært naturlig at dette var blitt nærmere utdypet i forarbeidene. Jeg kan heller ikke se at det er tilstrekkelig behov for å oppstille fjern tilknytning som et selvstendig vilkår. Det sentrale må være om det kan utelukkes at vitnets tilknytning til den som er tilgodesett, kan ha virket inn på testamentets innhold. Den omstendighet at vitnets tilknytning er fjern, vil være et moment i en slik vurdering, men det bør heller ikke være noe mer. For at § 61 andre ledd tredje punktum skal nå sitt formål, må bestemmelsen etter min oppfatning forstås slik at en testamentarisk disposisjon ikke skal kjennes ugyldig dersom det i det enkelte tilfelle blir godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at vitnets tjenestemessige tilknytning til den tilgodesette ikke har virket inn på testamentets innhold. ”

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (5) Hvordan samordnes (‘harmoneres’) argumentene? Hvilke argumenter tillegges vekt? • Formålsbetraktninger (utledet av forarbeidene) og reelle hensyn får avgjørende betydning (avsnitt 37) • “Arveloven § 61 andre ledd tredje punktum har karakter av en «sikkerhetsventil» , og slike sikkerhetsventiler må nødvendigvis inneholde betydelige elementer av konkret bevisvurdering. Når det oppstilles som et vilkår for å opprettholde en testamentarisk disposisjon etter § 61 andre ledd tredje punktum at det blir godtgjort med klar sannsynlighetsovervekt at vitnets tilknytning til den tilgodesette ikke har virket inn på testasjonens innhold, vil hensynet til forutberegnelighet i rimelig grad være ivaretatt. ”

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (6) Hvilket tolkningsresultat når HR frem til? • Utvidende tolkning av unntaket. • «når tilknytinga [er fjern og] truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet • Når et vilkår fjernes, får bestemmelsen – her: unntaket – videre anvendelsesområde • Men hovedregelen får et snevrere anvendelsesområde • Merk sammenhengen med tolkningen av hovedregelen i Humphreysdommen: • Hovedregelen tolkes etter sin ordlyd på bakgrunn av formålsbetraktninger og reelle hensyn. • Unntaksregelen tolkes utvidende på bakgrunn av (andre) formålsbetraktninger og reelle hensyn.

Rt. 2010 s. 691 (Skjåk sogn) (7) Hvordan skjer «subsumsjonen» ? • Også her: ‘Mekanisk’/’minimal’ subsumsjon i spørsmålet om anvendelsen av unntaksregelen i al § 61 tredje ledd • Subsumsjon etter tolkning (avsnitt 38) “I det foreliggende tilfellet fremgår det av testamentet at testasjonen til fordel for Skjåk sogn ikke bare var ønsket av testator, men også var i samsvar med førstavdøde ektefelles vilje. Etter det som er opplyst, var det testator som hadde funnet frem til testamentsvitnene. Vitnene var ikke involvert ved utarbeidelsen av testamentet, og de ble først tilkalt etter at testamentet var klar til undertegning. Testators ønske om å tilgodese Skjåk menighet er også kommet til uttrykk ved at hun ved gavebrev 20. oktober 1992 gav kr 200 000 til Skjåk kirke v/menighetsrådet. På denne bakgrunn finner jeg det klart at den omstendighet at testamentsvitnene var medlemmer av Skjåk menighetsråd, ikke kan ha virket inn på innholdet av testasjonen, og testamentet må dermed opprettholdes. ”

Rt 2003 s. 198 Humphreys & Rt. 2010 s. 691 Skjåk sogn sammenholdt • (i) Hvorfor tolker HR hovedregelen i arvel. § 61 annet ledd første pkt. strengt i samsvar med ordlyden, men unntaksregelen i tredje ledd utvidende? • (ii) Terskelen for å anse vitnet som habilt er åpenbart lavere enn for å anse det som inhabilt.

JUS 1211 Juridisk metodelære Del III – Domsanalyse Vår 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland

HOVEDTEMA III Domsanalyse: Ulovfestet rett

Rt. 1984 s. 497; Rt. 2000 s. 1089; Rt. 2011 s. 1168 • Eksempel på fastsettelse av ulovfestet rett • Analyse av dommene i sammenheng: Analyse av hvordan HR går frem for å fastsette og utvikle ulovfestet regler: rettsutvikling • Her: regler om samboeres rett til vederlag ved samboerforholdets slutt • Samme ‘metode’ som ved lovtolkning, men bruk av andre rettskilder. Lovtekster og ‘lovnære rettskilder’ har en mer perifer rolle

Rt. 1984 s. 497; Rt. 2000 s. 1089; Rt. 2011 s. 1168 Generelle spørsmål ① Hvordan viser dommene at ulovfestede rettsregler utvikles i rettspraksis? ② Er dommene prejudikater og i så fall for hva? ③ Hvilken type rettssetning er uttalelsen om samboeres vederlagskrav i Rt. 1984 s. 497?

Rt. 1984 s. 497; Rt. 2000 s. 1089; Rt. 2011 s. 1168 Generelle spørsmål ④ Hva bygger HR rettssetningen om vederlagskrav på? ⑤ Hvordan slutter HR fra rettssetningen den uttrykte i Rt. 1984 s. 497 i de to etterfølgende dommene? ⑥ Nærmere om slutningen: Hvilken rekkevidde har rettssetningen om samboeres vederlagskrav? Utled nærmere vilkår fra dommene.

Rt. 1984 s. 497; Rt. 2000 s. 1089; Rt. 2011 s. 1168 Generelle spørsmål ⑦ Finnes det omstendigheter som kan svekke dommenes prejudikatsvirkning ? ⑧ Hvilke rettskilder, i tillegg til rettspraksis, bygger HR på ved utviklingen av den ulovfestede regelen om vederlagsplikt i samboerforhold? ⑨ Hvordan skjer «subsumsjonen» ? ⑩ Hvilke grunner kan tale for/mot domstolenes rettsskapende virksomhet?

①Hvordan viser dommene at ulovfestede rettsregler utvikles i rettspraksis? • Rt. 1984 s. 497 (s. 504): Presenterer en rettssetning • «Etter mitt syn må det … ved oppløsning av samboforhold være rom for vederlagskrav basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger» • Rt. 2000 s. 1089 (s. 1093 -1094): Gjentar rettssetningen og tolker den videre • Rt. 2011 s. 1168 (avsnitt 22 -28): Viser til 1984 - og 2000 -dommene og uttaler (28): • «I dommene fra 1984 og 2000 er ekteskapsrettens vederlagsregel nevnt som en «parallell» til vederlagskrav basert på berikelses- og restitusjonssynspunkter. Det er naturligvis mange likhetstrekk, men de ulovfestede reglene om vederlagskrav for samboere står likevel på egne ben når det gjelder begrunnelse, vilkår og virkninger. »

②Er dommene prejudikater og i så fal for hva? • Begrepet prejudikat • Mønsterdannende høyesterettsdom • Rettssetning som gjentas. Forsterker prejudikatsvirkningen. • Rt. 2011 s. 1168 avsnitt 27 -28: • «[J]eg er enig i at det er naturlig å oppfatte [2000 -]dommen som et prejudikat for at samboere, også ved oppgjøret mellom partene, etter omstendighetene vil kunne kreve vederlag ut fra det man gjerne omtaler som «alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper. » (27) • I tillegg: Uttaler at et vederlagskrav i samboerforhold står på egne ben (28)

③ Hvilken type rettssetning er uttalelsen i Rt. 1984 s. 497? • Ratio decidendi eller obiter dictum? • Litt ulik begrepsbruk i forskjellige rettskildefremstillinger. Obiter dictum • Andenæs: Uttalelse uten betydning for saken (s. 90 -92) • Mestad: Uttalelse som ikke er nødvendig for å avgjøre saken (s. 13) • Falkanger: Synspunkter på rettsspørsmål som det ikke er nødvendig å ta stilling til for å løse den konkrete tvisten (s. 212) • Her: Strengt tatt ikke nødvendig å oppstille en regel om vederlag i samboerforhold så lenge vederlag ikke ble tilkjent • Likevel en del av avgjørelsesgrunnlaget. Ingen ‘sidebemerkning’. Ikke naturlig å omtale det som ‘obiter dictum’

④ Hva bygger HR rettssetningen om vederlagskrav på? • «Alminnelige rettssgrunnsetninger» . Hva er det her? • Nygaard: uttrykk for en «eksisterande sjølvstendig allmenn ulovfest rettsnorm» ( Rettsgrunnlag og standspunkt kap. 9) • Boe: «Det er jo ikke slik at dom nr. 1 starter fra ingenting … Når dommeren skal starte opp en kurs, foreligger det alt et rettskildemateriale. Det finnes kanskje ingen dom om spørsmålet, men det finnes alltid andre rettskildefaktorer. Om ikke annet, har dommeren egne vurderinger å bygge på (reelle hensyn). » (Innføring i juss s. 300)

⑤ Hvordan slutter HR fra rettssetningen den uttrykte i Rt. 1984 s. 497? • Rt. 2000 s. 1089 (s. 1093): HR tolker uttalelsen • «Partene har hatt forskjellige oppfatninger av hvorledes denne uttalelse skal forstås og rekkevidden av den. Etter min mening må uttalelsen forstås slik at berikelse og rimelighet er kumulative vilkår. Vederlagskrav på dette grunnlag har sin parallell i ekteskapsloven § 73 og den tidligere lov om ektefellers formuesforhold § 25 som Høyesterett viste til i dommen. Hvorvidt førstvoterende har ment å uttale seg om vederlagskrav ved oppløsning av samboerskap rent generelt, kan imidlertid være noe tvilsomt. » • Sammenlign med lovtolkning • Gjentas i Rt. 2011 s. 1168 (avsnitt 25)

⑥ Nærmere om slutningen: Hvilken rekkevidde har rettssetningen? • Berikelse og rimelighet er kumulative vilkår, jf. Rt. 2000 s. 1089 • Samboers innsats må ha tilført den annen samboer en økonomisk fordel, jf. Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168, avsnitt 29. • Vederlag kan bare tilkjennes i den utstrekning det finnes rimelig, jf. Rt. 2000 s. 1089 (s. 1095) • Bare der den økonomiske fordel ikke er uvesentlig; Rimelig når innsatsen er ekstraordinær i omfang og varighet; Ekstraordinært: Belastninger, tidspunkt, varighet, inntektsbortfall, trer i stedet for sykehjemsplass

⑥ Nærmere om slutningen: Hvilken rekkevidde har rettssetningen? • Det skal antakelig mindre til for å tilkjenne vederlag ved død enn ved samlivsbrudd, jf. Rt. 2011 s. 1168, avsnitt 27 • Neppe grunnlag for et «evneprinsipp» vederlagsberegningen, jf. Rt. 2011 s. 1168, avsnitt 30 • At den ene samboeren har fått en betydelig berikelse eller besparelse som følge av bidrag fra den andre, er ikke tilstrekkelig til å begrunne et restitusjonskrav, jf Rt 2011 s. 1168, avsnitt 31.

⑦ Finnes det omstendigheter som kan svekke dommenes prejudikatsvirkning? • ‘Obiter dictum’? • Som nevnt: Intet rent obiter • Og i alle tilfelle: HR følger og utvikler rettssetningen om vederlag i samboerforhold • Tilskjæring av faktum (‘to distinguish the case’), se Rt. 2011 s. 1168 avsnitt 27 • «Saken fra 2000 har noen særegne elementer, blant annet var det tale om vederlag på dødsboskifte for en samboer uten arverett, og det gjorde seg - ut fra en spesiell omsorgssituasjon - gjeldende helt uvanlig sterke rimelighetshensyn. » • Teknikk for å begrense prejudikatets rekkevidde? • Neppe her, jf. de påfølgende setningene

⑦ Finnes det omstendigheter som kan svekke dommenes prejudikatsvirkning? • Reelle hensyn/rimelighetsbetraktninger? • Jf. kritikken fra Sverdrup mot 2011 -dommen, særlig tilbakevisningen av ‘evneprinsippet’ • Se Tone Sverdrup, Vederlagskrav og lemping i samboerforhold – to nye høyesterettsdommer, Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2011 s. 323 -337

⑧ Hvilke andre rettskilder bygger HR på ved utviklingen av den ulovfestede regelen om vederlagsplikt i samboerforhold? • ‘Alminnelige berikelses- og restitusjonsgrunnsetninger’ • Finnes det noe slikt? • [Analogier fra ekteskapsloven? • Se Rt. 2000 s. 1089 (s. 1093 -1094) • Ingen parallelle regler om vederlag for stell og pleie] • Rettferdighets- og rimelighetsbetraktninger • Rt. 2000 s. 1089 (s. 1094), jf. også grunnsetningen i Rt. 1984 s. 497 • «Etter min mening tilsier også rettferds- og rimelighetsgrunner et slikt resultat. Hensynet til pleietrengende samboer som har en sterk interesse i å motta omsorg og nødvendig stell og pleie, og rimelighet i forhold til den samboer som yter slik innsats, taler for at vederlag for omsorg, stell og pleie bør kunne kreves. » • Grenser, Rt. 2011 s. 1168, særlig avsnitt 30 -32

⑧ Hvilke andre rettskilder bygger HR på ved utviklingen av den ulovfestede regelen om vederlagsplikt i samboerforhold? • ‘Lovforarbeider’ • Se Rt. 2000 s. 1089 (s. 1094) • NOU 1999: 25 om samboforhold • Hvilken status har slike uttalelser? • Juridisk litteratur • Både Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168 (avsnitt 31; tilbakevisning i avsnitt 30)

⑨ Hvordan skjer «subsumsjonen» ? A. Klar oppdeling av rettsfastsettelses- (tolknings-) og subsumsjonsstadiet Jf. avsnitt 33: «Jeg går da over til forholdene i vår sak. » B. Omfattende subsumsjon C. Klargjøring av faktum (a. 34) før anvendelse av reglene på faktum (a. 35) D. Tolkningsstadiet bestemmer strukturen i subsumsjonsstadiet (se Bekkedal/Farsethås s. 17) A. 32: oppstilling av vilkår, a. 35 -39: behandling av vilkår (i); a. 40 -43: behandling av vilkår (ii) E. HR trekker inne rettskilder også på subsumsjonsstadiet - Analogi/likhetsbetraktninger ift ekteskapslovens løsninger, avsnitt 38 - Rimelighetsbetraktninger, jf. avsnitt 40

⑨ Hvordan skjer «subsumsjonen» ? A. Tolkning/regelanvendelse: Fastlegge regelinnhold a. 33 «Jeg går da over til forholdene i vår sak. » Regelanvendelse (subsumsjon) C. Faktum/regelanvendelse: a. 34 Klargjøring faktum a. 35 regelanvendelse (på faktum) D. Struktur tolkning = struktur regelanvendelse: a. 32 Oppstilling vilkår a. 35 -39 Behandling vilkår (i) a. 40 -43 Behandling vilkår (ii) Andre rettskilder: A. 38: Analogi el. a. 40 Rimelighet

⑩ Hvilke grunner kan tale for/mot domstolenes rettsskapende virksomhet? • Forskjell offentligrettslige/privatrettslige forhold. • Offentligrettslige: Legalitetsprinsippet setter skranker • Privatrettslige: Mer åpen for utvikling av ulovfestede regler, men materielle kompetanseskranker • Men også på privatrettsområdet: innvending at lovgiveroppgave å gi generelle regler • Eksempel: Rt. 2013 s. 865 (Star Autoco), avsnitt 38 • Hensyn for: Dynamisk rettsutvikling • Hensyn mot: Maktfordelingsprinsippet • Spor i ‘samboeres vederlagskrav-dommene’? • Se Rt. 2011 s. 1168, avsnitt 30 om ‘evneprinsippet’ og skillet ektefeller/samboere • Kritisert i litteraturen

⑩ Hvilke grunner kan tale for/mot domstolenes rettsskapende virksomhet? • Mer tilbakeholdenhet mht rettsutvikling på tett lovregulerte områder • HR-dommer Arne Ringnes (foredrag 11. 10. 17): • «Når rettsutviklingen beror på en avveining av kryssende samfunnsmessige hensyn av generell karakter, uten at én løsning peker seg klart ut, eller hvor det er vanskelig å overskue konsekvensene av en løsning vil Høyesterett være tilbakeholden. Likeledes på typiske politikkområder. »