Jihad og dawa Om radikal og moderat islamisme

Jihad og da‘wa Om radikal og moderat islamisme

Tross mange spådommer. . . ”Our feeling [. . . ] is that the essentially secular reform nationalism now in vogue in the Arab world will continue to operate to end the earlier appeal of [the Muslim Brothers]. ” Richard P. Mitchell, juni 1968 i The Society of the Muslim Brothers

Tross mange spådommer. . . Olivier Roy, L’échec de l’Islam politique 1992 (eng. utgave: The Failure of Political Islam, 1994) Gilles Kepel, Jihad: Expansion et déclin de l’Islamisme, 2000 (eng. utgave: Jihad: The Trail of Political Islam, 2002)

Tross mange spådommer. . . Mars 2007 statssekretær Raymond Johansen møter som første vestlige regjeringsrepresentant palestinernes statsminister Ismail Haniya fra Hamas August 2007 Abdullah Gül fra Partiet for rettferdighet og utvikling (AKP) velges til president i Tyrkia

Dagens tema l Muslimer i dag: ulike posisjoner l Jihad: kamp for Guds sak l Da’wa: å invitere til Gud l Typologi: forfedre, brødre og stridende ikhwan, salafiyya, mujahidun l Hvilken vei tok islamismen fra 70 -tallet av?

Muslimer i dag: ulike posisjoner

Trosretninger l Sunni l Shia l Khariji ------------Mystisisme (tasawwuf, erfan)

Grad av fromhet l From (mutadayyin) l Troende, ikke-praktiserende l Ikke-troende

Fortolkning l Tradisjonell folkelig l Konservativ lærd l Reformorientert: bokstavtro l Reformorientert: liberal, modernistisk

Profesjon l Geistlige, ulama l Ikke-geistlige, ”legfolk”

Politisering l Apolitiske l Sekularister l Islamister

Kryssende akser politisering fortolkning profesjon fromhet trosretning

Islamisme? Islamisme er en ideologisk retning som framhever at religionen islam ikke bare berører den enkeltes trosforhold, men inneholder gudegitte retningslinjer som bør styre også samfunnsmessige, juridiske og politiske forhold i muslimske samfunn. For de fleste islamister innebærer dette synet et krav om at Sharia, den islamske loven basert på Koranen og Profetens Sunna, må være basis for lovverket.

Nytt religiøst og politisk lederskap Islamismen: moderne utdanningselite tar over Egypt 1928: Det muslimske brorskap Hasan al-Banna, skolelærer India/Pakistan 1941: Jamaat-e Islami Abul A’la Mawdudi journalist, forfatter Tyrkia 1970/75: Milli Görüş Necmettin Erbakan ingeniør

Nytt religiøst og politisk lederskap Shia-unntaket: geistlig-ledet islamisme Irak 1958: Hizb al-Da’wa Ayatollah Muhammad Baqir al-Sadr Iran 1960 -tallet: geistlig reformbevegelse Ayatollah Morteza Motahhhari

Objektivering av islam Islam har fått konkurranse: den er nå én av flere alternative trosretninger, livssyn og ideologier Islamismen innebærer betoning av islam som aktivt valg Islam som alternativ må beskrives: leder til objektivering

Møte m/vesten, vestlig dominans Etterkrigstid Ulama: teori Sultanen: praksis Islam som norm Førmoderne tid 1945 Vesten som modell 1800 Sekularister ”Moderniserende” regimer Islamister Konservative ulama Tradisjonalistiske regimer

Viktige skillelinjer l Synet på jihadi l Synet vs. på modernitet ikhwani l Sunni legalistisk tendens vs. Shi’a salafi-tendens

Samme ulla? Andreas Baader Willy Brandt Ayman al-Zawahiri Abd al-Mun’im Abul-Futuh Hvem er viktige for politisk utvikling?

Jihad: kamp for Guds sak

Jihad fi sabil allah ”Å anstrenge seg på Guds vei” = kamp for Guds sak Islamismens ideal om den sanne muslims liv som en konstant jihad: dvs. å vie sitt liv til utrettelig å tjene Gud gjennom tanker, ord og gjerninger

Den store og den lille jihad ”Hjertets jihad” som den store, militær kamp som den lille En omstridt, men utbredt oppfatning basert i usikker hadith

Former for jihad l Indre kamp mot onde impulser i en selv l Åndskamp for religionens sak i samfunnet l Militær kamp mot religionens fiender NB: jihad er et honnørord som også brukes relativt vidt om ”innsats for en god sak” Eksempel: i Iran etter krigen mot Irak jehad-e sazandegi: ”gjenoppbyggings-jihad”

Former for militær jihad 1. Motstand mot (ikke-muslimsk) okkupasjon (Palestina, Tsjetsjenia) 2. Revolusjonær jihad mot ”frafalne” herskere (Gama’a Islamiyya Egypt 90 -tallet, GIA/GSPC Algerie) 3. Internasjonal terror mot vesten og vestvennlige regimer (al-Qaida)

Jihad og terror l Terror - angrep på ikke-stridende sivile har funnet sted i tilknytning til alle tre former for militær jihad l I form 1 og 2 har dette skjedd ved siden av militær aksjoner motstanderens uniformerte voldsapparat l Form 3 har hatt terrorhandlinger som primær aksjonsform

Da’wa: å invitere til Gud

Islamismen som indremisjon Mål: å vekke vanemuslimer til aktivt liv i pakt med religionens bud Hasan al-Banna: gjennom å omvende individene endrer vi samfunnet

Islamismen som indremisjon l Forkynnelse l Sosialt arbeid l Økonomisk aktivitet l Politisk arbeid ”Å leve som eksempler etter Profetens forbilde”

Islamismen som indremisjon Al-amr bil-ma’ruf wal-nahy ’an al-munkar Å påby det gode og forby det onde Islamistene som moralens voktere, ulike tolkninger: mot miniskjørt og alkohol vs. arbeid for politisk og sosial reform

”Forkynnere, ikke dommere” Hasan al-Hudaybi, 1969: Du’a la quda Forsvar for en moderat linje mot den gryende jihadi-tendensen Det muslimske brorskaps kritiske respons på Sayyid Qutb, Ma’alim fil-tariq, 1964 (på norsk: Milepæler, 2004)

Typologi: forfedre, brødre og stridende salafiyya, ikhwan, mujahidun

Forholdet til modernitet Ikhwan- tendens mot salafi-tendens Det muslimske brorskap (al-ikhwan al-muslimun): Ektefødt barn av islamsk modernisme (Afghani/Abduh), opptatt av sosial, økonomisk og politisk utvikling Salafiyya-grupper: Knyttet til førmoderne, til dels antimoderne, reformtenkning (som Muhammad ibn Abd al-Wahhab) Primært opptatt av å fordømme ethvert avvik fra det som ses som sann islamsk praksis fra Profetens tid. Sterkt sosialt konservative.

Det vanskelige salafi-begrepet Al-salaf al-salih, de fromme forfedrene (Profetens og de to påfølgende generasjoner): felles ideell referanse for Ikhwan og Salafiyya Afghani og Abduh ble i sin samtid omtalt som Salafiyya de brukte al-salaf til å kritisere det de så som en forsteinet og utdatert fortolkning av religionen Dagens Salafiyya har helt andre røtter og tar i stor grad avstand fra Afghani og Abduh

Ulike syn på politisk makt l l Saudi-Arabia som salafi-stat: sultanen styrer ulama legitimerer Shaykh Abd al-Aziz Al al-Shaykh Mufti av Saudi-Arabia Det muslimske brorskap: folket er kilden til politisk makt islamsk styre må være parlamentarisk demokrati Muhammad Mahdi Akif Leder for Det muslimske brorskap, Egypt

Et komplekst landskap l To distinkte tendenser i innbyrdes konflikt l Samtidig i dagens virkelighet: Kryssende innflytelse og skiftende allianser Eksempel: MBs allianse med Saudi. Arabia på 1960 - og 1970 -tallet

Våpen eller stemmeseddel? Ulike strategier og metoder Jihadi- tendens vs. legalistisk tendens Sayyid Qutb: det nye Jahiliyya og opprørsjihad mot frafalne herskere Qutbister mot Ikhwan: Shukri Mustafa og Jama’at al-muslimin Abd al-Salam Faraj: Al-farida al-gha’iba (militær) jihad som islams glemte sjette søyle Det muslimske brorskap: avstand fra voldsbruk i arbeidet for et islamsk samfunn

Islamister og terror Moderate islamister fordømmer stort sett terrorhandlinger. Unntak: betydelig grad av støtte til Hamas’ aksjoner, også når disse har rammet sivile innen Israels pre-67 grenser. Yusuf al-Qaradawi, fatwa juli 2003: Godkjenner martyroperasjoner i Israel ”Israel er en militærstat - alle er soldater”

Hvilken vei tok islamismen fra 70 -tallet av?

AL-NAHDA Afghani og Abduh Rashid Rida ”Salafiyya” ISLAMISME Hasan al-Banna arabisk nasjonalisme Det muslimske brorskap Sayyid Qutb ”revolusjonær” jihadi-tendens al-gama’a al-islamiyyya Hasan al-Hudaybi Umar al-Tilmisani legalisme, ikke-vold Det muslimske brorskap Sekularister Lutfi al-Sayyid Abd al-Raziq

Hovedtyper i dag l Legalistisk ikhwani l Legalistisk salafi l Jihadi salafi

Viktige islamistiske bevegelser l MAROKKO AL-ADL WAL-IHSAN PJD Abd al-Salam Yasin Sa’d al-Din al-Uthmani l ALGERIE FIS HAMAS (MB) l TUNISIA AL-NAHDA l EGYPT MUSLIMSKE BRORSKAP (MB) Muhammad Mahdi Akif Abd al-Mun’im Abu al-Futuh l PALESTINA HAMAS (MB) ISLAMSK JIHAD l JORDAN ISLAMSK HANDLINGSFRONT (MB) Rached Ghannouchi Khalid Mish’al, Ismail Haniyya

Viktige islamistiske bevegelser l SYRIA MUSLIMSKE BRORSKAP l LIBANON HIZBULLAH Hasan Nasrallah l IRAK ISCI/SCIRI Al-Da’wa Sadr-gruppa Ayatollah Ali al-. Sistani Iraks islamske parti Al-Qa’ida Abd al-Aziz al-Hakim Nuri al-Maliki Muqtada al-Sadr Tariq al-Hashimi l JEMEN HIZB AL-ISLAH l TYRKIA AKP Recep Tayyip Erdogan l IRAN Konservative Reformister Mahmud Ahmadinezhad Mohammad Khatami Sa’id Hajjarian