Introduksjon til JOU 101 Svein Brurs Hgskulen i

Introduksjon til JOU 101 Svein Brurås Høgskulen i Volda

Målsetting for JOU 101: Studentane skal: �Tileigne seg ei grunnleggande forståing av journalistyrket, og innsikt i stoff- og nyheitsvurdering �Lære seg nyheitspresentasjon og –språk på eit grunnleggande nivå, og kome raskt i gang med øvingsoppgåver �Få innsikt i viktige sider ved kjeldearbeid i nyheitsjournalistikken, med særleg vekt på skriftlege kjelder og innsynsrett �Kjenne til og beherske det presseetiske regelverket.

Journalistikkens logiske arbeidsprosess: Idè Undersøkelse Presentasjon

Målsetting for JOU 101: Studentane skal: �Tileigne seg ei grunnleggande forståing av journalistyrket, og innsikt i stoff- og nyheitsvurdering �Lære seg nyheitspresentasjon og –språk på eit grunnleggande nivå, og kome raskt i gang med øvingsoppgåver �Få innsikt i viktige sider ved kjeldearbeid i nyheitsjournalistikken, med særleg vekt på skriftlege kjelder og innsynsrett �Kjenne til og beherske det presseetiske regelverket.

Pensum � Brurås, S. (2014): Etikk for journalister (4. utg. ). Bergen: Fagbokforlaget. (NB: Kap. 5 og 9 er ikke pensum dette semesteret. ) (260 s. ) � Brurås, S. (red. ) (2012): Nyhetsvurderinger. På innsiden i fem redaksjoner. Oslo: IJ-forlaget Cappelen Damm. (254 s. ) � Handgaard, Brunjulf; Anne Hege Simonsen og Steensen (2013): Journalistikk: En innføring. Oslo: Gyldendal Akademisk. (280 s. ) � Øy, Nils E. (2013): Medierett for journalister. Oslo: Cappelen Damm IJforlaget. (435 s. ) � Hjelpemidler: � Kofoed, Ståle de Lange (2014): Praktisk håndbok i digital historiefortelling. Oslo: IJ-forlaget Cappelen Damm Akademisk. (Finnes både i trykt versjon og som e-bok. ) � Nyttig lenke til Vær Varsom-plakaten og andre presseetiske dokumenter: http: //www. presse. no/Etisk-regelverk

Innleveringsoppgaver J 1: Nyhetstekst med grafikk Legges ut tirsdag 26. 08. Innlevering torsdag 04. 09. Gjennomgang mandag 08. 09. J 2: Intervju/referat (fra Forskningsdagene) Legges ut mandag 15. 09. Innlevering torsdag 25. 09. Gjennomgang fredag 03. 10. J 3 Reportasje Legges ut mandag 29. 09. Innlevering tirsdag 07. 10. Gjennomgang onsdag 22. 10. J 4 Kildeplan Legges ut tirsdag 07. 10. Innlevering tirsdag 14. 10. Gjennomgang torsdag 28. 10 J 5 Journaljakt (gruppeoppgave) Legges ut tirsdag 07. 10. Innlevering torsdag 30. 11. Gjennomgang onsdag 12. 11.

Eksamen �Mappeeksamen. �Av de fem obligatoriske innleveringsoppgavene - som alle må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen - skal to leveres i mappen. En uke før fristen for eksamensinnlevering får studentene vite hvilke to oppgaver som skal leveres til eksamen. �Det er anledning til å bearbeide tidligere innleverte oppgaver. Dersom det tidligere er satt en max-lengde på besvarelsen må denne overholdes. �I tillegg og som et tredje bidrag til mappen skal det leveres et refleksjonsnotat der studenten vurderer et praktisk journalistisk arbeid i lys av relevant pensumstoff. �Mappen vil få en samlet bokstavkarakter på en skala fra A til F, der E er siste ståkarakter.

Journalister vs informatører - Vi har jo egentlig samme mål, samme jobb, nemlig å få ut korrekt informasjon. - Nei. Vi har svært ulike og til dels motstridende roller. Informatøren om journalistene: - Dere jakter alltid på pussige vinklinger, aller helst negative, og dere prøver hele tide å lage konflikter. Vi derimot, vi prøver å få fram riktig, viktig og positiv informasjon. Journalisten om informatørene: - Men dere er jo kjøpt og betalt! Ansatt for å stille oppdragsgiver i best mulig lys! Vi derimot er uavhengige og kritiske. Men at vi vil ha fengende historier, det er jo riktig.

Journalistikkens logiske arbeidsprosess: Idè Undersøkelse Presentasjon

Fakta om journalistene (1) År Antall 1920 600 1960 1. 800 1970 3. 000 1980 4. 900 1990 5. 500 1995 7. 000 2000 8. 2005 9. 000 2008 9. 739 2010 9. 551 2012 9. 400 2014 9. 144 Medlemstall hentet fra NJs medlemsstatistikk. (Sist oppdatert 01. 2014. Kilde: journalisten. no)

Joacim Lund kommenterer: Hans-Wilhelm Steinfeld er på vei ut av journalistikken. På sitt eget ydmyke vis runder han av med å gi finger’n til samtlige av landets gjenværende journalister og antyde at når han forsvinner ut døren på Marienlyst, forsvinner den seriøse journalistikken samtidig. – De er altfor store i munnen (sic!), og de er historieløse. Det som het samfunnskritisk journalistikk, har i dag forfalt til en pekefinger- og sladrehank-journalistikk som primært kolporterer bygdesladder, sier han. (…) Når styrkeforholdet mellom journalistikken og kommunikasjonsbransjen forskyver seg, blir det stadig vanskeligere å skaffe nøytral informasjon. Da er det lett å se for seg at en presset journalist kan komme til å bukke dypt når han tar imot en velskrevet, redigert virkelighet fra en tidligere kollega som har byttet side. (…) Hadde Steinfeld fulgt med, ville han sett at rammevilkårene er dårligere, men at generasjonen som er på vei inn i journalistikken nå er minst like profesjonell som den som er på vei ut. Og langt mindre i kjeften!

Fakta om journalistene (2) Endret styrkeforhold: � Aktive journalister i 2009: 7. 992 � Aktive journalister i 2013: 7. 474 � Medlemmer i Norsk komm. forening 2009: 3. 307 � Medlemmer i Norsk komm. forening 2013: 4. 187 � 22 % av medlemmene i Norsk kommunikasjonsforening har journalistutdanning. � 40 % av staben hos Burson Marsteller har vært journalister * Kilde: Aftenposten 20. 08. 2014

Fakta om journalistene (3) �Ca. 40 prosent arbeider i Oslo. � 43, 4% kvinner (2012) �Sterkere kjønnsdeling på nett �Nettjournalister sitter foran pc-en �Journalister flest er unge �Fortsatt få med innvandrerbakgrunn

Fakta om journalistene (4): Politiske sympatier Rødt 4% SV 11 % Ap 30 % Sp 3% Venstre Kr. F Høyre 15 % 3% 24 % Fr. P 3% MGD 6% Andre 0% * Tall hentet fra ”Medieundersøkelsen 2013", gjennomført av Respons Analyse for Nordiske Mediedager 2013. * Antall spurte: 479 journalister, utvalgt fra NJs medlemsregister.

Noen trekk ved journalistrollen �Rolle: Regler og forventninger til adferd og opptreden for medlemmer av en gruppe. �Det finnes flere journalistroller. De har fellestrekk… � Uavhengig. Sannhetssøkende. Skal levere engasjerende fortellinger. Effektivitet og produksjonspress. Forpliktet på det presseetiske regelverket. �… men også ulikheter � Krigsreporteren i Midt-Østen / Feel-good-programlederen i Reiseradioen / Gravejournalisten i Brennpunkt / Matskribenten i Hjemmet / Videoreporteren på badestranda / Frontredigeren i Nettavisen / Den politiske kommentatoren Fotballreporteren.

Journalistrollen: Kunstner, håndverker eller industriarbeider? ”Journalistikk er verken ren frihet eller ren tvang. Jorunalistikk er kreativitet i en industrilignende setting. Yrkesrollen er myteomspunnet og mangslungen. Journalisten er beskrevet over hele skalaen fra kunstner og håndverker til industriarbeider. Journalisten unndrar seg klassifisering. (Martin Eide, i ”Nyhetens interesse” )

Journalistikkens funksjon og samfunnsoppgave �Informasjonsfunksjonen �Kommentarfunksjonen �Overvåkningsfunksjonen �Gruppekommunikasjonsfunksjonen �Veilede forbrukerne �Gi kulturell opplysning �Underholde

Men også: «Den gode historie»

Uavhengig – men prisgitt vilkårene Kilder Annonsører Redaktør Eiere Publikum Kolleger Journalisten Konkurrenter

Hva er journalistikk? � «Journalistikk er aktuell og sannferdig formidling av fakta og synspunkter, lettfattelig presentert av en uavhengig redaksjon eller journalist. » (sb) � «Journalistikk er en moderne institusjon som innhenter, bearbeider og formidler informasjon som gjør krav på å være sann, og som kan være demokratisk relevant. (Martin Eide)

Journalistikken endres �Finanskrise: Har vi råd til kvalitetsjournalistikk? �Hvordan finansiere nett-journalistikk? �Alle kan publisere �Publikum kan etterprøve journalistikken, har selv adgang til kildene � «Vi er alle journalister» - ? ? �Brukermedvirkning, brukergenerert innhold

Journalistikk i endring �Journalisten i det kommersielle markedet �Journalisten i de sosiale mediene �Journalisten i multidatasamfunnet �Journalisten i mangfoldsamfunnet