Introduksjon til DRI 3010 Systemutvikling offentlig styring og

  • Slides: 10
Download presentation
Introduksjon til DRI 3010 – Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum

Introduksjon til DRI 3010 – Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum

Kunnskapsmål for DRI 3010 Du skal ha: • kunnskap om hvorledes utvikling av IKT-systemer

Kunnskapsmål for DRI 3010 Du skal ha: • kunnskap om hvorledes utvikling av IKT-systemer styres, både overordnet og i det enkelte prosjekt. • kunnskaper om hvordan IKT anvendes i demokratiske prosesser, herunder om betydningen for ytringsfrihet. • kunnskaper om hvordan IKT anvendes for å forberede iverksettelse av politiske vedtak. • kunnskaper om hvordan IKT anvendes ved myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon. • kunnskaper om de viktigste reformspørsmål i statlig og kommunal forvaltning. • kunnskaper om årsaker til manglende samhandling mellom forvaltningsorganer, herunder om teknologiske, juridiske og organisatoriske aspekter ved samhandling.

Ferdighetsmål for DRI 3010 Du skal: • kunne identifisere styringsproblemer og mulige virkemidler knyttet

Ferdighetsmål for DRI 3010 Du skal: • kunne identifisere styringsproblemer og mulige virkemidler knyttet til aktuelle reformspørsmål i digital forvaltning. • ha god forståelse for systemutviklingsarbeider i offentlig sektor, herunder spørsmål om modeller, metoder, kryssende hensyn og faglig kompleksitet. • kunne vurdere hvordan IKT kan brukes for å stimulere til aktiv demokratisk deltakelse. • kunne identifisere og vurdere behov og muligheter for samhandling mellom forvaltningsorganer med hensyn på teknologiske, juridiske og organisatoriske aspekter.

Innbyggere, næringsliv, sivilt samfunn Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler

Innbyggere, næringsliv, sivilt samfunn Gir mandat ved valg og påvirker gjennom andre demokratiske kanaler Innretter seg eller klager og/eller ytrer seg politisk Myndighetsutøvelse Tjenesteproduksjon Digital forvaltning Gjennomfører lover og andre vedtak ved hjelp av forvaltningsapparatet Digitalt demokrati Lovvedtak mv. som etablerer plikter og gir rettigheter for det sivile samfunn Politikere Tar initiativ til nye lover og annen politikk, f. eks. forvaltningspolitikk Digital ledelse (egenforvaltning) Anmoder om iverksettelse av lover og annen politikk, f. eks. forvaltningspolitikk Utreder politikkalternativer i samarbeid med det sivile samfunn Forvaltningsorganer Iverksetter ved å lage infrastruktur, systemer, gi retningslinjer/prinsipper, saksbehandlingsrutiner, ansette, opplære mv.

Definisjoner av digital forvaltning "The use of ICT in public administration combined with organisation

Definisjoner av digital forvaltning "The use of ICT in public administration combined with organisation changes and new skills in order to improve public services and democratic processes and strengthen support to public policies. " “E-Government” refers to the use by government agencies of information technologies (…) that have the ability to transform relations with citizens, businesses, and other arms of government. These technologies can serve a variety of different ends: better delivery of government services to citizens, improved interactions with business and industry, citizen empowerment through access to information, or more efficient government management. The resulting benefits can be less corruption, increased transparency, greater convenience, revenue growth, and/or cost reductions. (Verdensbanken 2015)

Hva er digital forvaltning? • Ikke enhver bruk av digitale hjelpemidler gir «digital forvaltning»

Hva er digital forvaltning? • Ikke enhver bruk av digitale hjelpemidler gir «digital forvaltning» (da blir begrepet meningsløst) • Ikke nødvendig å trekke inn formål, men villet endring er alltid relevant: Digital forvaltning har alltid som effekt at forvaltningens oppgaveløsning blir endret • Endringer som direkte berører borgernes rettsstilling, har spesiell interesse • Beslutningstakerne vil mene at endringene er positive, men i) dette kan det være uenighet om, og ii) en har uansett ikke kontroll med alle virkninger av endringer

Elektronisk forvaltning forutsetter tre parallelle utviklings/endringsprosesser IKTutvikling Digital forvaltning Regelverksutvikling Organisasjonsutvikling Skal beslutningstakerne oppnå

Elektronisk forvaltning forutsetter tre parallelle utviklings/endringsprosesser IKTutvikling Digital forvaltning Regelverksutvikling Organisasjonsutvikling Skal beslutningstakerne oppnå de positive målsettingene de har satt seg, må disse endringsprosessene styres Hva kan vi styre? • Styring av prosessen (systemutvikling, lovgivningsprosessen mv. ) • Styring av resultatet (stille krav til hvorledes IKT-systemer skal være) • Styring av bruken (av systemene, av lovgivning)

Hvordan styre digital forvaltning? For (bl. a. ) å oppnå: • • • Lover

Hvordan styre digital forvaltning? For (bl. a. ) å oppnå: • • • Lover – Forskrifter Instrukser/retningslinjer Budsjettpolitikk Organisering mv Digitaliseringsrundskrivet Prosjektveiviseren Felleskomponenter Forvaltningsstandarder Arkitekturprinsipper Tjenesteorientering Interoperabilitet Tilgjengelighet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Husk det er trinnhøydeforskjeller i virkemiddelbruken: Lov og forskrift går foran! Effektiv forvaltning Gode, raske og tilgjengelige tjenester Rettssikker forvaltning Personopplysningsvern Informasjonssikkerhet Offentlighet/åpenhet

Jus som ramme Jus som innhold Autentiske rettskilder Rettslige beslutningssystemer Rettskilder transformert til programkode

Jus som ramme Jus som innhold Autentiske rettskilder Rettslige beslutningssystemer Rettskilder transformert til programkode manuelt Rettskildesystemer Jus som ramme: ¤ Primært generell lovgivning, f. eks. personopplysningsloven, forvaltningsloven, offentleglova mv. Er typiske lover som styrer teknologi (krav til system og til bruk) Jus som innhold: ¤ Primært særlovgivning, dvs. lovgivning som bestemmer innholdet i den enkelte forvaltningsordning ¤ Inneholder bl. a. begreper som betegner saksforhold. Er begrepene definerte slik at de kan brukes felles med andre forvaltningsorganer og inn hentes maskinelt? (jf. semantisk interoperabilitet)

Noen dilemmaer i den rettslig styringen • Nasjonal – europeisk – global lovgivning –

Noen dilemmaer i den rettslig styringen • Nasjonal – europeisk – global lovgivning – Når gir nasjonal lovgivning effektiv styring i en verden knyttet sammen med internett? – Er regulering på europeisk nivå det mest effektive styringsnivået for statene i EU/EØS? – Kan en tenke seg globale regler? (jf. «private» regler innen styringen av internett, for bruk av sosiale medier mv. Binder også statene/forvaltningen. ) • Generell lov – særlov – I hvilken grad bør vi regulere forvaltningen i generell lov (f. eks. forvaltningsloven) og i hvilken grad bør vi regulere i særlovgivningen (folketrygdloven, studiefinansieringsloven, tolloven mv. )? • Teknologiuavhengig – teknologispesifikk lov – Bør vi stille krav til funksjonene og egenskapene til teknologien, eller skal vi angi hvilke spesifikasjoner teknologien skal ha? • Konkrete eller abstrakte regler? – Abstrakte og teknologiuavhengige regler kan vare i en evighet uten endring (er det lovgiver eller rettsanvendere/forvaltning/domstoler som skal angi konkret regelinnhold? ) • Utvikling – resultat – bruk – Stille krav på alle nivåer? Jo tidligere i prosessen jo bedre? (heller krav til utvikling/resultat enn bruk? ) • Hindring – tilrettelegging – Hva skal gis mest vekt: hvordan teknologien skal være eller hvordan den ikke skal være?