Introduksjon til Arbeidslivslring Fra skolelrdom til yrkesutvelse Tool
Introduksjon til Arbeidslivslæring Fra skolelærdom til yrkesutøvelse Tool 1100 forelesning 3/10 -07 Annett Hillestad annett. hillestad@ped. uio. no
Plan forelesningen • • Konteksten - ”The new work order” Noen sentrale problemområder I. III. IV. V. • • Mismatch mellom teoretisk basert kunnskap og praksiskunnskap Mismach mellom utdanningsinstitusjonenes læreplaner og organisasjoners (bedrifters) behov Hvordan møte fremtides behov for kompetanse (mismatch mellom organisasjoners kunnskapsbehov nå, og i fremtiden) Hvordan skjer læring i arbeidslivet (Individuelt, kollektivt eller på organsisasjonsnivå? Formelt eller uformelt) Betydningen av organisasjonens strukturer for læring og læringsforløp Kort leseveiledning til Schön Kilder
The new work order - en ny type konkurransesituasjon • Den optimistiske versjonen: jobberikelse, fleksibilitet, human kapital - arbeiderne eier produksjonskapitalen, ”kunnskap er det nye gullet” • Den pessimistiske versjonen: mer angst pga løsese tilknytning til arbeidslivet, dårligere vilkår, karrierestigene kollapser, nedbemanning, arbeidet blir mer kjedelig og anstrengende, risiko flyttes fra arbeidsgiver til arbeidstaker, individets behov ikke alltid sammenfallende med organisasjonens = dyp kynisme fra begge parter • Gir stort fokus på kompetanseutvikling og læring
Noen sentrale problemfelt • Mismatch mellom teoretisk basert kunnskap og praksiskunnskap • Mismach mellom utdanningsinstitusjonenes læreplaner og organisasjoners (bedrifters) behov • Mismatch mellom organisasjoners kunnskapsbehov nå, og i fremtiden - hvordan møte fremtides behov for kompetanse
Noen sentrale problemfelt (forts) Hvordan skjer læring i arbeidslivet • Individuelt - Tilegnelsesmetaforen • Kollektivt - Deltakermetaforen • Organisasjonsnivå - Den lærende organisasjon • Formelt eller uformelt
En modell - ulikheter mellom formell læring og læring i organisasjoner Skolelæring Læring i arbeid Fokus Grunnleggende ferdigheter Læringen innebygget i arbeidets aktiviteter Ulemper Dekontekstualisert Viktige begreper kan forbli ukjente Problemer Gitt Konstrueres Nye områder Defineres av læreplan Oppstår tilfeldig Struktur Pedagogisk eller ”logisk” Arbeidet Roller Ekspert-novise modeller Gjensidig læring Lærer/instruktør Legger ut om temaet Deltar i arbeidet Modus Absorbere kunnskap Konstruere kunnskap
Noen sentrale problemfelt (forts) Betydningen av organisasjonens strukturer for læring og utviklingsforløp - noen eksempler • Ulike utviklingsmuligheter basert på plassering og rang i organisasjonen • Ulik tilgang på informasjon om organisasjonen og prosjektene • Ulike muligheter til å delta i utviklende situasjoner • Nettverk og uformelle relasjoner kan være viktigere enn uttalte kompetansehevingsstrategier og program
Kort leseveiledning til Reflection-in-action (D. Schön) · En måte å forstå hvordan (profesjonell) kompetanse utspiller seg i yrkesutøvelse. Nyttig i et arbeidsliv der problemene ikke er gitt, men må løses kreativt fra gang til gang - jmf “den nye økonomien”, “det nye arbeidsliv”, og “kunnskapsssamfunnet” · Kunnskapssyn gir føringer for læringssyn og læringsstrategier. Det er når man har en klar ide om hva man vil oppnå med læringen at man kan utforme et læringsopplegg. Schöns teori kan brukes på flere områder. · Kap 3 gir et eksempel, og kap 5 tydeliggjør strukturen i begrepet “reflection-in-action” · Schöns teori står i motsetning til andre kunnskapssyn. Et perspektiv.
Forelesning 31/10 • Overskrift ”Teknologi og kompetanse”
Kilder • • • Filstad, C. og Blåka: Learning in organizations, 2007. Cappelen. Kapittel 1: From formal education to learning in organizations. Greenbaum, Joan : Windows on the workplace – technology, jobs, and the organization of office work. 2 nd edition, 2004. Monthly Review Press. Schön, Donald A: The Reflective Practitioner. How professionals think in action, 1983. Basic Book. Kapittel 3: Design as a Reflective Conversation with the Situation og kapittel 5: The Structure of Reflection-in-Action.
- Slides: 10