Interkommunalt samarbeid Sigrid Stokstad Kommunalrett veiledning vr 2016
Interkommunalt samarbeid Sigrid Stokstad Kommunalrett veiledning vår 2016
Omfang • En kartlegging foretatt i 2012 viser at det er omlag 850 formelt organiserte interkommunale samarbeid i Norge. • Tilsvarer om lag 10 prosent av kommunenes driftsutgifter. • Om lag 200 vertskommunesamarbeid, 200 § 27 -samarbeid, 200 interkommunale AS og 250 IKS, 2 samkommuner.
Hva skjer? • Kommuneproposisjonen 2016: Utredning av lovhjemmel for pålegg om interkommunalt samarbeid • Samkommuneordningen er foreslått opphevet, er til behandling i stortingskomiteen • Interkommunalt samarbeid og forholdet til EØS-retten er til vurdering i KMD
Oversikt over samarbeidsformer • Kommuneloven – vertskommunesamarbeid (administrativt eller under ledelse av en felles folkevalgt nemnd) – Samkommuner – § 27 -samarbeid, alle regulert i kommuneloven • Lov om interkommunale selskaper – interkommunale selskaper (IKS) • Aksjeloven – Aksjeselskap • kjøp av tjenester fra en annen kommune
Problemstillinger • Etablering – Eget rettssubjekt? – Samarbeid mellom enheter på samme forvaltningsnivå (mellom kommuner/mellom fylkeskommuner) eller på tvers av nivåer? – Frivillig eller pålagt samarbeid? • Oppgaver og myndighet – Samarbeid om lovpålagte oppgaver? – Samarbeid om frivillige oppgaver? • Styring og organisering • Økonomisk ansvar • Oppløsning og uttreden
Vertskommunesamarbeid Kommuneloven kap. 5 A fra 2007 • Typisk: Barnevern, jord- og skogbruksforvaltning, skatt/kemner • To typer: Administrativ og med felles folkevalgt nemnd. • Ikke eget rettssubjekt. • Samarbeidsavtale vedtas av kommunestyret selv. – Plikt til å orientere fylkesmannen om etablering av samarbeidet. • Kan delegere lovpålagte oppgaver og myndighetsutøvelse til en vertskommune. • Kan delegere frivillige oppgaver til vertskommunen.
Vertskommune II • Hvis felles folkevalgt nemnd: Kan få delegert myndighet også i saker med prinsipiell betydning • Tenkt benyttet til avgrenset mengde tjenesteområder. • Felles folkevalgt nemnd: Hver av deltakerne skal ha to eller flere representanter i nemnda. • Administrativt vertskommunesamarbeid: Ikke noe felles styringsorgan. • Vertskommunen har en sentral rolle i begge typer samarbeid: – Arbeidsgiver, utfører lovpålagte oppgaver og utøver beslutningsmyndighet. • Ansvaret ligger fortsatt igjen hos kommunen som har delegert. Kan instruere i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere. Egen regulering av omgjøringsadgang.
Samkommune Kommuneloven kap. 5 B fra 2012 Foreslått opphevet, er til behandling i stortingskomiteen. • Eget rettssubjekt • To eller flere kommuner/fylkeskommuner, ikke på tvers av forvaltningsnivå • En kommune kan bare delta i én samkommune • Vedtas med alminnelig flertall av kommunestyret selv • Skriftlig samarbeidsavtale om hvilke oppgaver og hvilken myndighet som overføres skal vedtas av kommunestyret selv • Enhver oppgave eller avgjørelsesmyndighet som ikke i lov er lagt til kommunestyret selv eller til andre kommunale organer kan overføres. • Må være identisk for alle deltakerkommunene. • Overføring, ikke delegasjon. Samkommunen overtar det rettslige ansvaret for oppgaver og myndighetsutøving. Kan ikke instrueres av deltakerne.
Samkommune II • Samkommunestyret er øverste organ. Skal bestå av minst tre representanter m/vara fra hver deltakerkommune. Velges av og blant kommunestyrets medlemmer. • Samkommunestyret velger selv blant sine medlemmer leder og nestleder. Samkommunestyret selv må ansette administrativ leder, men kan avtales at stillingen skal gå på omgang mellom administrasjonssjefene i deltaker kommunene. • Samkommunestyret kan opprette faste utvalg, kommunestyrekomiteer, komiteer og styrer, men ikke formannskap og kommunedelsutvalg. • Ordførere og administrasjonssjefer har møte- og talerett i samkommunens organer.
Samkommune III • Deltakerne hefter ubegrenset for en andel av samkommunens forpliktelser. Til sammen skal andelene utgjøre samkommunens samlede forpliktelser. • Samkommunens kreditorer må først gjøre krav gjeldende mot samkommunen. • Oppsigelse: Skriftlig varsel til samkommunen og øvrige deltakerkommuner. Som hovedregel ett års oppsigelsestid. Departementet kan pålegge fortsatt samarbeid for en bestemt periode. • Samkommunen kan oppløses dersom deltakerkommunene er enige. Vedtak om oppløsning
§ 27 -samarbeid Fra 1921 • Typisk: Regionråd, sekratriatsfunksjonen for kontrollutvalg, PPtjenesten, legevakt/AMK-sentraler, friluftsråd • Opprettes eget styre til løsning av felles oppgaver. • Om det er eget rettssubjekt beror på konkret vurdering. • Kan inngås på tvers av forvaltningsnivåer. • Vedtak av kommunestyret selv. • Kongen kan gi pålegg. (Benyttes ikke. ) • «Felles oppgaver» Typisk samarbeid om driftsoppgaver. • Vedtektene må angi «området for styrets virksomhet» . • Om lovbestemte oppgaver kan overføres, beror på tolkning av det enkelte lovgrunnlag.
§ 27 -samarbeid II • Fri adgang til å legge frivillige oppgaver og interne administrative støttetjenester til § 27 -samarbeid. • Begrenset delegasjonsadgang: kan delegere myndighet til å treffe «avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering» . • Delegasjonsadgangen omfatter normalt ikke myndighet til å treffe enkeltvedtak eller å gi forskrifter på saksområder kommunene er tillagt ved lov, men særlov kan åpne for delegasjon. • Kommunestyret har ikke instruksjonsrett overfor styret. • Eget styre er øverste organ. Alle deltakerne må være representert. Ikke adgang til å legge styrefunksjonen til en mindre gruppe av deltakere eller til en kommune på vegne av de øvrige. • Styret kan ha underordnede organer.
§ 27 -samarbeid III • Hvis ikke eget rettssubjekt: Hver deltaker hefter for sin andel. • Hvis eget rettssubjekt: Vedtektene skal inneholde bestemmelser om hvorvidt styret kan ta opp lån eller påta deltakerne økonomiske forpliktelser på annen måte. Dersom slik adgang: deltakerne har pro rata ansvar seg i mellom og solidarisk ansvar i forhold til kreditorene. • Oppløsning skal reguleres i vedtektene. Minimumsrettigheter i § 27 nr. 3 første ledd. • Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette. (brukes ikke)
Interkommunale selskaper fra 2000 • Typisk: Revisjon, brannvern, renovasjon, vann og avløp, havnevirksomhet og museum/kirker • Egen lov • Selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. • Skriftlig selskapsavtale, minstekrav til innhold. • Kommunal virksomhet av forretningsmessig karakter, ikke lovregulerte oppgaver. • Ikke tilpasset offentlig myndighetsutøvelse, forvaltningsvirksomhet i snever forstand eller sentrale samfunnsoppgaver av stor velferdsmessig betydning. • Om lovbestemte oppgaver kan overføres, beror på tolkning av det enkelte lovgrunnlag.
Interkommunale selskaper II • Delegasjonsadgangen omfatter normalt ikke myndighet til å treffe enkeltvedtak eller å gi forskrifter på saksområder kommunene er tillagt ved lov, men særlov kan åpne for delegasjon. • Interkommunale selskaper har fullmakter i kraft av at selskapet er etablert og formålet for selskapet er angitt. – Forholdsvis stor grad av økonomisk og forretningsmessig selvstendighet i forhold til deltakerne, herunder egen formue. • Deltakerne har ikke direkte økonomisk ansvar for selskapets gjeld, ansvaret er begrenset til innskuddet som er gjort i selskapet. • En deltaker kan med ett års skriftlig varsel si opp deltakerforholdet og kreve seg utløst/andre frister i selskapsavtalen. • Departementet kan gi pålegg om fortsettelse.
- Slides: 15