INNLEGGKOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinatorUSN Frstelektor Karin Berntsensept2019 LRING LRINGSMILJ Kompetansehevingsprogram for
INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
LÆRING –LÆRINGSMILJØ – Kompetansehevingsprogram for Programkoordinatorer USN 2019 -2020 Karin Berntsen – Programkoordinator – BA-sykepleie, Porsgrunn Førstelektor INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Fra Kompetansehevingsprogrammet - PK har kunnskap om utvikling av et godt læringsmiljø på person- og systemnivå for studentene i studieprogrammet. 2019 1. Teorier om læring og læringsmiljø a. Person– relasjons- og systemnivå b. Redskaper for arbeid med læringsmiljø Studiemestring (tilrettelegging / frafall) SHOT undersøkelsen / Studiebarometeret Håndtering av studentutfordringer (rus, trakassering, konflikt, mobbing) 1. Etablering og utvikling av møteplasser (klassens time, tillitsvalgtmøter, midtveisvurderinger) 1. Perspektiver på internasjonalisering i høyere utdanning PK bearbeider og utvikler gode relasjoner mellom studenter, fagmiljø og administrasjon. PK behersker faglige vurderinger av internasjonalisering. INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
DISPOSISJON - OPPLEGG Kl. 11. 20 -12. 00 Læring og læringsmiljø - uformell forelesning - KL. 12. 45 – 13. 50 Intro – SA+K Gruppearbeid; 1. Snakk om erfaringer med læringsmiljø i eget utdanningsprogram 2. Lag en presentasjon om hvordan lykkes med design av læringsmiljøet i et studieprogram Oppsummeringer i plenum – SA+K Kl. 13. 50 -14. 00 INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
DISPOSISJON - INNHOLD • Innledning – rammer – forståelse – egen forskning • Læring – generelt – grunnlag for læringsmiljøvurderinger – Ulike former for læring – læringsteorier og læringssyn – Ulike læringsområder; K+F+GK – Taksonomier i læring – Didaktisk relasjonsmodell • Læringsmiljø – Definisjoner – Kategorier – Instrumenter – egen forskning – Læringsarenaer – Redskaper INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
LÆRING INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
INNLÆRINGSFORMER I læringsteori benevnes ulike innlæringsformer; Kummulativ innlæring - kunnskap som brukes i en gitt situasjon Assimilativ innlæring - tilpasser og innarbeider ny kunnskap i etablerte strukturer Akkomodativ innlæring - tidligere innlæring oppheves, ny kunnskap kan fritt brukes i nye sammenhenger Hvordan kan dette være virksomt INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
KOGNITIV LÆRINGSTEORI (1) …. informasjonsbehandlingsmodell, som viser hvordan • ekstern og intern kunnskapsstimulering går over til korttidspersepsjon og glemsel og • hvordan oppmerksomhet er viktig for korttidshukommelse og hva som glemmes, samt • hvordan arbeidshukommelse har forbindelse til ekstern respons og • hvordan koding er vesentlig for langtidshukommelse, som igjen er stedet hvor kunnskap hentes for bruk i arbeidshukommelsen INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
SOSIAL LÆRINGSTEORI - vesentlige elementer i forhold til læring i profesjonsutdanninger. Utgangspunktet for sosial læringsteori er at vi kan lære av å observere andre, vi kan lære uten selv å gjøre alle erfaringene. Fokus for sosial læringsteori er hva som danner grunnlaget for våre kognitive prosesser hvordan lære av egne erfaringer hvordan lære ved å observere andre INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
SOSIAL LÆRINGSTEORI (2) Relatert til læring i profesjonsutdanninger og hvordan sosial læringsteori vektlegger å observere andre som viktige variabler i læringsprosessen, er det vesentlig å fokusere i hvilken grad • modeller • rollefigurer - finnes som læringsmiljøfaktorer i skole og evt. i klinikk. INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
SOSIOKULTURELT LÆRINGSSYN Et sosiokulturelt læringssyn bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis (Vygotskijs) • vektlegger betydningen av sosiale rammer rundt våre handlinger. • handlinger og kunnskaper relateres til sammenhenger og virksomheter • bruk av medierende artefakter og kommunikasjonen mellom mennesker • fysiske og intellektuelle redskaper medierer virkeligheten for mennesker i konkrete virksomheter – mediere = fortolke verden gjennom redskap som er forankret i forskjellige sosiale praksiser Menneskets tenkning kan ikke studeres alene, men må forstås i forhold til den sosiale virksomhet det er en del av (Säljö 2001) og læring vil da skje • gjennom deltakelse i sosial praksis og • kan forstås som tilegnelse av institusjonelle begreper og kommunikative spilleregler. Individet må tilpasse seg ulike typer sosiale språk som eksisterer i institusjonene (Lave og Wenger 1991, Wertsch 1998). Også innenfor utdanningsinstitusjoner vil slike spilleregler eksistere. Funksjonell deltakelse handler derfor om hvordan individers tenkning samordner seg med institusjonelle begreper. INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
FAGSTOFF DIDAKTISK TREKANT - forhold som påvirker undervisning og veiledning og læringsmiljøfokus LÆRER INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019 STUDENT
LÆRINGSOMRÅDER • KUNNSKAPER • FERDIGHETER • GENERELL KOMPETANSE JFR. KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
LÆRINGSNIVÅER - TAKSONOMI- ET EKSEMPEL INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
KUNNSKAP – KOGNISJON - INTELEKT INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
FERDIGHETER INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
HOLDNINGER INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
- Det betyr da at • Kunnskapstyper & • Læringsnivå Danner grunnlaget for hvilke læringsaktiviteter studentene må/bør arbeide med og som klinikk og skole må legge til rette for INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Didaktisk Relasjonsmodell – et hjelpemiddel i tilrettelegging for læring…. INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Didaktisk Relasjonsmodell (2) • Didaktisk Relasjonsmodell (Bjørndal & Lieberg 1978, Hiim & Hippe, 2007). Denne modellen er relevant å bruke også når du skal lage små og store undervisningsopplegg; til enkeltpersoner eller til grupper. Modellen er skissert på mange måter; her er ett eksempel; Modellen viser • 1) hvilke faktorer eller områder det er nødvendig å innlemme i planlegging av undervisningsplaner – undervisningsopplegg og • 2) hvordan disse faktorene reagerer/påvirker hverandre, slik at endring i en faktor, vil påvirke innholdet i de andre faktorer. Didaktisk Relasjonsmodell blir brukt til mange ulike pedagogiske opplegg i både grunnutdanning, videregående utdanning og høyere utdanning i Norge INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Vår visjon: Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
LÆRINGSMILJØ Definisjoner Kategorier Instrumenter – egen forskning Læringsarenaer Redskaper INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Læringsmiljø - definisjoner Læringsmiljø er å forstå innenfor en pedagogisk forståelse, som betingelser i miljø i forhold til studenters læring. Flere kilder viser også hvordan læringsmiljø blir forstått innenfor en organisasjonsteoretisk sammenheng (Stensaker 1998 – stor undersøkelse i høyere utdanning). Videre kan læringsmiljø forstås isolert i forhold til læringsmiljø i klinikk og isolert i forhold til læringsmiljø i skole. Læringsmiljøbegrepet er brukt omfattende og vidt i mange studier. Studiene er knyttet til læringsmiljø i skole og læringsmiljø i klinikk. Det er få studier som ekspliserer definisjon av læringsmiljø, de fleste gjør det implisitt og innforstått. INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
LÆRINGSMILJØ –arbeid Forlengsutvikling MN-instituttet, Ui. O, Mørken et al, 2015 Situasjon; forbedre utdanningen; - hver og en ser på eget bidrag for å videreutvikle nettopp dette; mitt emne – min forelesning – boka mi i undervisningen – hvordan jeg driver studieveiledning – hvilke metoder jeg skal bruke i mitt emne mmmm - LOKAL OPTIMALISERING - VIKTIG – HVA DA MED - SAMSPILLET MELLOM DE ULIKE ENKELTELEMENTENE I ET PROGRAM – SOM SKAL SKAPE HELHETEN I FAGET – PROFESJONEN INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
LÆRINGSMILJØ –arbeid Baklengsutvikling MN-ved Ui. O, Mørken et al, 2015 INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Modell for arbeid med læringsmiljø - utgangspunkt i Maslows behovshierarki & C. Rogers «klientsentrert terapi» MN-ved Ui. O, Mørken et al, 2015 INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
PERSON LÆRINGSMILJØTRIANGEL - CUCEI RELASJON INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019 SYSTEM
Læringsmiljø – faktorer – tre dimensjoner Relationship dimensions (involvement) - which identify the nature and intensity of personal relationships within the environment and assess the extent to which people are involved in the environment and support and help each other Personal development dimensions (student cohesiveness)- which assess personal growth and self-enhancement System maintenance and system change dimensions (innovation) which involve the extent to which the environment is orderly, clear in expectations, able to maintain control and responsive to change (Moos, 1975, Fisher & Parkinson, side 232) INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Nær og tilgjengelig PERSON-NIVÅ INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Nyskapende og ærgjerrig RELASJONSNIVÅ INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Relevant og tydelig - SYSTEMNIVÅ INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Forskning INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
EKSEMPLER Egne Forskningsstudier og Prosjekt INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
LÆRINGSMILJØTRIANGEL - CLEI – KLINISK LÆRINGSMILJØ SYKEPLEIE - et eksempel fra egen forskning PERSON RELASJON INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019 SYSTEM
SUBKATEGORIER FRA «CUCEI» (Moos) TIL «CLEI» (Chan) - ET LÆRINGSMILJØ PREGET AV *personorientering *involvering *studentsamhørighet *struktur RELASJON *innovation *individualsering CHAN, DS et al. , 2001, 2002, 2005 INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019 PERSON SYSTEM
Klinisk Læringsmiljø - definisjoner Beskrivelser og utvikling av læringsmiljø i profesjonsutdanninger kan gi nyttige bidrag til optimering av studenters læring. Utvikling av læringsmiljø vil bidra til økt fokus på læringens betydning i det kliniske felt- både på personnivå og systemnivå og skape verdifulle bidrag til de intensiverte krav og forventninger om livslang læring til dagens og morgendagens yrkesutøvere Læring skjer i liten grad i en stimulus respons kjede, men er et resultat av flere påvirkende faktorer i åpent sirkulært system. INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Clinical Learning Environment – CLEI 42 items representerer 6 SUB-kategorier personorientert • dvs. muligheter for den enkelte student til å samhandle med lærer / sykepleier, samt det å være opptatt av studentenes velvære involverende • dvs. muligheter for studenter til å delta aktivt og få anerkjennelse i faglige diskusjoner (Chan, 2001); studentsamhørighet • dvs. at studenter stimuleres til å bli kjent med hverandre, hjelpe hverandre og delta i hverandres læringsprosesser INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Clinical Learning Environment - CLEI strukturert • dvs. at oppgaver og aktiviteter i avdelingen er avklarte og vel organisert innovativt • dvs. at man gjør seg bruk av nye og ulike former for undervisnings - og læringsaktiviteter individualisert • dvs. at studenter behandles individuelt og gis muligheter for å ta selvstendige avgjørelser utfra egen kompetanse INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Egne studier & prosjekter • Studie 1 – Sykepleiestudenter – 1. studieår - Sykehjem - 74 studenter – skole i en liten by i Norge Berntsen, K. , & Bjørk, IT. , (2010), Nursing Students’ Perceptions of the Clinical Learning Environment in Nursing Homes, Journal of Nursing Education, Volum 49, No 1 • Studie 2 – Sykepleiestudenter – 1. og 3. studieår – Sykehjem – 499 studenter – skole i en stor by i Norge Berntsen, K. , et al, (2017), Nursing Students’ Clinical Learning Environment in Norwegian Nursing Homes; Lack of Innovative Teaching and Learning Strategies, Open Journal of Nursing, 7, 949 -961 • Studie 3 – Sykepleierstudenter –I Praksisstudier I spesialisthelsetjenesten – Intervensjonsstudie I prosjektetet Kombinerte stillinger – USN-STHF – Datainnsamling ferdigstilt koding og analyse av data via statiske data SPSS…… INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
LEONARDO WORKPLACE TRAINING IN HEALTHCARE Berntsen et al. , 2016 INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
Klinisk læringsmiljø - forskningsresultater Egen studie – se artikkel; The possible range of scores in the CLEI Actual form was 42 to 210. True scores in the present sample varied between 75 and 184 (mean = 141. 59, SD = 22. 16) The mean score was the highest on the Personalization subscale and was the lowest on the Innovation subscale. Standard deviation on the subscales Personalization and Involvement revealed highest student consensus on these aspects of the learning environment. INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
STUDIE I TOTAL AND SUBSCALE SCORES ON CLEI AMONG ALL STUDENTS (N=74) TABLE 1 Total and subscale scores on CLEI among all students (N=74) Subcales measuring specific aspects of the learning environment Subscale Overall Total satisfaction scale (42 -210) Personal- Involve- Individual Task ization ment - orientatio vation Inno- Satisfaction (7 -35) ization n (7 -35) Mean 141. 59 26. 28 25. 99 23. 68 21. 70 19. 36 24. 58 St. dev 22. 16 3. 97 3. 46 4. 24 4. 52 5. 45 6. 01 Range 109 20 18 21 23 20 27 Min. 75 14 17 10 9 9 8 Max. 184 34 35 31 32 29 INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019 35
STUDIE II WHAT ARE NURSING STUDENTS’ PERCEPTIONS OF THE CLINICAL LEARNING ENVIRONMENT IN NURSING HOMES Table 1 1 Total Scores on Clinical Learning Environment Inventory Total All students N=497499 Mean scores Subscales Measuring Specific Aspects of the Learning Environment Scalea Personalization b Involvement Individualization 151. 1 26. 9 26. 7 24. 3 b b Task Orientationb 25. 6 INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019 Satisfactionb Innovation Subscale 20. 4 27. 1 b
STUDIE II ARE THERE SIGNIFICANT DIFFERENCES IN PERCEPTIONS OF THE CLINICAL LEARNING ENVIRONMENT BETWEEN FIRST AND THIRD YEAR STUDENTS Table 2 Total and Subscale Scores on Clinical Learning Environment Inventory Total Scalea All students N=497 -499 1 st year students N=317 -319 3 rd year students N=180 Subscales Measuring Specific Aspects of the Learning Environment Personalizationb Involvementb Individualizationb Task Orientationb Satisfactionb Innovationb Subscale 151. 1 26. 9 26. 7 24. 3 25. 6 20. 4 27. 1 153. 5 27. 4 26. 8 24. 7 25. 8 20, 8 27. 8 146. 9 26. 0 26. 6 23. 5 25. 2 19. 8 25. 8 INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
BACKGROUND VARIABLES – SIGNIFICANT DIFFERENCES ON SUBSCALES STUDIE II Table 3 Backgroundsvariables Satisfaction Total scales Studentinvolvement B P B P 3. 205 . 106 . 762 . 154 1. 037 . 002 -3. 179 . 170 -. 469 . 453 -. 958 . 016 Age - Dummymid (25 -29) -5. 343 . 043 -1. 709 . 017 -. 178 . 692 Age - Dummyold (>29) -2. 889 . 348 -. 816 . 327 -. 899 . 088 Higher education before nursing education Worked in health care settings before nursing education INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAMProgramkoordinator-USN-Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
DISPOSISJON - OPPLEGG Kl. 11. 20 -12. 00 Læring og læringsmiljø - uformell forelesning - kbe KL. 12. 45 – 13. 50 Intro: SA+K Gruppearbeid; Kl. 13. 50 -14. 00 Oppsummeringer i plenum – SA+K INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
REFLEKSJONSOPPGAVE MEDSTUDENTVURDERING (CANVAS) Utform et informasjonsopplegg til studenter om læringsmiljøet i programmet, samt dets betydning for oppnåelse av studiets læringsutbytte INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
www. usn. no INNLEGG-KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM-Programkoordinator-USN -Førstelektor Karin Berntsen-sept-2019
- Slides: 49
