Innlegg helsessterutdanning April 2009 Fagpolitisk avdeling Jarle Grumstad

Innlegg helsesøsterutdanning April 2009 Fagpolitisk avdeling Jarle Grumstad

Samhandlingsreformen/ kommunehelsereform sentrale virkemidler 1. Helsehus 2. Etablering av fast/kommunesykepleierordning 3. Nasjonal enhet for sykepleie 4. Innføring av KOMPASS 5. Magnetsykehus

1. Helsekommuner og helsehus • Helsekommuner med definert ”opptaksområde” og kommunesamarbeid der enkeltkommuner er for små • Lov og forskrift må både kreve og fremme etablering av ”helsekommunesamarbeid” og hensiktsmessig finansiering • Funksjoner som helsetjenesteplanlegging, samordning og ledelse av helsekommunen må tydelig ansvarsfestes og formaliseres i aktuelle lover og forskrifter. Tverrfaglig tilnærming må sikres

Helsehus helsetjenestens spydspiss og sikkerhetsnett Etabler helsehus i alle kommuner/i interkommunalt samarbeid, ut fra geografi og befolkningsstørrelse. Ø Lavterskel høykvalitetstilbud der befolkningen kan få tverrfaglig basert behandling, informasjon, veiledning og helse- og livsstilsundervisning.

2. Kommunesykepleier • • Spesielt ansvar for kronisk syke og eldre Arbeide i tverrfaglige team Arbeide primært helsefremmende og forebyggende Gi raske svar på henvendelser fra innbyggerne på helsespørsmål (SMS, mail eller telefon) • Være veileder/ faglig ressurs for ansatte i hjemmesykepleien og på sykehjem • Utvikle og gjennomføre undervisning for pårørende og pasientgrupper - demens, angst, røykeslutt, KOLS osv

Utvidede fullmakter for sykepleiere – mer effektiv helsetjeneste • For å fylle intensjonen om en mer effektiv helsetjeneste og bruk av rett kompetanse i rett tid, må noen av dagens regler for henvisning av pasienter og ordinering av legemidler endres. Ø Henvise til røntgenundersøkelser, poliklinisk vurdering og til innleggelse i sykehus og på korttidsplasser i sykehjem. Ø Ordinere antibiotika, regulere dosene for smertelindring.

Lovfest pasientansvarlig sykepleier – tydeliggjør samhandlingsansvar • Sykepleierne har i svært stor grad koordinering og samhandling som sin oppgave. Ø 24/7 -tilstedeværelse, Ø Oppgaver ingen andre yrkesgrupper tar Må tydeliggjøres ved lovfesting - kvalitetssikre funksjon.

3. Ny enhet for nasjonal oppfølging av helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet • Bakgrunn: – Helse- og omsorgstjenesten representerer en stor andel av det samlede helsetjenestetilbudet i Norge. – Kanalisering av helsetjenester ut i kommunene skaper samordningsutfordringer – Likevel ingen nasjonal koordinering av sykepleietjenesten – Sykepleiens rolle i forhold til koordinering og pasientforløp – Internasjonale forpliktelser innenfor sykepleiefaget – Helsedirektoratets samfunnsoppdrag, roller og mål

Nasjonal overordnet oppfølging (2) • Sykepleiefaglig kompetanse i ledelsen av enheten • Omfang og bredde innebærer behov for flere årsverk, i et tverrfaglig team

Formål 4. • • • Arbeidsmotivasjon Effektivitet Kvalitet …. . gjennom riktig bruk av kompetanse • Hva er Kompass • Kompass er et styringssystem for sykehjem, hjemmesykepleie og bemannede boliger. Styringssystemet baseres på riktig bruk av kompetanse ut fra pasientens behov og situasjon. Pasient/ tjenesteansvarlige for alle brukere, primærkontakter i tillegg for brukere med omfattende tjenester, riktig grunnbemanning og rapportering for styring. Kompass implementeres i kommunens IKT-verktøy og systemer for kvalitet, internkontroll og rapportering. Kvalitetssikring og ansvarsdeling ivaretas innenfor kommunens økonomiske rammer og opprettholdes ved sertifiseringsordning. Kompass er under utprøving i Oslo og Horten kommuner og noe utvikling gjenstår.

5. MAGNET SYKEHUS pasientfokusert organisering gjennom målrettet faglig fokus og systemtenkning - resultater: 5 For pasienter: For medarbeiderne: For arbeidsgiverne: - Økt pasienttilfredshet - Lavere pasientdødelighet - Færre komplikasjoner: trykksår, fall, UVI, postoperative luftveisinfeksjoner, smerter, ”failure to resque” - Lavere turn-over - Høyere grad av arbeidstilfredshet - Mindre utbrenthet, stress, frustrasjon og generell misnøye - Bedre arbeidsmiljø - Bedre tverrfaglig samarbeid (leger – sykepleiere) - Lavere kostnader - Lavere sykefravær - Lavere turn - over - Bedre effektivitet og utnyttelse av ressursene - Kortere liggetider

Fou virksomhet i kommuner • Etablering og finansiering av Fo. U-virksomhet i helsekommunene bør være en lovpålagt oppgave. • Store forskjeller mellom kommune og spesialisthelsetjenesten hva gjelder ressurser - kompetanse og økonomi • Det bør satses på sykepleiere med mastergrad og etablering og finansiering av klinisk-Phd • Fag- og forskningssykepleiere i helsekommunene • Betraktelig styrking av undervisningssykehjem, undervisningshjemmetjeneste, og regionale sentrene for omsorgsforskning • Tilgang til elektronisk kunnskapskilder • Krav til kunnskaps- og kompetanseplaner

Hva betyr kommende endringer for utdanningen?

Hva er mulighet og hva er trussel? • • • Mastergrad, innhold og oppbygging Rammeplan Spesialistgodkjenning Etterutdanning Nye oppgaver og funksjoner