INNFRING I KIRURGISK HNDDESINFEKSJON Arne Hansen 188 2015

INNFØRING I KIRURGISK HÅNDDESINFEKSJON Arne Hansen 18/8 -2015 1

Ca. 8% av alle kirurgiske inngrep medfører postoperative infeksjoner. • Folkehelseinstituttet, 2013 , Stikkord: Nosokomiale infeksjoner (se Sykehusinfeksjoner), Prevalensundersøkelser av sykehusinfeksjoner (måling av forekomst på to forhånd bestemte dager i året , vår og høst) Arne Hansen 18/8 -2015 2

Konsekvenser: • • Økt liggetid Ubehag Smerter Økt antibiotikabruk Funksjonstap evt død Økonomi Ventelister Nedsatt tillit til helsevesenet med mer. Arne Hansen 18/8 -2015 3

• • • Hygiene i operasjonsavdelingen Infeksjonsforebygging Påkledning Bevegelse i det ”sterile felt” Håndhygiene generelt Kirurgisk hånddesinfeksjon Personalet i operasjonsavdelingene: Praktiske øvelser (prevask/operasjonsstue) Arne Hansen 18/8 -2015 4

Smittevernloven § 1 -1. Lovens formål • Denne loven har til formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land. • Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. • Loven skal ivareta rettssikkerheten til den enkelte som blir omfattet av smitteverntiltak etter loven. Arne Hansen 18/8 -2015 5

§ 4 -7. Sykehusinfeksjoner • Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om tiltak for å motvirke sykehusinfeksjoner. • I forskriften kan det gis bestemmelser for helsepersonell og eiere av virksomheter som driver medisinsk undersøkelse, behandling eller pleie, for å forebygge eller motvirke at pasienter, ansatte eller andre blir påført infeksjoner. • Det kan gis egne bestemmelser om smittevern for pasienter som har nedsatt immunforsvar, herunder at slike pasienter kan undersøkes, behandles eller pleies bare ved institusjoner som departementet har godkjent. Arne Hansen 18/8 -2015 6

Hvorfor er hygiene i operasjonsavdelingen viktig? • Kroppens viktigste barriere mot infeksjon blir brutt ved kirurgi • Arne Hansen 18/8 -2015 7

• Hindre spredning fra pas. med pågående infeksjoner. • Beskytte pasienter med • Medfører strengere nedsatt immunforsvar hygieniske krav i operasjonsavdelingen enn resten av • Hindre at pasienter blir påført infeksjon. Arne Hansen 18/8 -2015 8

PROSEDYRE: ”Adgang til og påkledning i operasjonsavdeling”. • Kreves at alle følger samme prosedyre • Hensikt: Begrense ”trafikken” inn i operasjonsavdelingen, og inne på operasjonsstua. • Respektere og overholde avdelingens regler. HOLDNINGER!!! Ikke manglende kunnskap. • Rollemodeller for hverandre og de som er nye. • Jo flere personer, jo mer støv virvles opp og jo større sjanse for infeksjon hos pasienten Arne Hansen 18/8 -2015 9

NOEN FAKTORER FOR INFEKSJON *Personene i miljøet sprer partikler til luft: -Mikroorganismer (bakterier, virus fra hud, luftveger +++) -Hår og hudceller -Tekstilfibre som flasser/løsner Kroppen avgir ca. 10 000 partikler/minutt (Bakke 1994) Altså i underkant av 15 000/døgn Arne Hansen 18/8 -2015 10

CFU: Colony Forming Unit • er en svevepartikkel i lufta hvor potensielt patogene mikroorganismer kan slå seg ned på. Arne Hansen 18/8 -2015 11

ca. 10% av CFU beregnes å inneholde slike mikroorganismer Arne Hansen 18/8 -2015 12

• Disse partiklene kan altså inneholde mikroorganismer som kan kontaminere (forurense) operasjonssår og sterilt utstyr/instrumenter og gi postoperative sårinfeksjoner. • Konsentrasjonen av slike partikler må derfor holdes på et så lavt nivå som mulig. • Rene klær sprer færre smitteførende partikler enn klær som har vært brukt en tid. • Klær som har vært brukt i sykehusets øvrige avd. , kan føre med seg mikrobefloraen som finnes i avd. , og skal IKKE brukes i operasjons avdelingen. Arne Hansen 18/8 -2015 13

PÅKLEDNING i Operasjonsavdelingen • Grønne klær (bukse + overdel) , sokker, (antistatiske sko. ) • Hette som dekker ALT hår evt. skjegg • Munnbind Arne Hansen 18/8 -2015 14

SMYKKER, RINGER, KLOKKE Smykker virker som en ”ostehøvel” mot huden, hudpartikler drysser av. Ringer, klokker og lange negler hindrer god håndhygiene og kan lage hull i hansken. Neglelakk skal fjernes (grobunn for mikrober) Sår på hender, ”verkfinger” l. UTFØR HÅNDHYGIENE FØR DU GÅR INN PÅ OPR. STUEN!!! Arne Hansen 18/8 -2015 15

Nasjonal veileder for håndhygiene • • Folkehelseinstituttet www. fhi. no [email protected] no Tlf: 22042200 Arne Hansen 18/8 -2015 16

Nasjonal veileder for Håndhygiene • Håndhygiene er det mest effektive enkelttiltaket helsetjenesten kan iverksette i bekjempelsen av sykehusinfeksjoner. • Med håndhygiene menes bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel eller håndvask. Arne Hansen 18/8 -2015 17

Prinsippene for god håndhygiene er enkle: Utfør alltid håndhygiene: • før du tar i noe som skal være ”rent” og • etter du har tatt i noe som er ”skittent”. Bruk hånddesinfeksjonsmiddel dersom hendene ikke er synlig forurenset. • Bruk såpe og vann dersom hendene er synlig forurenset. Arne Hansen 18/8 -2015 18

Hånddesinfeksjon er førstevalg • Håndvask har tradisjonelt vært regnet som en sikker og god metode for å redusere faren for smitteoverføring. I Nasjonal veileder for håndhygiene, utgitt november 2004, blir hånddesinfeksjon presentert som førstevalg ved håndhygiene. Bakgrunnen for at man anbefaler større bruk av hånddesinfeksjon er blant annet at det: • gir bedre og raskere effekt, • er mer skånsomt mot huden og • er lettere å utføre. Arne Hansen 18/8 -2015 19

Bedre etterlevelse i risikosituasjoner • Undersøkelser viser at helsepersonell utfører håndhygiene i bare halvparten av de situasjoner der håndhygiene er anbefalt. • Det er viktig å bedre rutinene for håndhygiene i hele helsetjenesten. • For helsepersonell er det først og fremst viktig å utføre håndhygiene i arbeidssituasjoner med høy infeksjonsrisiko. • Spesielt er dette viktig i direkte pasientarbeid, hvor pasientens infeksjonsforsvar kan være nedsatt eller hvor kroppens naturlige barrierer er brutt ved katetre, dren, sår osv. Arne Hansen 18/8 -2015 20

Aseptisk metode / Sterilt – Hva innebærer det? • Metode der en tilstreber å holde et arbeidsområde for eksempel operasjonsområde, helt mikrobefritt (Schøyen 2011 s. 389) • Aseptisk ("ingen bakterier") krever bruk av sterile instrumenter, • Sterilt: ikke mer enn en levende og formeringsdyktig mikroorganisme pr. 1 million steriliserte produkter. ” (Hauff, 1998 s. 200) • Eksempel på sterilt utstyr: kirurgiske instrumenter, frakk, hansker Arne Hansen 18/8 -2015 21

Antiseptikk – Hva innebærer det? • Metode ved sårbehandling og operasjoner som tar sikte på å drepe eller fjerne alt tilstedeværende smittestoff ( Norsk medisinsk ordbok) Arne Hansen 18/8 -2015 22

Desinfeksjon – Hva innebærer det? • …prosess som eliminerer de fleste eller alle sykdomsfremkallende mikroorganismer. (M. Degre m. fl(red) 2008) • Eksempel: Huddesinfeksjon av operasjonsfelt, Kirurgisk hånddesinfeksjon. (Huden kan aldri bli steril) Arne Hansen 18/8 -2015 23

Har du spist en god frokost? Arne Hansen 18/8 -2015 24

og drukket nok? • Arne Hansen 18/8 -2015 25

Har du vært på ? Arne Hansen 18/8 -2015 26

Før vaskeprosedyre Ta en titt i speilet Brett evt opp ermene på overdelen slik at denne ikke blir våt når du vasker deg Arne Hansen 18/8 -2015 27

KIRURGISK HÅNDDESINFEKSJON Mekanisk rengjøring og kjemisk desinfeksjon av huden på hender og underarmer Fjerner hudens midlertidige bakterieflora, og reduserer hudens permanente bakterieflora til et minimum. Utføres av alle som står i det sterile feltet. Hensikt: Drepe de påførte mikrobene og redusere normalfloraen på hendene. Hindre smittespredning. Arne Hansen 18/8 -2015 28

Hendene • Vannet renner altså nedover – derfor opp med hendene • Hendene holdes høyere enn albuene gjennom hele vaskeprosedyren • Hender og armer holdes ut fra kroppen slik at de ikke kommer i kontakt med påkledningen Arne Hansen 18/8 -2015 29

Mekanisk rengjøring med Såpe u/desinfeksjonsmidler • Gjør hendene synlig rene ved å: • Utføre en vanlig håndvask av hender og underarmer i minimum 1 min. (Så lenge hendene er synlig rene er det helt unødvendig å bruke børste eller svamp). • Rense neglene med neglerenser under rennende vann. Lange negler klippes. • Tørke hender og underarmer grundig med vanlig håndtørkepapir. (Bruk av sterile håndkle er unødvendig) Arne Hansen 18/8 -2015 30

• Husk at vannet fortsatt renner nedover Arne Hansen 18/8 -2015 31

Arne Hansen 18/8 -2015 32

STERIL OPERASJONSFRAKK • Steril operasjonsfrakk: • Frakkene er laget av væskeavvisende materiale, med eller uten øvrige forsterkninger • De har overlapping i rygg, Halslukking med borrelås. Arne Hansen 18/8 -2015 33

Sterile hansker • • • Passform, størrelse Latekshansker og lateksallergi Tilpasset inngrepets art (enkle/doble) Hullforekomst (negler, instrumenter) Stikkuhell, strakstiltak VASK hendene etter hanske-bruk pga. restkjemikalier. Ta vare på hendene dine! Arne Hansen 18/8 -2015 34

Hvordan bevege seg inne på operasjonsstua… • Ingen unødig trafikk ut og inn!!! • Hold deg mest mulig i ro, unngå oppvirvling av partikler/støv • Når du beveger deg: - hold god avstand til det sterile området - ha ansiktet/kroppen vendt mot det sterile du skal gå forbi. • Ikke ta opp ting fra gulvet uten å utføre håndhygiene etterpå • ”Steril Samvittighet” Si i fra når noe er usterilt. • Hold armene i midjehøyde når du står/sitter (steril) • Unngå å gå i det ”sterile hjørne” hvis mulig. Arne Hansen 18/8 -2015 35

Arne Hansen 18/8 -2015 36

ttps: //www. youtube. com/watch? v=5 Dki 5 j Fl. E 8 o (University of Alberta) Arne Hansen 18/8 -2015 37

Div. INFO • ID kort • Ikke ta med verdisaker i garderoben • Møt opp til avtalt tid Arne Hansen 18/8 -2015 38

• Lykke til Arne Hansen 18/8 -2015 39