Innesperringer Fengsler Psykiatriske institusjoner Jane Dullum Den frpsykiatriske

Innesperringer Fengsler Psykiatriske institusjoner Jane Dullum

Den før-psykiatriske perioden: • ”De gale var i all hovedsak hjemme, og forvillet de seg andre steder, ble de sendt hjem. Slekta hadde ansvaret for sine egne, for å brødfø og kle dem som ikke klarte seg selv. Så lenge en person hadde slektninger og ellers ikke var til offentlig bryderi, hadde samfunnet ingen forpliktelser. ” (Blomberg 2002, s. 36).

Institusjonene vokser fram • Galskap blir sykdommer • Psykiatrien som fag etableres (Pinel, Esquirol, Major) • Eget lovverk • Legene som premissleverandører

Institusjonene som behandlende instrument • Betingelser: At institusjonene var ”totale” (Goffman): • ”Sjel” ikke kropp • Bo, arbeide, utdanning, fritid • Landlige omgivelser • Bare sinnssyke • Adskilt fra andre institusjoner

Institusjonene som sosial kontroll • • • Loven en ren tvangslov Fare for andre Farlig for seg selv Brysom Hensiktsmessig for den syke selv (behandlingsindikasjon)

Fengslene vokser fram • Foucault: Overvåkning og straff: Fra tortur og pinsler til disiplinering og overvåkning • Fra klassisisme til individualprevensjon • Sykdomsforståelse • Behandlingsideologi • Fengselet skulle virke rehabiliterende • Profesjonelle

Særreaksjoner: • • Sikring 1902 Forvaring 1902 Tvangsarbeid for alkoholikere 1900 Arbeidsskolen for unge lovbrytere 1928 (iverksatt i 1951)

Institusjonenes utvikling • Psykiatri: Vekst • Oppbevaring og sosial kontroll • Disiplinærmakt • Fengslene: Ikke ekspansjon • Disiplinen har hatt forrang • Behandling ikke realisert

En velferdsstatlig styringsmentalitet? • • Ekspertdominert I psykiatrien: Psykiaterne I fengslene: Også jurister/embetsverket Ikke politisert

Robert Andersson (2004): • Velferdsstatens styringsrasjonalitet: • Individualiseringsvitenskapene produserer kunnskaper som skaper kategorier som kriminelle, sinnssyke osv. • Vitenskapsmannen var eksperten • Vitenskapsoptimisme • Ikke partipolitisk profilering

Institusjonskritikken (1960 - og 1970 -tallet) • • • Psykiatri: Institusjonene for dyre Institusjonsbehandling skadelig Manglende rettssikkerhet Institusjonene var blitt ”eldreinstitusjoner”

Kritikken mot fengslene • Behandlingstanken stred mot rettssikkerhetsprinsipper • Behandling i fengsel virket ikke (Martinsson 1974: ”Nothing works” • Kritikken mot særreaksjonene

Eksempelet Reitgjerdet • Opprettet i 1919: Sinnssykeasyl for særlig vanskelige og farlige sinnssyke menn • Høyt overbelegg, 260 plasser i 1960 • 1979: Reitgjerdet-skandalen: • ”Blomkommisjonen” • Ekstremt nedverdigende forhold for pasientene

Blomkommisjonen: • ”Slik forholdene var på Reitgjerdet inntil slutten av granskingsperioden med strengt vakthold og en passiv tilværelse for de fleste av pasientene under til dels meget ydmykende forhold i en lang årrekke, kan man stille spørsmålet om ikke sykehuset i større grad virket sykdomsbevarende, eller direkte sykdomsfremkallende, enn helbredende. Reelt sett var Reitgjerdet et fengsel – og et meget strengt fengsel, uten mange av de rettssikkerhetsgarantiene som gjelder for straffede. ” (s. 141).

Kritikken mot sikringsordningen • • Urettferdig Det tidsubestemte ved reaksjonen Psykiatriens rolle Problemer med å forutsi farlighet Manglende rettssikkerhet Det stemplende ved reaksjonen Mangler ved gjennomføringen Brukt overfor plagsomme, ikke farlige

Fengselsstudier: • • • Clemmer (1940): Prisonisering Sykes (1958): ”Pains of imprisonment” Goffman (1961): ”Krenkelsesprosessen” Galtung (1959) Mathiesen (1965) Stigma (ex. Becker 1973)