Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer l

Informasjonsinfrastruktur som basis for digital forvaltning Temaer: l Hva er en [informasjons]infrastruktur » Hva skiller en informasjonsinfrastuktur fra et IS » Noen viktige egenskaper ved II » Infrastrukturer har alltid en installert base l Hvorfor er II-perspektivene viktig » Utvikling og drift&vedlikehold er mer krevende en for IS l l l Infrastruktur og nettverksøkonomi Sammenkobling av infrastrukturer , Litt om arkitektur for elektronisk samhandling FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Hva er en infrastruktur? En generell definisjon (Webster dictionarry) l A substructure or underlying foundation; esp. , the basic installations and facilities on which the continuance and growth of a community, state, etc. depends as roads, schools, power plants, transportation and communication systems, etc. “ Eksempler på tradisjonelle infrastrukturer l Fysiske infrastrukturer: » Veier, jernbane, flyplasser, strøm-, vann-, søppelhåndtering, kloakk, . . l Tradisjonelle kommunikasjoner: » Telefon, radio, TV, l Informasjons- og kunnskapsinfrastrukturer » Skoler, biblioteker, universiteter og forskningsinstistusjoner etc FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Eksempler på nye elektroniske (digitale) infrastrukturer l Nasjonale (basis) kommunikasjonsinfrastrukturer » Telekommunikasjonsnett: ISDN, Internet, GSM, UMTS. . . l Nasjonal Informasjons Infrastruktur » Internett med WWW + applikasjoner l Servicefunksjoner som infrastrukturer : » PKI (Public Key Infrastructure), » Elektroniske Betalingssystemer l Bedrifts- og konsernspesifikke infrastrukturer » Hydro, Statoil, bankene, dagligvarekjedene l Sektorvise informasjonsinfrastrukturer » Eks Nasjonalt helsenett, skolenett, kulturnett, . . . » Banksektoren, handelsnæringen, reiseliv/transportnæringen FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Hvorfor en teorier om infrastrukturer viktig l En teori gir en mer presis beskrivelse av egenskapene ved en II » Eks hva skiller en infrastrukturer fra informasjonssystemer i l En teori kan gi bedre forståelse av hvordan infrastrukturer utvikles og endres » Internet, OSI, ’ERP’-systemer l Kan derved også gi oss kunnskap og erfaringer hvordan vi kan utvikle/vedlikeholde nye infrastrukturer, f eks. » Hvordan lykkes med å skape arkitektur for elektronisk samhandel » hvordan etablere en felles elektronisk pasientjournal » Hvordan etablere felles digitale signaturer/PKI FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Noen eksempler i norsk forvaltning l Statens tverrsektorielle nett : » Fellesbetegnelse på Depnett- SSI + SRI + l l l Helsenettet http: //www. shdir. no/index. db 2? id=330 Skolenettet. no http: //skolenettet. ls. no/ Kulturnett: http: //bibliotek. kulturnett. no/ Public Key Infrastructure (PKI) Forsvarets felles ’EPR-system (FISBasis) IT-arkitektur for elektronisk samhandling http: //odin. dep. no/aad/norsk/aktuelt/hoeringssaker/under_behandling/002 001 -991446/dok-bn. html l Samordna opptak (http: //www. samordnaopptak. no) FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Hva skiller infrastrukturer fra informasjonssystemer Infrastrukturer o Bestemt, avgrenset formål l o Topp-styrt utvikling l o Begrenset levetid o Kan erstattes med et nytt (gjennom ’revolusjon’) l l o Baseres på sentral kontroll l o Standardisering etter behov l FINF 4001 Generelt, bredt formål Delvis utviklet neden i fra Ingen start- eller ’dødsdag’ – Alltid en forhistorie Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll » Ofte uventede sideeffekter Standardiserte grensesnitt og ofte standard formater/protokoller Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Hva karakteriserer en infrastructure – I Da USA (Clinton/Gore) etablerte en nasjonale II (basert på Internett og WWW), ble dette forsøkt å bygge på l l l l Åpen (ikke lukket) Felles for alle (som den er ment for) Delt av mange (kan også være et problem) Muliggjørende (enabling) Gjennomsiktig Standardisert – ofte lagdelt Lang levetid (evigvarende? ) Sosio-teknisk konstruksjon Kilder Hanseth ( 2002) , Mc. Garthy (1996) FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Hva karakteriserer en infrastruktur - II Blant annet Ruhleder og Star peker på disse egenskapene : Heterogen –mange ulike typer komponenter l Hele tiden under utvikling (evolving) l Bygger på en installert base l Integrert del av praksis og daglige arbeidsrutiner l ’Usynlig’, først synlig ved sammenbrudd Kan ikke konstrueres, må gradvis utvikles Strategi : Drifting og kultivasjon FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Infrastrukturer og nettverksøkonomi l Økonomiske fordeler øker med størrelsen » Verdien øker ved vekst i antall brukere » F eks. verdien (nytten) av en standard øker med antall brukere l Nettverks eksternaliteter » Skjer ved at en markedsaktør påvirker andre uten at det blir betalt noen kompensasjon » Positive og negative eksternaliteter l Sti-avhengighet og Innlåsning (lock-ins) » Låst til eksisterende ’standard’ løsninger , eks Querty- tastaturet, sporbredden på toget Tidlig standardisering kan føre til dårlige løsninger De beste alternativer går ikke alltid av med seieren, jf kampen om universell video-standard FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Installert base l Infrastrukturer kan aldri bygges på ‘bar’ bakke » Noe eksisterer allerede l Den installerte basen omfatter » » » Node i nettverket; utstyr og programvarer, Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis Protokoller, standardiseringsorganer, Kunnskap, kompetanse og erfaringer, dokumentasjon, Den installerte basen er et heterogent ’nettverk’ av menneskelige og tekniske komponenter Kan bare bli modifisert og utvidet – aldri helt glemt Eks: Qwerty –tastaturet, sporbredden på togskinner FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Installed base som en aktør l Re-enforcing mechanisms » In order to work, it must be aligned with the existing l Larger installed base More complements produced l Further adoption l Greater credibility of standards l FINF 4001 Reinforces values to users Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Internett –modellen FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Sammenligning Internett og OSI-modellene l . . FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Dekomponere informasjonsinfrastrukturer l The structure of infrastructures FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Integrasjon og sammenkobling l To grunnleggende ulike typer integrasjon eller sammenkobling av infrastrukturer » Vertikal integrasjon, som innebærer at applikasjoner knyttes til en bestemt infrastruktur, » Typisk i telenettene, som f eks. SMS som en integrert del an mobiltelefonnettet » Horisontal integrasjon, dvs samvirke mellom nettverk på ulike lag, » Internett, LAN - WLAN l Såkalt konvergens er blant annet knyttet til integrasjon på ulike nivåer FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Sammenkobling av ulike infrastrukturer l l Økologier av infrastrukturer FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O 16

Vertikal integrasjon FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Horisontal Integrasjon (samvirke) FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Dårlige erfaringer med å utvikle Infrastrukturer som universelle løsninger gjennom topp-styrt utvikling Eksempler: l OSI-protokolleer (X. 25, X. 400), l EDIFACT, SAP, elektronisk pasient-journal » » » Målet er den gode (perfekte) løsningen Topp-styrt utvikling Uniformt og standardisert nettverk på alle nivåer a ’Lukket verden Sentralisert kontroll Monolittisk organisasjon FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Internett modellen l The TCP/IP tilnærmingen » Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett – Basert på lagdeling og horisontal integrasjon – Minimumsfunksjonalitet på nett-laget og lavere lag » Balansere standarder og fleksibilitet – Åpenhet – Dubleringer og konvertere (oversettere/gateways) » Minimale standarder – Foreløpige, gradvis forbedringer » Hvilke aspekter er relevante – Både tekniske og menneskelige » Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (installert base – positive eksternaliteter FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Internett - Strategies l Flexibility » Flexible standards and technical solutions l Modularisation and encapsulation » E. g. The Internet IMPS and layered structure l Minimal solutions » E. g Internet versus OSI-protocols l Gateways » From N*(n-1) to M (= different protocols or subnets) l Transitions strategies FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

IT-arkitektur for elektronisk samhandling l Mål: » Bedre, mer enhetlige tjenester mot borgerne » Bedre utnyttelse av fellesgrunndata i forvaltningen og mot næringslivet l Viktige forslag » » Gjennomgå og samordne viktige grunndata-registre Utarbeide felles metadata og etablere felles begreper Felles prinsipper, metoder og krav tilsamhandlingsløsninger Organisere felles sekretariat » Teknisk, semantisk og organisatorisk interoperabilitet FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O

Noen lenker Bakgrunnslitteratur: - Ciborra et al: From Control to drift, kap. 2, 4 and 5 Hanseth, Ole: From Systems to Networks and infrastructures http: //www. ifi. uio. no/~oleha/Publications/ib_ISR_3 rd_resubm 2. html Offentlige dokumenter : l ODIN: http: //odin. dep. no/odin/norsk/index-b-n-a. html Standardisering/NOSIP: http: //www. statskonsult. no/prosjekt/standsekr/index. htm Samferdselsdepartementet: , f eks. l POst- og teletilsynet l l » http: //odin. dep. no/sd/norsk/publ/rapporter/028021 -220008/index-dok 000 -b-n-a. html » http: //www. npt. no/servlet/page? _pageid=140&_dad=web&_schema=PORTAL 30 Helsenett: » Det nasjonale helsenettet bygges opp gjennom regionale helsenett i de 5 helseregionene. . http: //www 2. telemed. no/telemed_i_bruk/tjenester/helsenett. html Utdanning. no http: //www. utdanning. no/dep/portal/. cmd/Reset. Page/_pagr/104/_pa. 104/111? res et=true FINF 4001 Forelesning 5. 10. 04 Arild Jansen , AFIN, Ui. O