INF 111 Introduksjon til informasjonsteknologi Professor Kai A

INF 111 Introduksjon til informasjonsteknologi Professor Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen 26. 09. 2021 1

Hvem er jeg? Forskning Professor ved Høgskolen i Molde, Universitetet i Bergen (prof II) og University of Pittsburgh (adjunct prof. ) l Prosjekter og fagområder: l l l IT i helsesektoren, tekstbehandlingssystem for PC(1976), statistikksystem for PC (1976), journalsystem for primærhelsetjenesten basert på et nettverk av flere PC (1978) – først i verden til å kople en disk til en PC? Programmeringsspråk og visualisering (1980 -1990) Brukergrensesnitt, et felt mange norske bedrifter og offentlige organisasjoner ikke har forstått (1990 til i dag) IT-strategi (2000 til i dag) Forskningssamarbeid med universitetene i Pittsburgh, USA; Roma (La Sapienza); Madrid (Carlos III) og London (Brunel). l Forskning og utadrettet virksomhet – se http: //home. himolde. no/~olsen/ eller ”Google Me” l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 2

Industrielt arbeid i dag l Utvikling av basissystemer for Oshaug Metall AS l l l Hovedsystem for Ship. Nor l l l Produserer møbler for skip, mange varianter og tilpasninger Systemet tar seg av artikkelbeskrivelser, ordreregistrering, produksjonsplanlegging, kostnadskalkyler (før og etter), dokumentasjon Hovedsystem for Turbokforlaget l l Støper propellblad og propellkomponenter Systemer for administrasjon, ordrehåndtering, planlegging, prosess, propellgeometri, dokumentasjon, med mer) Levering, fakturering, regnskap, skatt, bokproduksjon Rådgiver for Varme og Bad kjeden l l Planlegging og utvikling av App for rørleggere for prosjektplanlegging, kvalitetskontroll, dokumentasjon, kommunikasjon Planlegging og utvikling av system for gjennomfakturering og statistikk. Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 3

Mange tema satt i system Systemutvikling. Script Peer-to-peer Apps Peer-to. Virtuell verden Formalisering Mobil databehandling peer. Software Engineering B 2 C Personvern Symbolske data Scrum Apps Formalisering Long tail Browsere Web Tekniske begrensninger 2. 0 B 2 B Web Kulturelle begrensninger services Browsere Long tail Intelligens? Symbolske data Sikkerhet XML e-post Intelligens? Web services Cloud Søking Personvern ERP e-post ERP systemer computing Tekniske Usability Web systemer B 2 C begrensninger Sikkerhet Automatisk verdikjede Internett Portaler B 2 B valg Internett valg Automatisk Kulturelle Cloud computing verdikjede begrensninger. Portaler System. Usability utvikling Crowdsourcing Software XML Engineering Cloud computing Script Crowdsourcing Scrum Søking Mobil databehandling Virtuell verden Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 4

Oversikt l Vi skal beskrive hvert tema l og – viktig – sette det inn i en større sammenheng l Selv om vi ikke går i dybden vil en få oversikt over Informasjonsteknologien l Det er nyttig: Det er kjedelig å delta på et prosjektmøte (eller et intervju!) der andre snakker entusiastisk om begreper en aldri har hørt om. l Her skal vi inn på det meste. Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 5

Målsetting med kurset l Forstå IT Mulighetene l Begrensningene l l Være i stand til å oppdage nye forretningsideer basert på IT l Forstå at mange objekter og prosesser er basert på verden av i går, og at det er åpning til å tenke radikalt nytt l De mulighetene som vi har fått med internett og Web er en viktig del av dette Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 7

Praktisk l. I kurset ser vi på det samfunnet og de organisasjonene der vi skal anvende systemene l og på BRUKERNE! l God forståelse av organisasjoner, prosesser og brukere er helt nødvendig for å lage vellykkede systemer. Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 8

IT i dag l Dramatisk innflytelse på alt: Jobb l Fritid l Samfunnet l l Sannsynligvis den teknologien gjennom tidene som har hatt størst påvirkning på samfunnet l Vi har bare sett starten Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 9

For 10 000 år siden l Hadde vi et fysisk samfunn. l Skulle du ta en tidsreise hit, ville det vært bedre å ta med en øks enn en PC. Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 10

I de neste 10 000 år l Har det fysiske samfunnet utviklet seg: jordbruk, hus, byer, skip, industri, telekommunikasjon, tog, biler, fly… Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 11

Samtidig: Et virtuelt samfunn l I disse 10 000 årene har vi også bygget et virtuelt (symbolsk) samfunn : l l l l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 skriftspråk tall og regnekunst penger boktrykkerkunsten lover og regler lagerstyring, skipspapirer regnskap, administrasjon, byråkrati undervisning 12

Et produktivt skille l Det virtuelle og det fysiske samfunnet er selvfølgelig innvevd i hverandre l Men det er lettere å forstå utviklingen om vi definerer et skille. l For eksempel å skille mellom: symbolene og l papiret l i boka Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 13

Det virtuelle blir viktigst På Bjørnsons tid var det å eie en stor gård eller en fabrikk ensbetydende med makt. l I dag er det virtuelle viktigst: l l l l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 bank og forsikring media design og engineering forskning markedsføring merkenavn Fabrikkeierne er bare underleverandører. 14

Eksempel: Google kjøper Motorola Når Google kjøper mobilprodusenten Motorola (for ca. 100 milliarder kroner) er et viktig argument at de vil få kontroll med Motorolas 20 000 patenter. l De er ammunisjon i den juridiske kampen som foregår, blant annet mot Apple. l Det virtuelle er viktigst. l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 15

Banebrytende generelle teknologier Teknologi Antall år siden Dyrking, husdyrhold, støping av metaller 9000 -11000 Hjulet, skrivekunst 5000 -6000 Bronse, jern 3000 -5000 Mekaniske taljer, gir 2500 Plog 1300 Større seilskip 600 Trykkekunst 500 Dampmaskin, fabrikker, jernbane, stålskip 200 -300 Forbrenningsmotor, stålverk, elektrisitet 150 Bil, kjemisk syntese, fly, masseproduksjon 100 Datamaskin, halvledere, VLSI, Internet, www 20 -60 Lean produksjon, Bioteknologi, Nanoteknologi? 30 Marsh, Peter (2012) The New Industrial Revolution, Yale University Press Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 16

Datamaskinen l Datamaskinen tar seg av det virtuelle (symbolske) gjennom: l l l Automatisering – vi utvikler programmer som gjør jobben Ved å fjerne mellommenn – publikum får direkte tilgang til data og funksjoner Ved å endre representasjonsformene Til sammen utgjør dette en dramatisk endring av samfunnet – IT erobrer verden. l Mange kjente personer spår at datamaskinene vil kunne gjøre alt om 20 -30 år (undertegnede er skeptisk, ikke minst for at vi har hatt slike spådommer allerede fra 1960 -årene) l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 17

Automatisering l l l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 Datamaskinen kan bearbeide, lagre og overføre symboler med høye hastigheter. Kan håndtere ubegrensede datamengder. Billig! Kan vi beskrive en operasjon eksakt og entydig kan den nesten alltid automatiseres… også fysiske operasjoner. 18

I dag: Høyt volum – få ansatte Tidligere måtte øket volum løses med å ansette flere folk l Med datamaskinen kan volum i mange operasjoner håndteres uavhengig av bemanning. l Har en først utviklet en automatisert løsning kan denne brukes på store volum. l Eksempel kjeder: l Har du programvaren for å drive en butikk kan du drive tusener (Rema, Ark, Clas Ohlson, Ikea…) Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 19

Mellommenn l Med tilgang til Internett kan vi: l l l You know, you can do this just as easily online. Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 Bestille billetter selv Utføre banktjenester Skaffe informasjon Hente ned musikk og filmer Handle på nett Bedre brukergrensesnitt åpner for nye tjenester. l På flyplassen, butikken og på bussen gjør vi mer selv. l Behovet for mellommenn og hjelpere forsvinner. l 20

Ikke alltid enkelt Professoren (fra Ui. O!) fikk billett og bagasjelapp av automaten. Gikk til selvbetjent bagdrop. Satt kofferten på båndet. Skannet bagasjelappen og så at kofferten forsvant – mens han fortsatt hadde bagasjelappen i hånden. Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 21

Nye representasjonsformer l l l l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 Musikk på plater til streaming. Mynter og sedler til biter i en datamaskin. Kart fra papir til skjerm. Regninger fra papir til bits. Brev fra papir til e-post. Aviser fra papir til skjermer. Bøker fra papir til bits. Dramatiske konsekvenser! 22

Politikere vil endre verden og oppdager at det ikke er så lett. Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 23

Men IT gjør det – som en sideeffekt l Prosjekter med begrensede mål: l l l l l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 E-post (Arpanet, 1969); Mikroprosessor (Intel, 1971); TCP, standard for datakommunikasjon (1974); Grafisk arbeidsstasjon (Xerox Parc, 1979); WWW (CERN, 1990); God søkemotor (Google, 1996) Sosiale systemer (Facebook, 2003) Smarttelefonen Nye mobile tjenester (kart, posisjon…) har og er i ferd med å endre vår verden. 24

Store konsekvenser l For måten vi utfører operasjoner på l For hvordan vi organiserer samfunnet l For arbeidsplasser l For utdanning Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 25

Hva er dette? for en kostemaskin Kontrollpanel Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 26

Banker og pengesystemer l l l l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 Kassen i banken blir borte En må ha kort og kode for å få ut kontanter! Turister får ikke vekslet valuta i mange norske byer. Terminalen i banken er flyttet hjem til kundene. Mange jobber er blitt borte i banksektoren. Bankautomater overtar – så lenge. Vi er på full fart inn i et kontantfritt samfunn. 27

Reisebyrå l l l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 Kundene har fått nye verktøy. De fleste bestiller selv – på nett. Mange reisebyrå er lagt ned. De gjenværende er truet av mer IT-kompetente kunder, bedre nettbaserte booking-systemer og bedre tilbud på nett. Mange jobber er forsvunnet (noen nye kommer – men da i event management) 28

Bomvakter l Jobben overtas av automatiske bomstasjoner Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 29

Platebutikker I år 2000 kunne en se at platebutikkene ville forsvinne. l Det har de ikke gjort ennå, men mange små byer har ikke platebutikk i dag. l Har folk sluttet å høre på musikk? l Selvfølgelig ikke, men platebutikkene var avhengig av at musikken ble solgt på fysiske media. l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 30

Fotobutikker l Bygget opp mye av virksomheten på en teknologi: l l l Film som krevde framkalling og kopiering Med digital fotograferinger har en viktig inntekstkilde forsvunnet I tillegg møter de konkurranse fra elektrobutikker som selger kamera og fra nettet Fotografer møter også konkurranse når publikum får bedre verktøy, og når bilder kan kjøpes på nett for en billig penge. l Eksempel: Dekningen fra brannen i Lærdal på nettavisene. Hvem tar bildene? l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 31

Bokhandlere Trues av billige bøker på nett og ikke minst av e-bøker l I Storbritannia er antall bokhandlere halvert på syv år (Aftenposten 03. 11. 12), 600 byer i England er i dag uten bokhandel. l Samme utvikling som med musikk, med to forskjeller: l l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 Mens musikk alltid krever en avspiller kommer papirboken med sin egen ”leser”. Boken kommer i mange formater. Vi har ennå ikke gode elektroniske ”lesere” for alle disse. Vil ta tid før alt er elektronisk. 32

Til og med eventyrene må skrives om l Noen av dere husker kanskje denne filmen fra 1998. l Der ble den søte lille bokhandelen utkonkurrert av den store bokhandlerkjeden. l I dag er kjeden også konkurs! Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 33

Påvirkning av arbeidsmarkedet Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings‐ og arbeidsliv, utarbeidet av SINTEF for NHO 2015 34

Min mening l l l Betydelig overdrevet Til nå har ny teknologi tatt bort jobber men skapt nye Men det er tegn på at datateknologien nå er i ferd med å fjerne arbeidsplasser «Formaliserte» yrker, dvs. der en kan beskrive jobben eksakt er i fare (bank, regnskap, bibliotek…) Selv om jobben ikke er formalisert (for eksempel bussjåfør) kan vi tenke oss at den blir erstattet av andre formaliserte løsninger (automatisk metro) Likevel – det tar tid å utvikle løsninger, det er kostbart og på mange områder er det ikke mulig Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 35

Også små ”change” i detaljer Sidenummer blir mindre aktuelt for e. Bøker der formatteringen kan variere fra medium til medium. Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 36

Alle områder påvirkes l Eksempel: l l Finnes denne hytta? l l IT for arkitekter. Hvem tegner detaljene, hvem visualiserer, hvem beregner styrke, hvem definerer materialbehov, hvem lager detaljtegningene, hvem lager planene? Svar: Datamaskinen. Med dette kan en arkitekt gjøre samme jobb som 10 (100? ) gjorde tidligere. Finnes denne lugaren? Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 37

Undervisning Ferdigpakkede opplegg fra kjente universiteter og private tilbydere (Massive Open Online Courses MOOCs) l Kan endre hvordan vi ser på undervisning. l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 38

Formalisering l l l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 Alt som kan formaliseres, alle prosesser som kan beskrives eksakt, kan automatiseres. Som vi har sett, slike prosesser finner en overalt - både i jobber det ikke kreves utdanning og der det kreves. Det er fortsatt behov for dyktige fagfolk, men det blir kanskje færre jobber for de middelmådige, de mindre flinke og for nybegynnere innen mange fagfelt. Trøsten er at ikke alt kan formaliseres. Det gjelder både for ”fysiske” og ”intellektuelle” jobber. Og at det ikke alltid lønner seg å formalisere 39

Ting tar tid – men var det før? Det tok 30 år fra den første e-posten ble sendt til en merket nedgang i antall brev i posten. l Men vi brukte også disse 30 årene til å bygge opp en ITinfrastruktur. l I dag er det meste på plass. Da går det fortere. l Mange av de mest brukte tjenestene i dag er mindre enn 10 år gamle (Facebook, Twitter, You. Tube, Instagram…) l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 40

IT endrer alt! l Formater: Fra fysisk til digitale filer l l Prosesser: Fra manuell til automatisk l l Informasjonsbærere som papir, bøker, CD, DVD, pengesedler og mynter, kart m. m. erstattes av filer Regnskap, saksbehandling, oppsett av telefonsamtaler, industriprosesser… Mellommenn forsvinner l Kundene har tilgang og kan gjøre jobben selv: bank, billettbestilling, litteratursøking, … Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 41

Er alle virksomheter truet? l Nei, vi har områder som bare i mindre grad er berørt: l l l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 Helse, vi trenger fortsatt leger og sykepleiere. Juss, mange advokater har gode tider (men ikke alle – mye av det informasjonsframhentingsarbeidet som før ble gjort av nyutdannede jurister tas i dag av datamaskinen) Undervisning, fjernundervisning står fortsatt bare for en brøkdel av all undervisning (men er på full fart inn) Buss-sjåfører er ikke truet av ny teknologi (mens T-baner kan styres automatisk) Mange andre oppgaver må fortsatt gjøres av mennesker 42

Hva er forskjellen Formalisert: l l l Bankjobber Reisebyrå Innkreving av bompenger Børsmeglere T-baneførere Piloter, flygeledere… Uformalisert: l l l Leger Sykepleiere Advokater Lærere Bussjåfører (men, deler av oppgavene vil være formalisert) Vår ”case”: Bibliotekene Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 43

Er folkebiblioteket truet? l Kristian Meisingset, kulturredaktør i Minerva, sier i et innlegg i Aftenposten 24. 10. 12: l l Da Deichmanske bibliotek åpnet dørene i 1785, kostet en bok en månedslønn. I dag koster en bok en timelønn. Kanskje bøker får en Spotify løsning? l Meisingset fikk kjeft for å ta opp bibliotekenes framtid, kalt ”jypling” med lav ”fattevilje”. l Meisingset mener at bare folkebibliotekene og ikke universitetsbibliotekene er utsatt. l Men folkebibliotek har langt åpnere oppgaver: kultursenter, Internett tilgang, varmestue, leseopplæring, avistilgang, stimulering av litteraturinteresse…. Ikke alle disse kan overtas av datamaskinen. l De er et ”Opplevelsesbibliotek” (innlegg i Aftenposten av Odd Letnes, 30. 12) Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 44

Er universitetsbibliotekene truet l l l Biblioteket i Celsus, år 135. Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 l Har vært her i flere tusen år. Har vært sentrale ved alle læresteder. Lærestedene bygget opp omkring fysiske samlinger, fra leirtavler til bøker. Brukerne dro dit bøkene var lagret. Hva skjer med bibliotekene når bøkene ikke lenger er på papir? Egen case – kommer. 45

Det som er sikkert IT erobrer verden l Ingen, eller nesten ingen, vil kunne forvente å operere slik de ”alltid” har gjort. l Overgangene kan gjøres smidigere og mindre smertefulle om vi ser hva som kommer. l Uansett hva vi gjør – framtiden er her snart! l Kai A. Olsen, 26. 09. 2021 46