Immunsystemet Beskyttelse ved infeksjon Kroppen husker hvordan infeksjonen

Immunsystemet Beskyttelse ved infeksjon Kroppen husker hvordan infeksjonen skulle stoppes Immunsystemet har ”hukommelse” Lymfocyttpopulasjoner som lever lenge Det dannes antistoff Immunglobuliner, gamma-globuliner Spesielle celler danner antistoff B-lymfocytter Noen celler spiser Granulocytter, makrofager Noen celler dreper Naturlige killerceller, cytotoksiske T-lymfocytter

Immunsystemet - et system av lymfoide organer = et samfunn for seg selv innenfor immunforsvaret Infeksjonsforsvarets celler mange steder i kroppen - i beinmarg, thymus, milt og lymfeknuter - + i fri bevegelse i blod og lymfe

Primære lymfoide organer Ø beinmarg og thymus Ø cellene nydannes og utvikles Sekundære Ø sirkulerende celler - kontakt med inntrengerne - mulighet for aaadekvat immunforsvar Ø lymfoid vev - milt, lymfeknuter, oppsamlingssentraler

Primære lymfoide organer Mandler tymus Hals lymfeknuter Diverse Milt områder med lymfeknuter Beinmarg Lymfeknute

Tilledende lymfeårer Lymfeknute B lymfocytter T lymfocytter Arterie inn Vene ut

Naturlige / medfødte celler * fagocytter * makrofager * granulocytter

Men immunrespons kan ’læres’: Ervervet/adaptiv immunrespons - reagerer da spesifikt på spesifikke inntrengere “hukommelse”: * lymfocytter T og B * gjenkjennende reseptorer

De primære organene Beinmarg umodne celler / stamceller -------->modne/ spesialiserte celler

I beinmarg dannes hvert døgn: 11 2 x 10 røde 7 x 10 10 granulocytter 10 2 x 10 lymfocytter

De primitive “gamle” cellene i immunsystemet dannes i beinmargen * Makrofager (makrocytter) * Monocytter * Granulocytter naturlig uspesifikk del

granulocytter

Lymfocyttene- har spesifikke gjenkjennelses molekyler mot alle strukturer, helt tilfeldig Tymus sorterer de umodne lymfocyttene (Tymocytter) som kommer fra beinmargen de som reagerer på kroppens egne strukturer plukkes ut og blir drept (ca 95% ), -> immunpotente T- lymfocytter de som reagerer på fremmed materiale

De sekundære lymfoide organene filter for inntrengerne Milt Tonsiller (mandler) Lymfeknuter - 500 -1000 stk 1 -2 ----25 mm Mucosa – (associated lymphoid tissue) - f. eks. i luftveier og i tarm

Immunsystemet * Første forsvarslinje * Ytre hudflater, Slimhinner i luftvei og fordøyelsessystemet fungerer som en mekanisk barriere mot infeksjon Svette, fett og talg bestemmer vekstmulighetene for bakterier

På indre flater, slimhinner skilles ut sekreter som inneholder proteolytiske enzymer Mekanisk transport av slim på overflater: ciliebevegelser, hosting og nysing Dette er beskyttelse mot det bakterie- bombarderingen som vi utsettes for. Viktig med friske overflater

Maten vi spiser inneholder også mye bakterier Lav p. H, gallesalter, fordøyelsesenzymer: Det etablerte bakteriemiljøet i tarmen hindrer "nykommere"

symbiont

* Annen forsvarslinje * alle kroppens fagocyterende celler: monocyttene i blod, vevsmakrofagene og granulocyttene Mastcellene og de naturlige drepercellene

Makrofagen i arbeid: Bakterie dekket med antistoff Fagocytose (endocytose) Reseptorer for antistoff

Dette er celler som finnes også i laverestående dyregrupper Vi kaller disse cellene for primitive, vi har dem med oss fra fødselen helt uavhengig av hvilke mikroorganismer som finnes i oppvekstmiljøet

Makrofager og monocytter Makrofager - har evne til å omslutte (fagocytere) mikroorganismer ved å øke overflaten drastisk - deretter destruere bakterien Bakteriedrepende stoffer dannes - hydrogenperoksid - steriliserende klorforbindelser

Den blæren som dannes ved fagocytosen kalles en fagosom Den bringes i kontakt med lysosomer som inneholder proteolytiske enzymer og glykosidaser Makrofager finnes i hele kroppen, utvikles fra monocytter Monocytter har nyre/bønneformet kjerne

Fagocytosen går ganske kontinuerlig - men ikke tilfeldig - forskjellige typer informasjon bestemmer - fremmede strukturer (antigener) kan være dekket av løselige faktorer - noen virker som "luktstoffer" (kjemotaksi)

makrofagene føres til et infeksjonssted makrofagene og andre celler har evne til å hjelpe lymfocyttene til å gjenkjenne fremmed materiale

Lymfocyttene sirkulerer i blod men kan gå ut i vevet, enkelte endrer seg til mastceller Mastcellene viktig i betennelsesreaksjoner og i øyeblikkelig hypersensivitet Mastcellene er normalt ganske "fredelige” men kan aktiveres til sterke reaksjoner - alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaktisk sjokk)

Dendritiske celler med lange karakteristiske utløpere Ulike varianter i blod og vev Utgjør en liten andel ca 1 promille Disse cellene kan oppta antigener fra smittestoff og ”vise dem fram” - presentere antigenene for T – lymfocyttene Kalles derfor profesjonelle antigenpresenterende celler

Naturlige dreperceller (natural killer, NK ) NK reagerer på celler som f. eks. inneholder virus som uttrykkes som antigener på overflaten av cellen

NK har en reseptor på overflaten som undertrykker aggresjon mot vanlige celler NK skjelner sannsynligvis ikke mellom ulike virus mekanismene er foreløpig lite kjent.

T-lymfocytter: cellulær immunitet - reagerer mot fremmed stoff på celleoverflater (fremmede celler, celler med virus eller bakterier inni) - dreper, inaktiverer celler

B-lymfocytter danner antistoff (immunoglobuliner, Ig) ulike klasser (typer): Ig. M i serum, tidlig respons etter infeksjon Ig. G i serum, senere - varer lengre Ig. A i sekreter Ig. E i serum - allergi reaksjoner

Immunresponsen Mengde antistoff Smitte eller vaksinasjon Ig. G Ig. M Tid 0 1 2 3 uker