Ikonoklasme som virkemiddel Eivind Rssaak MEVIT 4120 V

Ikonoklasme som virkemiddel Eivind Røssaak MEVIT 4120 V- 2007

Modernitet og film • Utgangspunkt • Walter Benjamin: ”Kunstverket i reproduksjonsalderen” (1935 -6) • Filmen er ikke bare en ny kunstart, men et medium som endrer kunstbegrepet og det menneskelige sensitivitetspotensialet • Tempo, bevegelse, destruksjon av aura, alt det som er opphøyd • Marx og Nietzsche: det nyes muligheter til å endre alle verdier

Boris Groys • Kunsthistoriker fra Kunsthøgskolen i Karlsruhe, Tyskland • Historie og medieorientert kurator og kritiker • Gesemtkunstwerk Stalin, 1988 • Topologie der Kunst, 2003 • Film, video, nye medier, nyere former for installasjonskunst og neoavantgarde

Essayet • ”Iconoclasm as an artistic device/ Iconoclastic strategies in film”, 2002 • Utstillingen ”Iconoclash” om billedkriger i dag, 2002, ved ZKM i Karlsruhe, kuratert av Bruno Latour og Peter Weibel • Boris Groys kuraterte og skapte flere av filminnslagene ved denne utstillingen

Ikonoklasme og religion • Billedknusing • Religiøs og politisk destruksjon av hellige bilder og monumenter som gjerne tilhører en annen religiøs gruppe • Billedknuserne kalles gjerne ”ikonoklaster”

Ikonoklasme og film • Kampen om korrekt form for religiøs dyrkelse (i den religiøs sfære) • Kamp om mediehegemonier (sekulær ikonoklasme) • ”cinematic iconoclasm”

Kunsthistorisk blikk på film • Avantgardistisk historiesyn • Ikonoklasme-perspektiv på: – Konflikt mellom virkemidler – Konflikt mellom kunstarter – Konflikt mellom medier • Blanding av høy og lavt • Aktualitet: film i gallerier og museer

Filmen som vendepunkt • Groys, med Benjamin: det var først med filmen at massene forsonte seg med modernitetens impuls i retning fragmentering og kollage i estetikken • Gilles Deleuze: filmen transformerer borgeren til en åndelig automat • Erstatter den menneskelige tankestrøm

Filmmediets privilegium: bevegelse • Feiringen av bevegelse (S. Kracauer om temaer og objekter som passer best for film) • Implisitt mediekritikk • Bevegelsen som ikonoklasme • Vitalisme, aktivitet, praxis • Alt statisk ødelegges (fra Marx til Chaplin og Hollywood) • Karnivalisme (ikke ved massene, men for massene, som kunstnerisk strategi)

Paradokset • Den immobile tilskuer • En parodi på det ”kontemplative liv”

Filmens martyrium • Den første ikonoklastiske gesten mot filmen selv: • Oppgjøret med passiviteten • Eisensteins propagandafilmer • Sjokkeffekter (attraksjonsmontagen) skulle mane til aktivitet • Avantgardens anti-filmer (fra Debords svarte lerret til Godards billedkritikk) • Filmen inn i gallerier • Inn i nye medier: video, datamaskin, DVD

Eksempler • Populærfilmen: Både Cecil B. De. Mille, S. Eisenstein og Fritz Lang iscenesatte politisk og religiøs ikonoklasme • Dagens filmer: den ikonoklastiske trussel kommer utenfra (Independence Day, Armageddon, Mars Attacks) • Det nye Hollywood: den ikonoklastiske trusselen kommer fra den digitale filmindustrien selv (The Truman Show, The Matrix) • Immanent filmkritikk/ mediekritikk • DVD-argumentet/ dialogen/ forhandlingen

Diskusjon av filmeksempler • The Matrix • Bill Viola: The Quintet of the Astonished • Martin Arnold: Alone