If you dont know where you are going

”If you don’t know where you are going, any road will take you there” George Harrsion Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU

Hva er nytt i Kunnskapsløftet når det gjelder vurdering? (begrep) Hvilke endringer har du foretatt ved din skole i din egen undervisning?

Noen sentrale begrep • • Læringsutbytte Evaluering - Vurdering Underveisvurdering - sluttvurdering Læreplan for fag - Kunnskapsløftet Kompetanse og kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Høy, middels, lav måloppnåelse Vurdering for læring ü Konsekvenser for undervisningen ü Planlegging ü Vurdering

Læringsutbytte Fra lærerens læringsmål: Interessen for læringsutbytte har sammenheng med Hva undervisningen ønsker å gjøre. Masseutdanning, forskning og internasjonale reformprosesser: Til elevens læringsresultat: • Hva Kvalitetsreformen i høyere utdanning (Bologna) eleven skal kunne prestere som resultat av læring. • Kunnskapsløftet i grunnutdanningen ”Learning outcome is a written statement of what the sucessful learner is expected to be able to do ”employability” at the end of the module/course unit, or qualification” Stephen Adam ”accountability” Læringsutbytte i høyere utdanning: Aamodt, Prøitz, Hovdhaugen og Stensaker 2007

Vurdering assessment (Shielagh Rixton, 2005 UK) Vurdering brukes for å finne ut om den enkelte elevs læring eller kunnskaper. Assessment: All those activities undertaken by teachers, and by their students, which provide information to be used as feedback to modify the teaching and learning activities in which they are engaged. ” (Black&William, 1998) Form: • Karakterer (1 -6) • Tilbakemeldnger som fremmer læring (beskrivende) Lærer, medelev, interativt program

To former for vurdering Når kokken smaker på suppen er det formativ vurdering, når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering. (Robert Stake)

Underveisvurdering (formativ) -med karakter Vurdering for læring -uten karakter Sluttvurdering (summativ) Vurdering av læring -med karakter

Underveisvurdering § 4 -4 Med karakter • Læreplan for fag • 1, 2, 3, 4, 5, 6 • Terminkarakter • Prøver Uten karakter l. Kunnskapsløftet l. Kommentar l. Dokumenteres Rettledning til eleven Fremmer læring i forhold til videre arbeid Utvikler elevens kompetanse Gir grunnlag for tilpasset opplæring FK legger rammene

God underveisvurdering Skal slike vurderinger alltid være ved slutten av perioden eller kan de holdes tidligere ? Hva er hensikten med ”prøver” og Skal alle ha Andre oppgaver? samme type test? • Hvor er eleven? • Hvor skal eleven? • Hvilken vei er best? Convergent læringsmål (resultat av gitt undervisning - lukket) literature Divergent læringsresultat (hva kan eleven om tema generelt - åpen) All underveisvurdering skal fremme læring. (§ 3 -3, 4 -4)

Sluttvurdering Med karakter (high stake) Læreplanen for fag Lese Skrive Muntlig Regne IKT • Eksamen - noen kompetansemål • Standpunkt - elevens samlede kompetanse Muntlig-karakter med en gang • Kriteriebasert - Standpunktkarakterene skal gi informasjon om den kompetansen eleven har nådd i faget. Ny faglig vurdering kan kreves (rektor) § 4 -5

Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3 -7, 4 -6, 4 -7). Hva med elever som ikke er tilstede i løpet av året?

Presisering av forskriftene Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetanse- målene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen. Lastet ned fra Utdanningsdirektoratet sine sider des. 2007 Se også elevrådets fremlegg 2008

Eksamen Får alle elever bruke IKT? skrive- og retteprogram, presentasjonsverktøy? Sentralgitt skriftlig eksamen To modeller for avvikling Hemmer eksamensformen http: //udir. no med vurderingsrettledning ønsket bruk av IKT (Internett, kommun. ) FK eks Muntlig lokalgitt eksamen skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte En fordel? Hjelpemidler (forberedelse) Praktisk lokalgitt eksamen Skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte hjelpemidler

Kompetanse St. meld. nr. 30: Kompetanse er evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (s 31) Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

Kompetanse - læringsutbytte i faget Fagspesifikt læringsutbytte for fag • kunnskap • Ferdigheter Generelle ferdigheter på tvers av fag • Grunnleggende ferdigheter Generell del av læreplanen • Demokratiske holdninger • Dannelse, kritisk tenkning Utvikles med referanse til internasjonale, nasjonale og institusjonelle rammer LK 06

Kompetansemål i læreplanen for fag • Angir hva eleven skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn (læringsresultat) • Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene (høy, middels, lav måloppnåelse) • Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høy måloppnåelse De fleste elever skal være i stand til å nå målene.

Kjennetegn på måloppnåelse Oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet januar 2007: I tråd med Soria Moria-erklæringen og i lys a Kunnskapsløftet bes Utdanningsdirektoratet om: • Å planlegge og iverksette en bredt anlagt utprøving av ulike modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag på trinn med kompetansemål. • Utdanningsdirektoratet arbeider forslag til Lærere og elever skalmed i samarbeid kjennetegn på måloppnåelse i norsk, matematikk, utvikle lokale vurderingskriterier. samfunnsfag og mat og helse for blant annet å vurdere om overordnede kriterier på nasjonalt nivå kan bli et nyttig verktøy for lærere i deres arbeid med å utvikle lokale vurderingskriterier

Kjennetegn på måloppnåelse • Kjennetegn på måloppnåelse (kompetansemål) 6 -5 Høy Hvordan 4 -3 Middels kan vi vite 2 lav 1 Alle mål kan nås på flere nivå ”Høy måloppnåelse” når noen har nådd et mål? Dette er vanskelig, nesten umulig. G Stobart Departementet vil se om felles kjennetegn er mulig.

Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner • Kjennetegn på måloppnåelse 1. 2. 3. Høy: bruker tall i mange praktiske situasjoner Middel: bruker tall i noen praktiske situasjoner Lav: bruker tall i svært få praktiske situasjoner • Læringsmål (kriterier) 1. 2. 3. 4. 5. Uttaler tallene forståelig Skriver tallene Kan forstå når noen oppgir et tall, beløp Kan konvertere kroner til euro etc Kan sammenligne verdier i statistikker Adjektiv er upresise Små biter kan hindre meningsfull aktivitet og individuell tilpasning (Glickman 2001)

UTDRAG: VEILEDNING Skriftlig engelsk VG 1 Studieforberedede: Eleven viser en viss evne til å produsere lange og korte tekster i ulike sjangere (2) Eleven viser rimelig god evne til å produsere Lange og korte tekster i ulike sjangere (3 -4) Eleven viser meget god evne til å produsere lange og korte tekster i like sjangere (5 -6) Hva kjennetegner en god tekst? reprodusere/med hjelp/enkle fakta(2) http: //udir. no

Utdrag vurderingsveiledning fremmedspråk nivå I og II: Hovedområde kommunikasjon 5 -6 Eleven har nyansert forståelse av innhold/holdning/nyanse i tekster 4 -5 Eleven har relevant forståelse av hovedinnholdet og/eller detaljer i teksten 2 Eleven har en viss forståelse av hovedinnholdet i tekster og finner noen Konkrete opplysninger

Utdrag Matematikk L 06 Kommunikasjon Eleven: - presenterer løsninger på en enkel måte, for det meste med uformelle uttrykksformer. Eleven: - presenterer løsninger på en forholdsvis sammenhengende måte med forklarende tekst i et delvis matematisk formspråk. Eleven: - presenterer løsninger på en oversiktlig, systematisk og overbevisende måte med forklarende tekst i et matematisk formspråk.

Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner ? • Kjennetegn på måloppnåelse 1. Lav: Kjenner igjen og samtaler ”om” tall i praktiske situasjoner med god hjelp fra samtalepartneren 2. Middels: Forstår, uttaler og skriver tall i praktiske situasjoner. Noen kommunikasjonsforstyrrende feil kan forekomme 3. Høy: Forstår og bruker tall selvstendig og med god uttale uten unødvendig nøling i praktiske situasjoner Verb m/beskrivelser kan etterprøves Blooms taksonomi, kompleksitet og selvstendighet

• beskrivende kjennetegn Lav måloppnåing • Utføre • I samarbeid med veileder • Lage • Samtale • Finne • Kjenne igjen med veiledning • Gi eksempler • Formulere / beskrive • Enkle problem/ tekster • Forklare egne løsninger • Gjengi Birgit Nes MRFK/Eli. Ryssdal Høy måloppnåing • Arbeide selvstendig • Velge • Planlegge og lage • Fortelle /beskrive/forklare • Framstille / presentere • Velge ut og bruke selvstendig • Undersøke • Diskutere • Sammensatte problem/tekster • Forklare egne og andres løsninger • Oversikt over • Reflekterer over • Presist, relevant • Formålstjenlig

Tips! For kjennetegn Kjennetegn på læring Ikke adferd Faglig prestasjon üAktiv i timene Kompetanse Ikke mangel på kompetanse Hvis vi lager kjennetegn for alle üDeltar Kompetansemålene (30 -40) blir det üViser interesse fort over 100 stk! Hva kan eleven? Hvem er tjent med det? üViser lite kunnskap om üBehersker ikke Måloppnåelse for kompetansemål 1 -6 for alle mål Ikke gradering av målene (Bloom) ü 1 -2 gjengi (lette mål) ü 3 -4 anvende ü 5 -6 reflektere (vanskelige mål)

Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn brukes: • I arbeidet mot måloppnåelse (delmål) • I underveisvurdering (vurderingskriterier) Læreplanene i L 06, Nasjonale prøver og Språkpermen er bygd opp etter samme lest. I can dos. . .

Europarådet – Rammeverket Fra mål til delmål Europarådets arbeid

”Ananlysere og drøfte en film” Tema: en god film Mål: ü Gjenfortelle filmen ü Analysere filmen ü Drøfte en side ved filmen ü Filmselskaper, påvirkning • • film glossary writing frame-simple • review-example Director, Producer, writer Real event or fictional Timeframe Montage -long shot Zoom, close-up – panorama Slow motion Tracking, fade, dissolve Setting Plot Characters, actors Music Symbols Special effets Theme

Vurderingskriterier

Et eksempel fra England • http: //norwenglish. com/kurs/vurderin g/les_metiers. ppt Hvordan mål og kjennetegn kan gjøres tilgjengelige for både lærer og elev på et lokalt nivå.

Noen Eksempler

Begrunnelse for innføring av Kjennetegn på måloppnåelse • Lærere Vurdering vurderer ipreger for stor grad ut fra subjektive læringskulturen kriterier og i for liten grad ut fra faglige standarder. -vurdering av læring -i teach for the • Vurderingskriterier forhold til test skole m/kar -vurdering for læring - prosessorientert skole m/kjennetegn kompetansemålene i læreplanen skal være førende for opplæringen, ikke eksamen. En felles standard for av og for • Kunnskapsløftet innfører vurdering læringvurdering ved blant annet av kjennetegn. av ogbruk for læring etter Læreplanen Svake elever scorer 30% bedre ved hjelp av vurdering for læring

En skole av og for læring - NPT 1, 2008 av Trude Slemme Nettverk: ledelse og lærere utvikling av læringsmiljøet: 1) Bygge ekspertise 2) Sikre endring i praksis 3) Kommunisere effektivt 4) Fremme elevens læring Interessant å merke seg at det pedagogiske arbeidet foregikk i konkrete former på flere administrstive plan! ü Elev og lærer definerte felles og individuelle læringsmål ü Elevene vurderte seg selv/andre opp mot vurderingskriterier som lærer (+elev) hadde utviklet - forstår/usikker/forstår ikke. ü Elevene fåt utfyllende kommentarer + karakterer på sine tester ü Analyse av resultat/vurderingsskjema ü arbeid med læringsfremmende vurderingsmetoder i nettverket Nettverk: rektor møter andre skoler for erfaringsutveksling

Er begrepene klare? Vurdering/evaluering Formativ/summativ Læringsmål/læringsresultat Kjennetegn på måloppnåelse Kompetanse/kompetansemål Underveisvurd. /sluttvurd. The great end of education is to discipline rather than to furnish the mind; to train it to the use of its own powers, rather than fill it with the accumulation of others. Tryon Edwards

Konsekvenser for undervisningen Det legges opp til en ny praksis for: Planlegging Vurdering Metodefrihet: gjennomføring er som før? Hvilke endringer ligger Kunnskapsløftet?

Konsekvenser for planlegging - læringsmål Eleven deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen Elever kan bare nå et læringsmål dersom de forstår målet og hva de må gjøre for å nå det. (Black&William) Lærerens praksisteori Synliggjøres

Konsekvenser for planlegging - læringsmål Kompetansemålene tolkes og konkretiseres lokalt i samarbeid med eleven De nye læreplanene i Kunnskapsløftet har kompetansemål som er romslige og åpner for mange veier å nå målene. De forutsetter lokal tilpassing. Lokale læreplaner bør derfor utarbeides, i hvilke Elevens forutsetninger og kompetansemålene må konkretiseres. Kompetansemålene (. . . ) angir interesse tolkningen av hvilken kompetanse eleven skal nå, avgjør ikke hvordan. kompetansemålene. Det er først i arbeidet med lokale planer som metoder, valg av tekster, læremidler etc. kan komme på tale. Yrkesretting! Her finns det mange muligheter og utfordringer for den enkelte skolen, Formelle, språklige krav! men det er yrkesfaglærene og språklærene på de videregående skolene som best kan møte dem for sine elever innenfor rammen i fastsatt (. . )plan. Utdanningsdirektoratet

Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Flislegging Læringsmål 1 Savoir - Vokabular, flistyper etc. fakta, tekst, utstyr, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, og lytte, skrive, muntlig, GF Vise forklare flisleggingpraktisk - video el. 3 Savoir-être refleksjon, Hvaholdning, lages flis sammenhenger av, hvor hentes den, hvem tjener på produksjonen? Anslag tiles Kitchen IKT Forum history wiki Painters

Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Farger Læringsmål 1 Savoir - Vokabular, grammatikk, uttrykk etc. fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive, muntlig, praktisk GF Beskrive noen, kjøpe noe, velge noe 3 Savoir-être - refleksjon, holdning, Hvor mange farger, sammenhenger symbolsk bruk, Er vi kjedelige mht farger? Anslag IKT farge 1

Konsekvenser for vurdering Kjente prøver innen flere ferdigheter. Vurdering i grunnopplæringen inndeles i underveisvurdering og sluttvurdering. Disse har ulike formål. Det er derfor nødvendig at elever og lærlinger kjenner til : • • formålet med vurdering før arbeidet starter vet når de vurderes hva de skal vurderes i hvilken vurderingsform som skal benyttes (lese, skrive, muntlig, IKT, praktisk)

Konsekvenser for vurdering Vurderingsformer - læringssyn Tar utgangspunkt i 1 Savoir Behavioristisk - underviser lærestoffet i små biter faktaprøver, innfylling, reproduksjon, Faktakunnskap (innfylling, korte svar, spørsmål begrepsdefinisjoner) (convergent) 2 Savoir faire lese, lytte, skrive, muntlig, IKT (Kompetanse er evnen å møte Kognitiv - refleksjon og læring ved problemløsning en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller omfattende prøver, individorienterte oppgaver oppgave) og drøftinger (prøveformen i sentralgitt eks. i LK 06) (divergent) Sosial-konstruktivistisk - Pragmatisk tilnærming, 3 Savoir-être Reflektere over, se sammenhenger, ha læring ved samarbeid i kontekst - integrerte oppgaver, oversikt, innsikt, filosofere prosessorientert, gruppearbeid (Læringssynet i LK 06) WEB 2. 0

Konsekvenser for undervisningen Viser og tydeliggjør Sammenhenger for elevene Vurdering for læring Teachers. tv Spørreteknikker: Åpne spørsmål, tid til å tenke, grupperefleksjon Kommentarer på tester: Selvtillit, tilbakemeldinger hvor elevene svarer, ikke karakter men kommentar på hjemmearbeid Vurdering av tester: Medelevvurdering & egenvurdering med kriterier Tester: Elevene deltar i utformingen av tester og vurderingskriterier

http: //www. teachers. tv/video/565

Er du interessert i å endre din egen undervisningspraksis? Hvordan kan skolene legge til rette for endret praksis? Erfaringer fra praksis

TEMA 1 Mål A Delmål (sjekklister) B writing frames (sjangere) 2 Vurdering A Vurderingskriterier B Rubrics C deskriptorer (sensorveieldning)

Hvordan kan jeg bli presis nok i tilbakemeldingene mine! Fra skriv lengre – til hva er et avsnitt? Fra varier setningene – til bindeord, tekstbindere Fra lag en presentasjon – til en slide bør inneholde Fra du må øve gloser –til hvordan pugge disse ti glosene Fra les mer– til hvordan du kontrollerer leseforståelse selvregulert læring må læres • Selvtillit • Motivasjon • Læringsstrategier • læringsstiler

Engelsk Eksempler Arbeidsplan Bridges, Romeo and Juliet http: //norwenglish. wikispaces. com

Lokale kjennetegn: Hva kjennetegner en god leser? Utvikling av leseforståelse üFør – aktiviserer kunnskap, forstår oppgaven, velger strategier üUnder – Konsentrert, antar og predikerer, bruker strategier for å forstå ord üEtter – oppsummerer, reflekterer, drøfter: Hvem, hva, hvordan og hvorfor Norge ligger håpløst etter i Pisa når det gjelder lesing: 30% leser dårlig, 20% leser godt (Finland: 8% -35%)

B Muntlig skriveramme Introduction -car -girlfriend -party C Visjonær skriveramme frame for test -picture 1 -picture 2 -picture 3 -picture 5

Videre arbeid. . . 1) Omsett kompetansemål til en arbeidsplan med tema, læringsresultat og vurderingsform + vurderingskriterier om mulig 2) Drøft hvilke konsekvenser Kunnskapsløftet får for din egen undervisning. Hva må endres og hva beholdes når det gjelder arbeidsmåter, planlegging, vurdering. Hva trenger vi mer skolering på? Hva bør skolen arbeide videre med og hvordan? 3) Vurderingspraksis ved skolen: Drøft hvordan karakterer skal suppleres med kommentarer og vurder om det kan utarbeides skjema eller annen hjelp til å gjøre dette på en læringsfremmende måte. 4) Nye digitale vurderingsformer: Hva endres med digitale mapper og hvordan kan skolen tilrettelegge for bruk av digitale medier i vurderingsarbeidet innen de fem ferdighetene

Gruppearbeid Vurdering for læring

Le message La porte quelqu'un a ouverte La porte quelqu'un a refermée La chaise où quelqu'un s'est assis Le chat quelqu'un a caressé Le fruit quelqu'un a mordu La lettre quelqu'un a lue La chaise quelqu'un a renversée La porte quelqu'un a ouverte La route où quelqu'un court encore Le bois quelqu'un traverse La rivière où quelqu'un se jette L'hôpital où quelqu'un est mort Jacques Prévert Je cherche Mon amour Top secret

Hvordan løste de oppgaven og hvordan vurderte de arbeidet? ü Intervju ü Telefonoppringing ü E-post ü Forum ü Second Life ü Videointervju ü Netthandel/forespørsel ü Photo story http: //secondlife. com/ http: //www. windowsphotostory. com/

Synne Informasjon om videre studier Til NTNU, Institutt for Moderne Fremmedspråk

From: cceselli@france. no > To: synnekvam@hotmail. com > Subject: TR: Mademoiselle cherchant réponses > Date: Wed, 16 Apr 2008 15: 27: 50 +0200 > Mademoiselle, > > Votre niveau de français me semble très bon et vous donne la possibilité > d'intégrer un programme de français pour les Norvégiens, un programme qui > s'appelle, français langue et civilisation en norvégien : fransk språk ogkultur. > > Ce programme est un programme universitaire de français donc, les étudiants > approfondissent leurs connaissances linguistiques et ils abordent la > question de la civilisation par le biais de thèmes spécifiques, par exemple > le cinéma, la gastronomie, l'économie, la presse etc. > > Pour intégrer ce programme il faut passer un test, le TCF (test de > connaissance du français) le test aura lieu le 23 mai 2008, mais la date > d'inscription c'est le 25 avril. > > Je vous envoie en pièces jointes quelques informations sur le programme, > ainsi que les formulaires à remplir si vous êtes intéressée par ce > programme. Ce programme donne 60 ETCS et est soutenu par la caisse nationale des prêts et bourses étudiants > > Si vous en savoir plus sur les études en France je vous conseille de > consulter le site www. campusfrance. org. Si vous êtes à Oslo je peux également vous recevoir, il suffit que nous prenions rendez-vous.

Herman og Steinar Undersøkelse med telefonkatalog til hjelp 10 intervjuojekter

De: Rikke À: Willy Date: Trondheim, le 10 avril 2008 Rikke Informasjon om skoler Til Willy, tidligere Lærerstudent fra Burundi Bonjour Monsieur Willy! Il y a longtemps que tu étais ici `Brundalen, mais c'était très intéressant. Je m'appelle Rikke. Nous avons un projet au lycée, et je vous prie de répondre à quelquestions. Je me demande: 1) Parlez-vous français en Norvège? 2) Quelle est la différence entre les écoles françaises et norvégiennes? Je vais voyager à une conférence avec Inger, Synne et Herman à Oslo, et c'est pourquoi je vous demande de répondre à mes questions. Cordialement, Rikke

Hvordan arbeider vi digitalt? ü Nyheter ü Blogg ü Oppslagsverk ü Lydfiler ü Video ü Forum ü LMS BBC news

5) Beskrivende kommentar som fremmer læring Formativ vurdering: Gi tilbakemeldingen på en prøve: Produktive ferdigheter: Skriftlig litterær analyse, faktatekst Muntlig presentasjon Muntlig interaksjon Multimodale tekster Reseptive ferdigheter: Leseforståelse Lytteforståelse 6) Vurdering for læring Hva ligger i begrepene formativ vurdering og vurdering for læring? Lag en liste over viktige elementer.

Vurdering Fremmedspråksenteret har utviklet en nettside om vurdering: I vurderingsarbeidet oppfordres lærere/faggrupper til å sette seg inn i de relevante dokumenter. Denne nettsiden er ment å være til hjelp i "navigeringen" innen feltet. Sensorveiledning http: //www. kskonsulent. no/templates/Page. aspx? id=45209 http: //skoleporten. no http: //www. fremmedspraksenteret. no/

Literature http: //teachers. tv Good advide from British Education http: //www. tki. org. nz/r/assessment/one/formative_e. php Te Kete Ipurangi https: //kcl. ac. uk/phpnews/wmprint. php? Art. ID=225 http: //www. ldpride. net/learningstyles. MI. htm Learningstyle tests http: //www. bcps. org/offices/lis/models/tips/rubrics_sec/powerpoint. html http: //honolulu. hawaii. edu/intranet/committees/Fac. Dev. Com/guidebk/teachtip/assess-2. htm Test typer for vurdering for læring Asking good questions http: //www. qca. org. uk/qca_4335. aspx Poster Turid Slemme, 2008: Vurdering som. . . Norsk Pedagogisk Tidsskrift, nr 1, 2008, side 14. 26, Universitetsforlaget. Black, P&William, D. (1998) Inside the Black Box -raising standards through classroom assessment: London School of Education, King’s College A well-done rubric is both an instructional tool and an assessment mechanism. Here is a list of characteristics to strive for to create a purposeful rubric: Self and Peer evaluation http: //www. teachersfirst. com/getsource. cfm? id=8604 , http: //www. uwstout. edu/soe/profdev/rubrics. shtml