Hvorfor velge fagskole Onsdag 17 oktober 1000 1030

Hvorfor velge fagskole? Onsdag 17. oktober 1000 -1030 Rådgiversamling Innledning ved Arvid Ellingsen, spesialrådgiver i LO og leder i Nasjonalt fagskoleråd Styreleder Fagskolen Oslo Akershus

Hvilken vei skal man ta? Vanskelige valg – men la oss først se på hva fagskolene er i dag

Kort om Fagskolene 90 offentlige og private/ideelle fagskoler i Norge • Det blir færre fagskoler pga sammenslåinger • Hordaland fagskole er størst med 1100 studenter • På sikt vil det være 10 -15 store offentlige fagskoler i de nye regionene i Norge 15 000 studenter • • Antall studenter har vært stabilt Litt flere på de offentlige fagskolene Fagbrev er hovedopptaksgrunnlag Unge menn tar utdanning innen tekniske fag (fagskoleingeniør) og maritime fag (skipsoffiser) • Voksne kvinner tar utdanning innen helse- og omsorgfag (spesialisering innenfor velferdsstatens yrker) Fag Off Priv Tekniske 74 % 14 % Helse 15 % 30 % Maritim 10 % 5 % Øk/adm 1 % 21 % Kreative 0 % 30 %

Kort om Fagskolene Fagskolens styre • • Styret skal ha minst sju medlemmer Minst to medlemmer fra relevant arbeidsliv Minst ett medlem fra de ansatte og studentene Vanligvis er arbeidslivet i flertall og styreleder Organisasjon for norske fagskolestudenter • • • LO og NHO la til rette for etablering av studentorganisasjonen Organisasjon for norske fagskolestudenter ble stiftet i 2012 Studentorganisasjonen har idag 30 fagskoler som medlemslag med til sammen 10 400 studenter. Nasjonalt fagskoleråd • LO og NHO tok initiativ til Nasjonalt fagskoleråd • De viktigste aktørene i fagskolesektoren er representert i rådet som Rådet for offentlige fagskoler, Forum for fagskoler og selvsagt Organisasjon for norske fagskolestudenter • Partene har flertall • LO og NHO skifter på å lede rådet

Kort om Fagskolene Arbeidslivets skole • • • Tett på arbeidslivet på alle måter De fleste har jobbet noen år før de tar fagskole Arbeidslivets parter styrer fagskolene lokalt og nasjonalt Arbeidslivet samarbeider tett om utdanningsplaner og praksis underveis i utdanningen Fagarbeidere får oppdatert sin kompetanse gjennom etter- og videreutdanning på fagskolene (særlig de offentlige) Fleksibel utdanning • • Utdanningen kan tas 2 år på heltid eller 4 år på deltid Det er mulig å jobbe i en bedrift og samtidig ta EVU eller bli fagskoleingeniør med støtte fra arbeidsgiver/fagforening Arbeidslivet mangler fagskolekompetanse • Hvert år utdannes nærmere 7 000 kandidater • Arbeidslivet mangler folk med fagskolekompetanse både i bedriftene (NHOs kompetansebarometer) og i kommunesektoren (KS Arbeidsgivermonitor)

Bygge yrkesveien ferdig Ø Fagbrev fortsatt opptakskrav Ø Høyere yrkesfaglig utdanning Ø Fagskoleutdanning må gi studiepoeng Ø Fagskoleutdanning må plasseres høyere opp i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (6. 1) Juni 2014

FAGSKOLEREFORMEN 2. Desember 2016 15. Desember 2014 8. Juni 2018

Omstridt reform LO og NHO med flere merknader i utvalgsarbeidet • • Overgangsordninger Partene i flertall i Fagskolerådet (ILO) Frivillige fusjoner Høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolereformen -stortingsmeldingen om fagskolene Ø LO og NHO hadde flere møter med politisk ledelse for å få støtte for våre merknader i fagskoleutvalget Ø Men signalene var negative 2 desember 2016 Ø Det var derfor en stor seier når regjeringen la frem en melding omtrent helt i tråd med kravene fra LO og NHO

Universitets- og høgskolesektoren sterkt imot regjeringens fagskolemelding • • Studiepoeng for fagskoleutdanning Begrepet ”høyere yrkesfaglig utdanning” Retten til å tilby fagskoleutdanning Vurdering av fagskoleutdanning på nivå 6 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

Stortingets sluttbehandling – vi fikk på plass mange av kravene våre 2 mai 2017 Ø alle fagskoler skal få delta i samskipnadene Ø styrke mesterbrevordningen ØUniversitetene skal ikke få tilby fagskoleutdanning Ø Bredere krav til fagskolelærernes kompetanse Ø Gjennomføre midveisevaluering av fagskolereformen Ø Partene og studentene skal få delta i nye møteplasser mellom KD/regionene

Reformen delvis iverksatt per oktober 2018 30 25 Status 48 tiltak 24 20 15 10 10 13 1 5 0 Gjennomført Igangsatt Ikke igangsatt Avvist

Ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning Ø Mye bra!!! ØDefinisjon av loven ØBedre studentrettigheter 8. Juni 2018 Ø Men ny runde med politisk ledelse for å få støtte for våre innspill til ny fagskolelov ØOmkamp om studiepoeng ØUtsettelse av gradsbetegnelse ØStrid om nivåplassering (NKR) ØStrid om lovens tittel

• AV, SP og Kr. F konstaterer at Høyre, Fr. P og Venstreregjeringen har valgt at statsråden med ansvaret for blant annet barnehage-, grunnog videregående opplæring skal ha ansvar for fagskolene, og ikke statsråden med ansvar forskning og universitets- og høyskoleutdanning.

Strid om lovens tittel • Regjeringen foreslo ”Lov om fagskoler” • Partene i arbeidslivet ville ha ”Lov om høyere yrkesfaglig utdanning”. • Kamp om parantesene. • Vedtak: ”Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene) • Epilog: Universitets- og høyskolesektoren krever nå en endring i sin lov. . .

Omkamp på studiepoeng • Regjeringen foreslo i sin høring om fagskoleloven at studiepoeng internasjonalt skulle omregnes med utgangspunkt i ECVET. • Fagskolesektoren og partene krevde at ECTS skulle brukes. Det er en felles standard for å lette overgangen for studenter som vi studere utenfor sitt hjemland. • Stortinget ba regjeringen om å plassere inn fagskoleutdanning i ECTS i forbindelse med gjennomgang av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NRK).

Utsettelse av gradsbetegnelse • Nasjonalt fagskoleråd foreslo en samlet anbefaling fra fagskolesektoren, fagskolestudentene og partene i arbeidslivet om følgende: • "Fagskolegrad" for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av ett års varighet (60 studiepoeng) Ø "Høyere fagskolegrad" gis for fullført høyere yrkesfaglig utdanning av to års varighet (120 studiepoeng). • Regjeringen tok det ikke inn i fagskoleloven. • Men Stortinget ba regjeringen utrede dette nærmere så raskt som mulig og at forslaget fra en samlet sektor skulle legges til grunn.

Strid om nivåplassering (NKR) • Regjeringen foreslo at fagskoleutdanning skal ligge på nivået over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. • Regjeringen ga seg og ba Stortinget vedta at ”fagskoleutdanning skal ligge på nivå over videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. ” • Regjeringen endret dette fordi de ville ”åpne for en fremtidig utvikling i fagskoleutdanning som gjør at myndighetene senere skulle ønske å endre fagskoleutdanningenes plassering i NKR. ”

Strid om nivåplassering (NKR) • Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skulle evalueres i 2017. • Etter press fra LO og NHO har Kunnskapsdepartementet varslet en gjennomgang. • Men i stortingets behandling av loven ble det ikke sagt noe om at gjennomgangen skal se på innplassering av fagskoleutdanning fra dagens nivå 5 til et høyere nivå 6. • Både Sverige og Finland har plassert fagskoleutdanning på nivå 6. • Vårt siste håp: Kommende evaluering av NKR

Stortingets sluttbehandling – vi fikk på plass de siste kravene 24 mai 2017 Ø Studiepoeng skal omregnes til ECTS – men saken er i hendene på KD Ø Nye fagskolegrader skal forskriftsfestes – men saken er i hendene på KD Ø Fremtidig nivåplassering skal vurderes– men saken er i hendene på KD Ø Vi har derfor flere kampen foran oss. Men vi vant slaget om lovens navn: Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolene)

LOs mål er likeverdige høyere utdanninger Akademisk utdanning Yrkesrettet utdanning Universitet Fagskoler

LOs mål er likeverdige høyere utdanninger Akademisk utdanning Yrkesrettet utdanning Universitet Faghøyskoler nivå 6 NKR Opptrapping m flere studieplasser

Vi er i ferd med å få til en tydeligere YRKESVEI Akademisk utdanning (universitet) Yrkesrettet utdanning (fagskole) Stortingets vedtak: I fremtiden må det bli en bedre balanse mellom akademisk kompetanse og yrkeskompetanse

Foreløpig oppsummering Likestilt utdanning Fagskole § like rettigheter $ studielån utland Velferdsordninger Demokrati Studiepoeng Universitet

Foreløpig oppsummering Likeverdig utdanning FØR NÅ Lokalisering Enkelte tett på Fritt eller ved høyskole Videregående skole Ledelse Rektor VGS Egen rektor Status Grad Varighet Nivå Betegnelse Fagskolepoeng Fagskolekandidat 2 -årig utdanning Nivået over vgs Fagskoleutdanning Studiepoeng Høyere fagskolegrad 3 -årig utdanning Nivå over vgs Høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolene – arbeidslivets skole 85 % av de som tar fagskolen har først vært ute i arbeid. (NIFU-STEP 2012) De med fagskoleutdanning er langt mer etterspurt i norske bedrifter enn de som har Uo. H-utdanning. (NHOs kompetansebarometer 2015).

Fagskolens egenart har et uforløst potensiale og er en av de viktigste kompetanseleverandører for norsk arbeidsliv. Fellesforbundets landsmøte 2016

NHOs KOMPETANSEBAROMETER: FAGSKOLEUTDANNINGENE ER UNDERDIMENSJONERT I FORHOLD TIL ARBEIDSMARKEDETS BEHOV Kilde: NHOs kompetansebarometer

Konsekvenser av udekket kompetansebehov 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Tapt kunder eller Skrinlagt eller markedsandeler utsatt utvidelsen av virksomheten I stor grad I noen grad Redusert virksomheten • Tidligere undersøkelser viser at tilgang på kompetent arbeidskraft er det som i størst grad styrker konkurransekraften • Bbedriftene – taper kunder eller markedsandeler – Må skrinlegge eller utsette utvidelse av virksomheten – 20 % må redusere virksomheten

Hvorfor velge fagskoleutdanning? • • Det faglige innholdet i utdanningen interesserer meg (72 %) Jeg ønsket å gå inn i et spesielt yrke (49%) Jeg ville ha en jobb som gir meg en sikker fremtid (30) Jeg har visst i flere år at det var denne utdanningen jeg skulle ta og valget var et ledd i min karriereplan (26 %) • Jeg ble oppmuntret av lærere eller rådgivere til å ta fagskoleutdanning (5 %) • Det er interessen for faget som er den viktigste begrunnelsen for å velge fagskoleutdanning. • Rådgivere har minimal betydning – falt nylig til 4 %

Menn blir fagskoleingeniører og kvinner blir spesialiserte helsefagarbeidere Helse- og sosialfag 11 ½ til 1 års utdanning deltid 89 Menn Kvinner Naturvit. /Håndverk/Tekniske 96 0 20 40 2 års utdanning heltid eller 4 år deltid 4 60 80 100 120

Livslønn for fagskoleutdanna sammenlignet med høyskoleutdanna 0 2, 000 4, 000 6, 000 8, 000 10, 000 12, 000 14, 000 16, 000 3 årig Ingeniør (y-vei) 14, 000 2 årig Teknisk fagskole 13, 000 5 årig Realfag (master) 13, 000 1 årig Helsefagarbeider 9, 000 3 årig Sykepleier (bachelor) 9, 000 Ungdom taper lite på å velge fagskoleutdanning (SSB, Økonomisk analyser 5/2010 2014)

Fagskolekandidater får relevant jobb Fagskoleingeniør Helsefagarbeider Sysselsettingstall 6 mnd 97, 6 % e utd (år 2014) 98 % Fast arbeid 93 % 92 % Relevant arbeid (5. 0 er best) 4, 1 4, 4 Lønn (2014) 650 000 450 000 Tilbakemelding fra studenter • Lærerne har god innsikt i kompetansen som fagskolestudenter trenger i arbeidslivet • Fagskoleutdanning stemmer godt med arbeidsoppgavene de skal løse i arbeidslivet

Takk for oppmerksomheten Innspill og kommentarer kan sendes til: Arvid Ellingsen Samfunnspolitisk avdeling epost: arvid. ellingsen@lo. no.