Hvorfor IKT som grunnleggende ferdighet i skolen Mattias

Hvorfor IKT som grunnleggende ferdighet i skolen? Mattias Øhra

Globalisering • Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden • Globalisering § § Økonomisk Kulturelt Politisk Religiøst SAMFUNN: finne noe sammen Mattias Øhra 07

Multimediesamfunnet • Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl. a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. • Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø Mattias Øhra 07

I dag • • • Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Facebook har 35 millioner brukere på verdensbasis, og anslåtte 350 000 norske brukere per juni 2007 Kilde: M. Castells i Le Monde diplomatique august 2006 samt wikipedia. Mattias Øhra 07

Konvergens • konvergens (av lat. convergere, helle, lute), sammenfall, sammenløping (dvs. det at noe faller el. løper sammen); tilnærming; overensstemmelse. — konvergere, løpe sammen; nærme seg hverandre. Mots. divergere. Mattias Øhra 07

Mediekonvergens • Mediekonvergens er knyttet til dette at medier smelter sammen til et punkt gjennom digital teknologi. • Internett er drivkraften mot et slikt felles punkt. Mattias Øhra 07

Konvergens • Flere medier blir til et nytt medium. • Uten internetts samlende karakter får vi ingen total sammensmeltning • Kun via internett kan mediene smelte sammen til multimedier. • Mediekonvergens er utrykk for en utnyttelse av at mediene digitaliseres. Mattias Øhra 07

Multimedia / nye medier: • ”Digitale datastrømmer som kombineres, redigeres, blandes og sammenknyttes på en relevant måte til en samlet, som regel toveis og interaktiv strøm av multimedia, som til sammen utgjør mer en summen av de enkelte bestanddeler. World Wide Web er den dominerende plattform for nye medier” (Pedersen i Rasmussen 2000: 8) Mattias Øhra 07

5 former for konvergens: (Pedersen i Rasmussen 2000: 8) 1. Medie konvergens • Sammensmeltning av ulike medier gjennom digitalisering 2. Konvergens av data • Nyheter, innformasjon, underholdning m. m. produseres i generell form og i mange medietyper (tekst, foto, audio, video) til databaser. Herfra publiseres de til flere medier. Eks boklubber. 3. Konvergens av distribusjonssystemer w Fysisk distribusjon av aviser, bøker, radio, TV, video og musikk CD avløses av felles digitale distribusjonssystemer via tele, kabel og internett. Mattias Øhra 07

5 former for konvergens: (Pedersen i Rasmussen 2000: 8) 4. Konvergens av bransjer og virksomheter • Fusjoner og allianser av televirksomheter, forlag, informasjonsvirksomheter, aviser, TV selskaper, software og dataleverandører 5. Teknologisk konvergens • Radio, analogt TV, (mobiltelefon? ) og datamaskinen vil konvergere til ett apparat i hjemmene , på kontoret og i det offentlige rom. i. Phone Mattias Øhra 07

Det hyperkomplekse samfunn? • Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning (Qvortrup). • IKT øker radikalt vår kommunikative horisont • IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen Mattias Øhra 07

Kompleksitet • Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen. • IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn. • Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave. Mattias Øhra 07

Kunnskapsdeling ved bruk av digitale mapper Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonssamfunnet? Kunnskapital versus kreativ kapital? Mattias Øhra 07

Viktig distinksjon mellom utdanning og kvalifikasjon: Begreppet utbildning måste skiljas från kvalifikation. Kvalifikation kan snabbt bli förlegad gennom tekniska och organisatoriska förändringar. Utbildning (till skillnad från förvaring av barn och studenter) är den process varigenom människor, det vill säga arbetskraft, vinner förmåga att ständigt omdefiniera den kvalifikation som behövs för en given uppgift, och att finna källorna til förvärv av denna kvalifikation. Den som är utbildad kan i rätt organisatorisk miljö omprogrammera sig til produktionsprocessens ständigt föränderliga uppgifter (M. Castells 98: 385) Mattias Øhra 07

Vinnere og tapere? • Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. • Sentrale kompetanser: § Basiskompetanse (lese, skrive, regne) § Digital kompetanse og dannelse § Endringskompetanse § Kreativ kompetanse § Kunnskapsdelende kompetanse • Fleksibilitetskrav og den nye maktens retorikk § § Globaliseringsfellen Markede som den eneste gjenlevende ideologi Sosial reproduksjon og nye klassestrukturer Skolen og lærerens nye rolle? Mattias Øhra 07

Vinnere og tapere? • Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl. a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø (Qvortrup 03). • Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. • Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. • På den ene siden kan skolen i framtiden utdanne reflekterte mennesker som er i stand til å gjøre kritiske, selvstendige vurderinger eller den kan utdanne til passive konsumenter, symbolanalytiske analfabeter som ikke er i stand til orientere og navigere selvstendig i multimediesamfunnets flimmer. Mattias Øhra 07

Slutt Mattias Øhra 07