HVORDAN KAN FYSIOTERAPI HJELPE UNGE SOM HAR BLITT
HVORDAN KAN FYSIOTERAPI HJELPE UNGE SOM HAR BLITT UTSATT FOR OMSORGSVIKT OG TRAUMER? TRAUMER INNSKREVET I KROPPENS MINNE SOM HIEROGLYFER Gro Cecilie Meisingseth Montarou, Spesialist i psykomotorisk fysioterapi og i barne- og ungdomsfysioterapi Masterutdanning fysioterapi, Oslo. Met 21. 11. 2019
TOLKNING AV KROPPSLIGE TEGN SOM HIEROGLYFER I KONTEKST Kan ha ulike diagnoser, men begynner med det vanlige -------------------------------------------- Hva betyr vondt i magen? SULTEN SPIST FOR MYE SPIST NOE IKKE TÅLER SPIST FOR LITE MENSTRUSASJON STRESSET, HOLDER PUSTEN: KRANGLET MED NOEN GRUER SEG TIL GYM PRESENTASJON PÅ SKOLEN BÆRER PÅ EN HEMMELIGHET 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 2
Ubevisste og bevisste minner i kroppen Både har - og er en opplevende kropp Den usynlige dimensjonen av barns erfaring usynlige og iboende sår som barn og ungdom bærer med seg, unndrar seg som regel dagsbevisstheten, men det er like fullt til stede, hemmer utvikling, men barnet har potensiell livsintensjon og utviklingskraft 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 3
HVORDAN MØTE BARN OG UNGE MED OMSORGSVIKT Med TRAUMER uttrykt-/forkledd som DIAGNOSER FYSIOTERAPI som BEHANDLINGS FORM. Kropp som mening og fortolkning fenomenologi DIAGNOSE FORSTÅELSE OG FYSIOTERAPI: Kroppen som mulighet og ressurs til å oppleve seg selv på nye måter kontra passe inn i diagnoser DEFINERE BEGREPENE: SEKSUELLE OVERGREP - OMSORGSVIKT BELYSE : OMFANG OG KONSEKVENSER MØTER og VIGNETTER FRA EGET PRAKSIS Rom for improvisasjon – i en her og nå - situasjon - kommunikasjon på flere nivåer samtidig EROBRE DET KREATIVE ROMMET TIL Å GJENSKAPE SEG SELV ” PÅ EN MER HELHETLIG MÅTE” Konklusjon: KROPPSBEVISSTHET AFFEKTBEVISSTHET MENTALISERING FYSIOTERAPI FREMMER IDENTITET OG AUTONOMI 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 4
HVERDAGSTRAUMER – USYNLIGE OG SYNLIGE HISTORIER I KROPPEN Hendelsen oppleves traumatisk-/overveldende. Gjentatte mikrotraumer i hverdagen – utviklet kroppslig beredskap, fastlåste, repeterende reaksjoner og lite handlingsrom. Many ”ordinary” everyday happenings”, uungåelige hendelser i livet oppleves og forblir traumatisk. Barnet ikke fått støtte til å bearbeide et fall eller en medisinsk undersøkelse Skam for å ha overreagert - fått merkelappen ”too sensitive”. (Levine P. og Kline 2006) Minner fastholdes som traumer og bæres videre i generasjoner, som familiemyter og barneoppdragelse. (Hart S. 2009) Mange unge opplever svik og tap i hverdagen og uten å få vitne til dette. De mangler ord, og ser ikke mening og sammeng. Mangel på løsning psykisk-/fysisk smerte. Tilknytnings-/relasjonssvik: Gjentakelser av tidligere ofte usette følelsesvik, som viser seg som forkledde hendelser i nåtid. ( Fonagy 2007) Selvpsykologi: Det er ofte ikke enkelttraumene som forandrer personligheten, men de som er basert på følelsesmessig svik av betydningsfulle andre( Kohut i Karterud 2007) Gro Cecilie Meisingseth Montarou , 21. 11. 2019 Trygg tilknytning beskytter mot traumeindusert psykopatologi ( Van der Kolk 1996) Masterutdanning fysioterapi 5
Fenomenologien to aspekter av kroppen KROPPEN SOM FYSISK OBJEKT og VÅRT SUBJEKTIVE FORHOLD TIL DEN SOM LEVD KROPP Merleau-Ponty, M. (1945). Phenomenoly of perception. Translated by Landes, D. A. (2012). New York: Routledge. Den innvendige usynlige kroppen intim Ubevisst og bevisste minner Mange emosjoner i bevegelse Den synlige ytre kroppen, som oppfattes med de fem sansene Den fysiske kroppen og den erfarende og imaginære kroppen 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 6
DET MENNESKELIGE PARADOKS UT I FRA FENOMENOLOGIEN (Merleau –Ponty – 1945) MENNESKE HAR OG ER EN KROPP SAMTIDIG PSYKISK BALANSE PSYKISK UBALANSE HELHET KROPP OG SJEL GOD KOMMUNIKASJON MED SEG SELV OG ANDRE. ÅPENHET 21. 11. 2019 FRAGMENTERT SELVBILDE, MISTET KONTAKT MED KROPPEN SOM KILDE TIL ERKJENNELSE DÅRLIG KOMMUNIKASJON MELLOM SJEL OG KROPP. INNESTENGHET / HYLSE KROPP Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 7
DEN TERAPEUTISKE TILNÆRMING MØTE TILLIT HÅP MENING MESTRE 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 8
UNDERSØKELSE OG BEHANDLING I NPMF Kroppen erfarende, meningsdannende og relasjonell • • • Registrere kroppspråk og kroppslige stressmønster: Kroppsholdning Bevegelsesmåte og evne til variasjon Pustmåte Balanse Muskulatur Kroppsbevissthet- og affektiv kontakt Avspenningsevne Motorisk utvikling, funksjon og bevegelsesglede • Psyke og soma er uløselig vevd i hverandre og er utgangspunkt for mental sunnhet, Donald Winnicott 1949) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 9
DEN TERAPEUTISKE TILNÆRMING SKISSERT dddd I TRE HOVED FASER DEN TERAPEUTISKE TILNÆRMING SAMHANDLING SOM MØTE OG BEHANDLING Nysgjerrighet Undring Innsikt MASSASJE BALL MASSASJE SPILL LEK På trygt grunnlag befestes tillit og allianser gjennom en rekke øvelser som åpner opp for registrering av kroppslige symptomer 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 10
Oppdage spenninger og si au i hånden og slippe pusten til i brystet og i leggen, strekke benet bort fra smerten Discover different places with tension and massage grip which can reduce the tension 20. 02. 2021 Gro Cecilie Meisingseth Montarou 11
FREMGANGSMÅTE • Stimulere kroppens deler, helhetlig og systematisk • Utforske de synlige og ikke synlige grenser => bevisstgjøre det opplevende indre rom • Frigjøre pusten og rettesnor for dosering • BRUK: Hender, ball, teppe, såpebobler, øvelser massasje og verbal støtte • HENSIKT: Fremme vitalitet og autonomi 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 12
DET TERAPEUTISKE POTENSIELLE ROMMET ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ TERAPEUT DET POTENSIELLE KREATIVE ROMMET PASIENT ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- EROBRE DET KREATIVE ROMMET TIL Å GJENSKAPE SEG SELV” PÅ EN NY MER HELHETLIG MÅTE Winnicott, D. W. (1975). Jeu et réalité ; l’espace potentiel. Paris: Gallimard. https: //colouringinculture. wordpress. com/2014/05/25/playing-and-reality-potential-space-for-creativity/. 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 13
TILGANG DET TREDJE ROMMET VED Å SKAPE TILLIT / ALLIANSER FÅFÅ TILGANG TILTIL DET TREDJE ROMMET VED Å SKAPE TILLIT / ALLIANSER Gjennom rekke øvelser «tømme» hodet være åpen, mottakelig situasjonen. Gjennom enen rekke øvelser «tømme» hodet og og være åpen, mottakelig forfor situasjonen. «NULL STILLE SEG FOR Å VÆRE I ET MED OMGIVELSENE» DET POTENSIELLE KREATIVE ROMMET I det imaginære rommet opphører følelsen av hvordan det bruker å være I kroppen Noe nytt skjer mellom to En tilstand av oppmerksomt nærvær som åpner opp for en strøm av informasjonsstimuli til kroppen Winnicott, D. W. (1975). Jeu et réalité ; l’espace potentiel. Paris: Gallimard. https: //colouringinculture. wordpress. com/2014/05/25/playing-and-reality-potential-space-for-creativity/. 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 14
DET SKAPENDE BRUDDET I NÅ - ØYEBLIKKET Øyeblikk av samhørighet i terapirommet når det intersubjektive møte mellom pasient og terapeut fører til at NOE PASSE UVANLIG SKJER Noe som hender i øyeblikket – begge oppfinnsom Aktiverer mestringsopplevelser Skape noe felles en forandring en kan handle videre ut fra 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 15
HVILKE FORUTSETNINGER SKAL TIL FOR AT SLIKE ØYEBLIKK OPPSTÅR ? (Forsøk på å avdekke skjulte sider av den terapeutiske prosessen) -------------------------------------------------------------------------- fagkunnskap (fysioterapipsykologi) Klinisk kompetanse Øyeblikkets handlinger og opplevelse Her og nå Verbalisert eksplisitt kunnskap livserfaring uartikulert implisitt kunnskap Terapeutens «Nullstilling» handler om å ha en utvidet likeverdig bevissthet på forskjellige felter av informasjon samtidige Noe som tillater å kunne fange opp og gi rom for det uforventede av nye assosiasjoner 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 16
Omsorgsvikt • • Barn utsatt for vannskjøtsel Barn utsatt for fysiske overgrep Barn som blir utsatt for psykiske overgrep Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep Barn som utsettes for omsorgsvikt, utsettes sjelden for bare en av disse formene for overgrep (Kilèn 2. kap. 2012) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 17
Omsorgsvikt - forsvarsløse barn • Lidelser, mangler og savn hos et stort antall forsvarsløse barn • Dreier seg om opplevelse av nederlag, kommer til kort, frustrasjon og håpløshet i foreldrerollen, hos de voksne i familiens nettverk og hos profesjonelle (Killèn , 2012 ) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 18
Bekymringsmelding til barnevernet • Offentlige ansatte har plikt til å melde fra (Barnevernsloven Paragraf 6 -4) • Du kan først drøfte saken anonymt • Du har ikke ansvar for å skaffe bevis for din bekymring • Innen en uke må barnevernstjenesten vurdere om de skal følge opp med undersøkelse 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 19
Barnevern og forekomst • • Sikre at barn og unge lever i gode oppvekstmiljø 57 988 bekymringsmeldinger til barnevernet: 54 592 (0 til inntil 23 år) fikk hjelp fra barnevernet Etter 18 år gis hjelp som frivillig tiltak 60 % mottok hjelp i hjemmet 40 % av disse var plassert utenfor hjemmet Størst gr. 13 -17 år ( Bufdir. no -2019) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 20
Seksuelle overgrep • Seksuell handling som barnet ikke kan forstå. Ikke er modent for og ikke kan gi informert samtykke til. • Handlingen krenker barnets integritet. • Den voksne utnytter barnets avhengighet eller egen maktposisjon. • Handlingen baserer seg på den voksnes behov. • Aktiviteten bryter med sosiale tabuer innenfor familien eller er ulovlig. (Veileder Sos. hd -2003) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 21
Halvparten av fosterbarn har psykiske lidelser • • 51 %, (6 - 12 år) en eller flere psykiske lidelser Både psykisk og fysisk vold i familie – gir risiko for psykiske lidelser Alvorlig vold , mest alvorlige risiko traume > føre til psykiske diagnoser Diagnoser er jevnt fordelt og likt mellom kjønnene: - Atferdslidelse - Tilknytningsforstyrrelse - ADHD, nevropsykiatrisk lidelse > halvparten har alle diagnosene - komorbide tilstander For halvparten(49 %) av barna går det ganske bra Norsk barnevern-familieorientert-hjelpetiltak prøves før plasserig ut av hjemmet Tre år hjelpetiltak - før de ble plassert ut av hjemmet (“Halvparten av fosterbarn har psykiske lidelser”: Graven. A. Forskning. no 10. 1. 2014, studiet til Lehman Stine, Haavik. O. , Heiervang E. : Mental disorders in foster children: a study of prevalence, comorbidity and risk factors. • ) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 22
Barn som blir utsatte for so Hvis du forteller dette til noen kommer du i fengsel og moren din vil dø sa han da hun var åtte år gikk hun den lange veien til politistasjonen og anmeldte seg selv 21. 11. 2019 ( Lisbeth Nilsen i Killèen 2012) Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 23
Rød var min barndomsdal Alle de senere år er som stillere bloddrypp fra barndommens ulegte sår Gunvor Hofmo (1946) i Kilèn 2012. 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 24
• • Det gråter et barn i den frosne natt. Det gråter mot mørket - forgrått, forlatt Det fins ingen frelse, det fins ingen fred Så lenge Mannen gjør Barnet fortred. Hans Børli (2000) i Killèn 2012 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 25
Fysiske tegn og konsekvenser av So • Etterlater i liten grad fysiske forandringer • Medisinske funn alene gir ikke nok holdepunkter • Gjentatte urinveisinfeksjoner, sårhet, utflod og smerter i underlivet er mistenkelig på yngre barn! • 0 -2 år: Angst bleieskift, engstelige og forstyrret søvn • 3 -5 år. Forteller og tegner smerter i magen, sår i underlivet, problemer med å gå på do, spiseproblem, vondt for gå og sitte, lei seg og kan ha seksualisert adferd • 6 -12 år, psykisk vondt, truer med å ta livet sitt, angst, isolerer seg fra andre barn, andre aggressiv, hyperaktive, lærevansker, forsvarer seg ikke, forvirret i forhold til kjønnsrollen, ignorer hygiene eller er tvangsmessig opptatt av å være ren (Veileder Sosial-helsdep. s 11 og 12 - 2012) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 26
Skadevirkninger i puberteten • • • Tidlig seksuell debut Prostitusjon Jenter klær seg og oppfører seg utfordrende Selvmordsfare mer uttalt Gutter forgriper seg på andre barn 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 27
Nevrobiologisk forskning Misbrukt – stress – forstyrrer utv i hjernen To senter i det limbiske system Hippocampus, amygdala MR redusert størrrelse Sammenheng mellom nevrobiologiske forstyrrelser og so og barn • 72 % av barn opplevd So hadde EEG forstyrrelser • Manglende intetegrering mellom hjernehalvdeler • • • (Scars that won`t heal. The neurobiology of Child abuse H. Teichner 2002, Tidsskr Nor Lægeforen nr 8 – 10 april-2003 ) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 28
Seksuelt misbruk omfang • 1 av 20 (6%) hadde opplevd et seksuelt overgrep fra en voksen. • Nesten dobbelt så mange jenter (8%) som gutter (4%) hadde blitt utsatt for et overgrep fra en voksen. • De ble utsatt av en de kjente utenfor familien (32%), en forelder (24%) en lærer (5%) eller trener (3%), eller en de ikke kjente (32%). • 22% hadde opplevd seksuelle krenkelser fra jenvaldrende, for eksempel blotting, beføling mot sin vilje, eller samleielignende handlinger mot sin vilje • Langt flere jenter (28%) enn gutter (16%) hadde opplevd slike krenkelser fra jevnaldrende. • ( Nasjonal ungdomsundersøkelse, UEVO, 12 - 16 år, Hafstad et al 2019) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 29
Skadevirkninger avhengig av ulike faktorer • Den utsattes konstitusjon • Jo yngre, desto større skadevirkninger • Hvem og hvor mange, en nær tillitsperson eller fjern person har overgrepet seg • Overgrepenes utstrekning over tid • Bruk av vold, aggresjon trusler • Inntrenging i kroppens hulrom • STØTTE I FAMILIEN ved avdekkingen, gode familieforhold og venner er beskyttelsesfaktor 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 30
SO- Konsekvenser • • Skam og skyld Negativt selvbilde Isolasjon seksuelle problemer Sviktende tillit til andre mennesker Gjentakelses syndromet Utvikling av overgrepsadferd PTSD og dissosiasjon (1/3 del) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 31
PTDS reaksjoner • Flashbacks: fragmenterte minner/ implisitt hukommelse (mareritt, tanker bilder, lukter) • Unngåelsesadferd, unngår alt som minner om traumet - et forsøk på å stoppe traumet • Hyperaktivering, irritabel, eksplosivt sinne, skvetten, konsentrasjonsproblemer og søvnvansker • Barn; repeterende traumatisk lek 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 32
Dissosiere - spalte bort • En måte å mestre og forsvare seg mot å bli overveldet, ødelagt av uhåndterlige og ekstremt smertefulle psykiske-/fysiske opplevelser. • Traumatiske minne lagres ikke i sin helhet med syns- og hørselsinntrykk, lukt, tanke, følelser, mening, men splittes opp i fragmenter og lagres adskilt. • Livet blir komplisert, uforutsigbart, skremmende, sammenhenger og mening blir borte! 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 33
SO-behandling Frata de skyld og skam fra so Kom ut av en hjelpesløs posisjon Akseptere hva som har skjedd. Eie sin kropp igjen Gi håp for fremtiden 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 34
KROPPSBVISSTHET > REGISTRE VANER > UTVIDE TOLKNING AV TEGN Utforske, bevisstgjøre hva de blir stresset av ? Hva skjer i kroppen? Legge til rette for gode kroppslige erfaringer Oppdage nye måter å være i sin kropp i ubehagelige situasjoner Gjenvinne sin sanselige kropp, begynne å assosiere helheter igjen 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 35
JENTE 15 ÅR. DIAGNOSE: SOMATOFORM tilstand Tegn et bilde av deg selv Fragmentert selv – løsrevet kroppsdeler, flyter i et rom innrammet av konturen som spørsmålstegn. Sirkelen symbol for helhet, hjerte for kjærlighet, leting etter sammenheng og egenverdi HÅP 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 36
DIAGNOSE: F 45 SOMATOFORM LIDELSE FRAGMENTERT OPPLEVELSE – SMERTER I KROPPEN Forsvar – Stive / ømme muskler - holdt pust - motorisk uro – selvskading 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 37
DIAGNOSE : ANOREXI JENTE 16 År VANSKER RESSURSER Kroppsundersøkelse lite aksebrudd og kroppslig lett å omstille Høye idrettsprestasjoner Foreldre nettopp skilt, tap av foreldrefunksjon Idrettsuhell, hjernerystelse og seksuelt krenkende trener Høyt konkurransenivå Trygg oppvekst Synes hun var for tykk Lang historie med mange venner og trivsel på skole 21. 11. 2019 Ønsket bare å bli tynnere Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 38
INNTREDEN I DET POTENSIELLE ROMMET Åpne for nye erfaringer 21. 11. 2019 ”Den røde dame vesken med belte” BRUDDSTYKKER FRA EN DRØM Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 39
BEHANDLINGSROMMET I PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI STEDET HVOR DEN TERAPEUTISKE SITUASJON SKAL SKAPES SOMATOFORM LIDELSE, I en terapeutisk situasjon kan pasienten gjenoppdage kroppen som sentrum for opplevelse ved å arbeide med pust, muskulatur, bevegelser, speiling og bekreftelse 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 40
SAMHANDLING SOM BEHANDLING (kroppslig og verbal) ETABLERING AV EN TRYGG DIALOG VED GJENSPEILING. En rekke øvelser som åpner opp for registrere og behandle kroppslige symptomer TERAPEUTEN SKAPER TILLIT VED Å REFLEKTERE SAMHANDLING MED PASIENTEN SOM ”IKKE DØMMENDE SPEIL”. Hjelpe vedkommende til å oppdage og akseptere sider av seg selv og sin kropp som ikke ble registrert tidligere. 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 41
KROPPEN GIR VIKTIG INFORMASJON Psykomotorisk fysioterapi reduserer fysiske plager og fremmer autonomi Ressursorientert fysioterapi Alternative løsninger til å forstå og tåle stress Økt kroppsbevissthet Reduserer angst og fysiske plager Kjent med vante spennings- og pustemønster Regulerer fysisk og psykisk forsvar Kroppssymptomer kan ha følelsesmessig budskap Fleksibelt forsvar, variere pust, muskelspenning, bevegelser og holdning 21. 11. 2019 Gjenoppdage dialogen kropp, følelser, tanker og forestilinger Eie og bo i sin kropp – forstå seg selv og andre bedre Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 42
Fysioterapi ”berøring” med ordløse og traumatiske oppleveleser, som tidligere ikke har latt seg føle eller tenke rundt. Trygg behandlingsallianse kroppslige og verbal dialog kroppssignaler gis ny mening og med psykisk innhold. Avspaltede affekter, i form av fragmenterte flashback, kan etter hvert gis mening, integreres i en helhetlig sammenheng i bevisstheten og fremme identitet og autonomi. FYSIOTERAPI LEGGER TIL RETTE FOR EN BEHANDLINGSPROSESS DER KROPPSLIGE TEGN KAN TOLKES PÅ NY – OG FÅ NY MENING Gjenvinne sin sanselige kropp, begynne å assosiere helheter igjen Hva har jeg lyst til, hvilke behov og grenser er gode for meg. Ta fra skyld og skam, akseptere og håp for fremtiden KROPPSBEVISSTHET AFFEKTBEVISSTHET MENTALISERING 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 43
• 21. 11. 2019 FYSIOTERAPI KAN GI HÅP OM ENDRING Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 44
21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 45
Diagnoser – 5 akse system • Utredning og diagnostisering av pasienter med psykiske lidelser Inndelt i 6 akser ; som beskriver: • • • Akse 1: Hoveddiagnosen Akse 2: Utviklingsforstyrrelser Akse 3: Psykisk utviklingshemming Akse 4: Somatisk diagnose Akse 5: Psykososiale forhold Akse 6; helhetlig vurdering av psykososialt funksjonsnivå • (Registrering av diagnose I psykisk helsevern for barn og unge , Helsedirektoratet. no, 4. 7. 2017) 21. 11. 2019 Gro Cecilie Meisingseth Montarou , Masterutdanning fysioterapi 46
- Slides: 46