HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN OLAV SYRSTAD Agenda Hvordan fungerer

HVORDAN IMPLEMENTERES RENTEBESLUTNINGEN? OLAV SYRSTAD

Agenda Hvordan fungerer et moderne pengesystem? Hvordan implementeres rentebeslutningen? Hva er kreditt- og likviditetsrisiko? Sentralbankenes tiltak i kjølvannet av finanskrisen 2

Fra bytteøkonomi til fiat-penger Bytteøkonomi: aktørene bytter produkter – tungvint! Bytteøkonomien erstattes av penger – f. eks gull (stor verdi, enkelt å lagre, enkelt å bytte) – tillater mer fleksibilitet og raskere omløp av varer Sedler lettere å frakte og produsere i ulike valører – økonomiens aktører må ha tillit til sedlenes verdi. Etableres institusjoner som tar imot sparing og videreformidler kreditt – banker. Kreditt gis med fremtidig inntekt og/eller realverdier som sikkerhet. For en gitt pengemengden må pengenes verdi stige (prisene falle) og/eller omløpshastigheten på den eksisterende pengemengden øke når aktiviteten i økonomien øker. Hvorfor skal pengemengden være begrenset til en/noen spesifikke realverdier? Da har vi kommet frem til et moderne pengesystem hvor bankene skaper penger og er en av de viktigste premissleverandørene for pengemengden i husholdninger og foretak. 3

Norges Bank Pengeskapende sektor Bank 1 Bank 2 100 (innsk. ) Kunder i Bank 1 100 (utlån) Kunder i Bank 2 Pengeholdende sektor

Norges Bank 100 (lån) Bank 1 100 (overføring NBO) 100 (innskudd) Kunder i Bank 1 Pengeskapende sektor Bank 2 100 (utlån) 100 (betaling) Kunder i Bank 2 Pengeholdende sektor

Norges Bank 100 (intradag-lån) 100 (interbanklån) Bank 1 100 (overføring NBO) 100 (innskudd) Kunder i Bank 1 Pengeskapende sektor Bank 2 100 (utlån) Kunder i Bank 2 Pengeholdende sektor

Norges Bank 100 (D-lån) Bank 1 100 (overføring NBO) 100 (innskudd) Kunder i Bank 1 Pengeskapende sektor Bank 2 100 (utlån) Kunder i Bank 2 Pengeholdende sektor

Norges Bank 100 (F-lån) Pengeskapende sektor 100 (folioinnskudd) Bank 1 100 (overføring NBO) 100 (innskudd) Kunder i Bank 1 Bank 2 100 (utlån) Kunder i Bank 2 Pengeholdende sektor

Norges Bank 100 (F-lån) Pengeskapende sektor 100 (folioinnskudd) Bank 1 Bank 2 100 (overføring NBO) 100 (utlån) 100 (innskudd) Kunder i Bank 1 100 (utlån) Kunder i Bank 2 100 (betaling) Pengeholdende sektor

Norges Bank Pengeskapende sektor 100 (interbanklån) Bank 1 Bank 2 100 (overføring NBO) 100 (utlån) 100 (innskudd) Kunder i Bank 1 100 (utlån) Kunder i Bank 2 100 (betaling) Pengeholdende sektor

Implementering av rentebeslutningen Sentralbanken setter renten slik at realøkonomien og prisene stabiliseres Denne renten må implementeres slik at markedsrentene følger med og dermed når ut til husholdninger og foretak Norges Bank gjør dette ved hjelp av markedsoperasjoner og rentebetingelsene på lån og innskudd i sentralbanken Norges Bank kan tilføre og låne tilbake sentralbankpenger. Alle transaksjoner mellom banker og mellom husholdninger og foretak som medfører en transaksjon mellom to banker må gjøres opp i sentralbankpenger. Bankene kan imidlertid skape penger ved hjelp av sin rett til å ta innskudd uten at disse pengene eksisterer som sentralbankpenger. 11

Banker og risiko Eiendeler EK/gjeld Utlån 6000 EK 3000 Innskudd 3000 Eiendeler EK/gjeld Utlån 3000 Utlån bed. 3000 EK 3000 Obligasjon 3000 Eiendeler EK/gjeld Utlån 6000 EK 3000 Sertifikat 3000 Eiendeler EK/gjeld Utlån 3000 EK 3000 Kredittrisiko: Tap på utlån/eiendeler Likviditetsrisiko: Innskudd og/eller markedsfinansiering som forsvinner til en annen bank. Øker med løpetidstransformasjonen.

Banker og risiko Eiendeler EK/gjeld Utlån 6000 EK 3000 IB Innskudd 3000 Eiendeler EK/gjeld Utlån 3000 Utlån bed. 3000 EK 3000 Obligasjon 3000 Eiendeler EK/gjeld Utlån 6000 EK 3000 Sertifikat 3000 Eiendeler EK/gjeld Utlån 3000 IB Utlån 3000 EK 3000 Innskudd 3000 Interbank lån Kredittrisiko: Tap på utlån/eiendeler Likviditetsrisiko: Innskudd og/eller markedsfinansiering som forsvinner til en annen bank. Øker med løpetidstransformasjonen.

Penger i et moderne banksystem I et moderne banksystem er spare- og kredittbeslutningen i prinsippet separert ved at bankene kan skape innskudd Pengemengden er sikret av bankenes aktivasiden (realverdier/fremtidig inntekt). Likviditetsrisiko oppstår pga det er flere banker i banksystemet og at det er mindre sentralbankreserver enn det som er definert som penger i økonomien (bla. innskudd) Kredittrisiko er knyttet til betalingsdyktigheten til bankenes kunder og kvaliteten på sikkerhetene som sikrer bankenes eiendeler. Hva skjer dersom pengene plutselig endrer nominell verdi - rebasering? 14

Finanskrisen og sentralbanktiltak Mistillit mellom bankene som følge av usikkerhet knyttet til kredittverdigheten på bankenes eiendeler i USA Interbankrentene øker – sentralbankens rente har ikke ønsket gjennomslag i økonomien Sentralbanken bøter på dette ved å låne ut mer sentralbankreserver (kort og lang løpetid) og på den måten ta over rollen til interbankmarkedet (og dermed redusere bankenes likviditetsrisiko). Finanskrisen får realøkonomiske konsekvenser – sentralbankene reduserer renten Rentene i flere land når null – vanskelig å sette dagens rente lengre ned. Sentralbankene begynner med utradisjonelle virkemidler – bla. kvantitative lettelser. 15

Finanskrisen: 3 -måneders pengemarkedspåslag i utvalgte land. 6 5 4 3 Norge euro USA Storbritannia Sverige KLiemm 6 5 4 3 2 2 1 1 0 Jan/ 04 Jan/ 05 Jan/ 06 Jan/ 07 Jan/ 08 Jan/ 09 Jan/ 10 Jan/ 11 -1 0 -1 16