HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE RUSMIDDELAVHENGIGHET OG
HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater fra en masteroppgave Margareth Brødholt margareth. broholt@brks. no
Masteroppgave I disse samhandlingstider – ”Hvordan møter sykehjem i Bergen kommune de interorganisatoriske samhandlingsutfordringene med et stadig økende antall psykiatriske og/eller rusmiddelavhengige pasienter, sett i lys av samhandlingsreformens krav til helhetlig behandling? ”
Hva skal jeg snakke om Litt fakta Utfordringer Samhandling Kompetanse Tvang Veien videre
Fakta Det alderspsykiatriske feltet står foran store oppgaver (plandokument for alderspsykiatri 2011 -2020) Kompetansebehov Det forventes en økning i rusproblemer blant eldre. 68 generasjonen Livsstil Tverrprofesjonelt samarbeid
Utfordringer Komplekse sykdomsbilder Omfattende behandlingsbehov Ufullstendige epikriser Pasientjournalene følger ikke pasienten Mangel på samarbeid Mangelfull kompetanse Kasteball/svingdørspasienter Behandlings- og omsorgsbehov som ingen av tjenesteyterne kan tilfredsstille alene. Avvisning
Flere Utfordringer Passer ikke inn Ofte yngre Redsel Ansvar og oppgaver fordelt på to forvaltningsnivåer Høy levealder Økende antall pasienter Sykehjemmenes stilling vil endres
Samhandling/samarbeid Psykogeriatrisk: ”Forvaltningen har det overordnede ansvaret. Forskjellige samarbeids partnere. Alt etter hvem som har fått vedtak om plass her. DPS følger de pasientene som kommer derfra. Noen har utredning. Noen har oppfølging gjennom tvangsvedtak, gjennom behandling, tilsyn av psykiater, oppfølging av psykolog. ”
Spesialisthelsetjenesten: "Vi har ikke noe fast samarbeid generelt, men vi har jo samarbeid individuelt i sakene. Sånn at vi har en policy, her hos oss, at vi skal kunne ha ansvar for de som trenger spesialisthelsetjenester innenfor psykosefeltet i vårt opptaksområde. Og det gjelder alle sykehjem som er i ”denne sonen”. "
Korttid: ”Vi får ikke koordinert skikkelig i forhold til denne gruppen her. Og vi har jo, for eksempel, rulleringspasienter innen psykiatri. De som kommer inn igjen og inn igjen. Men de hører jo absolutt ikke til her. Men de har en fysisk sykdom i bunnen, som gjør at de på en måte likevel kommer her. Og når de da sendes hjem etter rulleringsopphold, så har de oppfølging fra hjemmesykepleien. Selv om de helt klart kanskje burde hatt psykiatrisk sykepleier. Og de skulle hatt DPS´n inne i bildet. Ikke minst! Og de skulle vært på DPS´n på et opphold i stedet for her! Fordi den fysiske sykdommen ikke er det som er hovedproblemet, men som er hoveddiagnosen. ”
Korttid: ”Spesialisthelsetjenesten oppfattes som vanskelig. Ofte stopper det bare opp. Det må være veldig spesielt for å få lagt de inn. ”
Korttid: ”Jeg vet det finnes korttidsavdelinger, men ikke om noe samarbeid mellom dem. Det kunne jo vært interessant i forhold til hvilke erfaringer de har. ”
Kompetanse Videreutdannelse i psykiatri og/eller rus. Erfaringskunnskap Kompetanseutveksling eller tverrprofesjonell praksisutplassering Informasjon mellom tjenestenivåene Informasjon fra kommunene Samarbeidsprosjekter Opplæringsprogram
Tvang Samtykkekompetanse Helseskade Tilbakeholdelse Utfordrende adferd Illegale stoffer Aktiv rusing Overdoser Venner Familie
Veien videre Samhandlingen styrkes. Kontaktperson Individuell plan Nettverksgrupper Flere avdelinger Satsningsområde Kompetanseutveksling og hospitering Store utfordringer for dagens ledere Ledelsesstiler
Albert Einstein: “We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them” Takk for oppmerksomheten!
- Slides: 15