Hva skjedde p klimatoppmtet i Durban Brd Lahn

Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn 04. 01. 2012

Hva krever togradersmålet? Emission reductions needed for 2˚C or 1, 5˚C targets, compared to reductions pledged at Cancun. Anticipated temperature rise based on long-term targets to the right. (Höhne et al. , 2010) www. naturvernforbundet. no

Kaos og overtid www. naturvernforbundet. no

Veien til Durban… og videre on j s ven CCC) n n e ko NF g e m r (U rin men n æ m l t olle k len tfor ra inge e r t s e t a k d oto te avn -avta-plat FN endr n r : a a ik enh cun ban 92 ima m o-pr e 9 n v 1 li yot i- Køb Can Dur kl r l a e om : B 09: 10: 11: : B 7: K 6 7 9 9 0 19 19 20 20 Ky www. naturvernforbundet. no 2: 1 -20 en 8 0 20 eriod -p o t o h Kø n be 2: 1 20 n? r e Ett vtale -a n v a ta v A 0: 2 20 15 r e Ett en 20 n n i le

To måter å se verden på Utviklingsland Rike land Til venstre: Historiske utslipp 1900 -2000 (Marland et al. ) Til høyre: Forventede utslipp 1990 -2050 (OECD) www. naturvernforbundet. no Rike land

Hva var forventet av Durban? Regler og mål for perioden 2012 -2020 § Mandat for å gjøre reglene og målene om til en juridisk bindende avtale § Framtiden til Kyoto-protokollen § Lansering av Det grønne klimafondet § www. naturvernforbundet. no

”Durban-plattformen” § § § Mandat for å forhandle fram protokoll eller annen avtale ”med juridisk kraft” innen 2015, skal gjelde for perioden etter 2020 Ingen tydelig forskjell på i- og u-land Videreføring av Kyoto-avtalen etter 2012 – men endelig vedtak utsatt til neste år Det grønne klimafondet opprettet – men ingen penger foreløpig Erkjenner at utslippskuttene er for små – men ingen klar prosess for å øke dem www. naturvernforbundet. no

Hva skjedde? EU krevde mandat for juridisk bindende avtale for å godta videreføring av Kyoto… § …men ingen store land viste vilje til sterkere forpliktelser i perioden før 2020 § Alt fokus flyttet til perioden etter 2020 § www. naturvernforbundet. no

Hva skjedde? www. naturvernforbundet. no

Etter Durban – hva nå? Emission reductions needed for 2˚C or 1, 5˚C targets, compared to reductions pledged at Cancun. Anticipated temperature rise based on long-term targets to the right. (Höhne et al. , 2010) www. naturvernforbundet. no

Lærdommen fra Durban Vi kan ikke forvente at internasjonale forhandlinger løser klimaproblemet § Internasjonale avtaler viktig, verdifullt å snakke sammen, men… § …viljen er aldri større enn i hver enkelt hovedstad § Det trengs økte ambisjoner lokalt § • for å skape framgang i forhandlingene • for å gi nødvendige kutt før 2020 www. naturvernforbundet. no

Hva med Norge? Alle foto: ENB/IISD www. naturvernforbundet. no

www. cop 17. no

Hva har rike land sendt inn? Reduksjoner innen 2020 fra 1990 -nivå (grønt) og 2005 -nivå (gult). Kilder: UNFCCC, WRI. Grafikk: Norges Naturvernforbund www. naturvernforbundet. no

Hva har utviklingsland sendt inn? § § § § Kina: 40 -45% redusert karbonintensitet, øke ikkefossil energiandel til 15%, skog India: 20 -25% redusert karbonintensitet Brasil: 36 -39% fra BAU, krever finansiering Indonesia: 26% fra BAU, krever finansiering Sør-Afrika: 34% fra BAU, krever finansiering Mexico og Sør-Korea: 30% reduksjon fra BAU Marshalløyene: 40% fra 2006 -nivå Maldivene: Karbonnøytral ti år før Norge www. naturvernforbundet. no

Gt CO 2 emission reductions from BAU Who is taking the lead? Pledged emission reductions in developed (Annex I) and developing (Non-Annex I) countries, expressed as Gt CO 2 reductions from BAU by 2020. Source: UNEP. www. naturvernforbundet. no

G 8 -målets fordelingskonsekvenser Utslippsfordeling i 1990 og 2050 med G 8 -målet om kutt på 50% globalt og 80% i industrilandene. Kilde: CAIT/WRI (2009) www. naturvernforbundet. no

G 8 -målets fordelingskonsekvenser Gjennomsnittlige utslipp pr innbygger i 2050 med G 8 -målene. Kilder: CAIT/WRI (2009), UN DESA (2008) (Anneks I og ikke-Anneks I sammenholdt med kategoriene ”more developed” og ”less developed”). Beregninger og grafikk: Norges Naturvernforbund www. naturvernforbundet. no

Kan penger til Sør gi større kutt? § § § Det grønne klimafondet kan bli svært viktig, men bare hvis det fylles med penger USA sterk motstander av å diskutere hvor pengene skal komme fra Innovative kilder har stort potensial… …men mest fokus på privat sektor og kvotehandel Hvordan sikre at finansieringskildene bidrar til større utslippsreduksjoner? www. naturvernforbundet. no

Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner Lovede Nødvendige reduksjoner i rike land: 25 -40 i rike % fra 1990 (3, 92020 Gt) -nivå innen Nødvendige reduksjoner Lovede i utviklingsland: reduksjoner i 15 -30 % under utviklingsland referansebanen i (5, 3 Gt) 2020 t Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008) Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010) www. naturvernforbundet. no

Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner Lovede Nødvendige reduksjoner i rike land: 25 -40 i rike % fra 1990 (3, 92020 Gt) -nivå innen Nødvendige reduksjoner Lovede i utviklingsland: reduksjoner i 15 -30 % under utviklingsland referansebanen i (5, 3 Gt) 2020 t Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008) Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010) www. naturvernforbundet. no