Hva er psykomotorisk fysioterapi Psykomotorisk fysioterapi PMF PMF

Hva er psykomotorisk fysioterapi?

Psykomotorisk fysioterapi (PMF) • PMF er en norsk behandlingstradisjon, som omfatter - en forståelsesform - en metodisk tilnærming. • Resultatet av et nært samarbeid mellom en psykiateren Trygve Braatøy og fysioterapeuten Aadel Bülow-Hansen i perioden 1947 -53 • videreført og utviklet i tiårene som fulgte i direkte samarbeid mellom pasienter, fysioterapeuter og leger. • Private institutter arena for fagutvikling og læring • Utdanning i PMF - formalisert av NFF i 1970 - årene i form av kursrekker og veiledningsordninger (kvalifiserte til ny takst A 9) - Fra 1996 videreutdanning i høgskoleregi (Hi. O). - Fra 2000: Del av videreutdanning i psykisk helsearbeid

PMF- bakgrunn Utviklet innen psykiatrien (Ullevål sykehus) Videreført innenfor private fysioterapi-institutter ”Psykomotorikere” arbeider etter hvert i alle deler av helsetjenesten • Kommunehelsetjenesten – ansatt og privat; – Alle aldersgrupper • Andrelinjetjenesten – Smerteklinikker – Reumatologiske avdelinger – Kreftavdelinger – Nevrologiske avdelinger – Psykisk helsevern – Helsetilbud for rusavhengige Erfaring har vist at PMF er egnet for et bredt spekter av lidelser og funksjonsproblemer.

Noen opplysninger om pasienter som får psykomotorisk fysioterapi i kommunehelsetjenesten • • Størstedelen av fysioterapeutenes arbeidstid brukes vanligvis på individuell behandling. Pasientene selv beskriver gjerne plager som pustebesvær og anspenthet, kroppslig stivhet, smerter, søvnvansker, tristhet, engstelse, uro og funksjonsproblemer av ulik art. (Ui. T 2009: Studieplan for Masterprogram i helsefag, studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi)

Hva slags problemer har pasientene? Tre hovedkategorier dominerer bildet av hva fysioterapeuter med spesialkompetanse i PMF arbeider med i kommunehelsetjenesten. 42% av pasientene har en muskel-skjelett-diagnose som førstediagnose. - Pasientene innenfor denne gruppen kjennetegnes av å ha langvarige og omfattende smerteproblemer. - Mange av disse pasientene har også emosjonelle vansker, men uten å være diagnostisert med psykisk lidelse. 23% av pasientene har en psykisk diagnose som førstediagnose. - Hele spekteret av psykiske diagnoser er representert, men de fleste av pasientene behandles for angst og depresjoner. 13% av pasientene er diagnostisert med nevrologiske lidelser. - En del har hemiplegi, multippel sclerose og parkinsonisme; - flesteparten har tensjonshodepine, migrene, svimmelhet, tretthet – tilstander som også gjerne relateres til angst- og spenningstilstander; i de senere år også til dissosiative lidelser. (6 % av pasientene er diagnostisert med respiratoriske lidelser) Rådata fra HELFO, de tre første måneder 2009. Erfaring og forskning ( Breitve, Kvale og Hynninnen 2008) viser at pasienter som blir henvist til PMF har hatt plagene sine i mange år, og at de har vært igjennom mange behandlingsformer før de kommer.

Alderssammensetning pasienter i PMF Rådata fra HELFO basert på godkjente refusjonskrav for takst A 9, de tre første månedene i 2009 viser at de fleste pasientene som går i PMF behandling er mellom ca. 25 år og 70 år.

En tradisjonell beskrivelse av PMF (I) • PMF bygger på en forståelse av kroppen som en funksjonell og samspillende enhet. • Både undersøkelse og behandling omfatter hele kroppen, uansett pasientens symptom og plager. Lokale problem sees i sammenheng med kroppen som helhet, og endringer ett sted i kroppen forventes å sette i gang ringvirkninger i andre kroppsdeler. • Omstilling av pasientens respirasjon står sentralt i behandlingen, og da helst gjennom indirekte respirasjonspåvirkning; dvs gjennom påvirkning av kroppsholdning, bevegelse, muskulatur. En spiller bevisst på gjensidigheten mellom kroppsfunksjoner og følelser. • Utgangspunktet for behandling er en grundig undersøkelse, som samtidig er en prøvebehandling. Hovedelementene i prøvebehandlingen er en innledende samtale, klinisk undersøkelse og avsluttende samtale.

En tradisjonell beskrivelse av PMF (II) • De sentrale element i kroppsundersøkelse er observasjon av kroppsholdning i stående, sittende og liggende stilling, undersøkelser av bevegelser og bevegelighet, palpasjon av muskulatur og hud, observasjon av respirasjon og observasjon av eventuelle reaksjoner underveis og umiddelbart etter undersøkelsen. • Målet er å få et inntrykk av kroppslige belastningsforhold, ressurser og omstillingsevne. Behandlingen er ikke rettet direkte mot symptomer og diagnoser. Indikasjon for behandling vurderes på bakgrunn av kroppsundersøkelsen som helhet, og ses i lys av pasientens egen innsikt og aktuelle livssituasjon. • PMF skal gå langsomt frem, ut fra en erkjennelse av at omstilling og integrering av nye bevegelsesmønstre og væremåter er prosesser som tar tid.

PMF’s tenkning PMF representerte et brudd fra medisinsk tenkning i psykiatri og somatikk – • Biomedisinsk tenkning preges av: - Kropp-sjel-dualisme - Reduksjonisme - Enkeltfaktorer sett som årsak til (psykisk) sykdom • Praksis basert på biomedisinsk rasjonale: - Undersøkelse og behandling orientert mot avgrensede strukturer og prosesser - Komorbiditet: Et begrep som innebærer at en ser at pas har flere sykdommer samtidig – uten at disse ses i sammenheng. • PMF bygget på erfaringskunnskap - men manglet en utviklet teori?

Teoretisk forankring Teoretiske ansatser Fenomenologisk grunnlagstenkning Eks. Merleau-Ponty 1994[1948], Leder 1990, Zahavi. Empirisk, forskningsbasert teori: • Kommunikasjonsteori Eks. Watzlawick 1967, Goffman 1967, Thornquist 1998, Bråten 1998. • Nyere utviklingspsykologi Eks. Stern 1986, Trevarthen 1998, Bråten 1998, 200 • Nevrobiologi Eks. Bremner, Teicher

Er PMF til hjelp i psykisk helsearbeid? (Thornquist 1992, Gretland 1999) • Ja. • Undersøkelse og diagnostikk: - Forståelse av pasienter avhengig av andre kommunikasjonskanaler enn verbalt språk - Fysioterapeuters undersøkelse utfyller andre faggruppers • Behandling: - PMF til hjelp i behandling av pasienters psykiske lidelser - Mange pasienter har kroppslige problemer som de trenger hjelp med • Antallet fysioterapeuter ansatt i psykiatrien er økende (? ) • Forskrift for trygderefusjon: Pasienter har rett til gratis fysioterapi i 6 mnd etter utskriving fra psykiatrisk institusjon. Intensjon og realitet?

PMF fra håndverk til akademisk perspektivering og faglig dokumentasjon • Som for alle praktiske fag: - Begrenset akademisk kompetanse i fagområdet - ”Oversettelsesproblemer” fra praktisk arbeid til skriftlige framstillinger • Medio 1970 -tallet: Gryende interesse forskning og akademisk kompetanse i fagfeltet - Standardisering og kvantifisering av undersøkelse GFM -72 (Sundsvold) ROK (Bunkan) - PMF’ere søkte seg til akademisk psykologi, antropologi og allmenmedisin – • Diskusjoner om hva som er relevante teoretiske perspektiver for praksis forskning og dokumentasjon • Økende dokumentasjonskompetanse

n. PMF – hjelper det? Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010): The effect of psychomotor physical therapy on subjective health complaints and psychological symptoms. RESULTATER • Pasientene hadde hatt langvarige og omfattende klinisk signifikante helseproblemer – i snitt i 9 år da de begynte i PMF • Etter 6 mnd i PMF var alle målte symptomer i beh. gruppen signifikant redusert. • Men bare livskvalitet var signifikant redusert i forhold til kontrollgruppen • Etter 12 mnd hadde alle pasienter i behandlingsgruppen fortsatt forbedringen på alle variablene som ble målt. • Symptomer på angst og depresjon, såvel som livskvaliteten var forbedret fra klinisk til ikkeklinisk nivå.

Hjelper det? Alstad, Stiles og Fladmark (2011) : Engruppes oppfølgingsstudie Hensikt: Fordi over halvparten av pasientene som oppsøker psykomotorisk fysioterapi rapporterer om lave ryggsmerter (LBP) i betydelig grad, utforsket vi kvantitative endringer i smerteintensitet, fleksibilitet og avspenning samt transversus abdominis’ (Tr. A) funksjon. Design: En prospektiv engruppes oppfølgingsstudie. Materiale: Pasienter (n = 12; 10 kvinner og 2 menn) med langvarig uspesifikk LBP ble rekruttert og inkludert fra venteliste til psykomotorisk fysioterapi. Metode: Pasienter ble testet før og etter 12 behandlinger med PMF over fire måneder. Smerteintensitet (numerisk rating scale, NRS), fleksibilitet og avspenning (GFM-52) og Tr. A (UL-avbildning) ble målt. Tohalede avhengige t-tester ble benyttet for å teste generaliserbarhet av de avhengige data. Resultater: Ni av 12 pasienter viste signifikant redusert smerte etter behandling. Alle hadde redusert GFM-52 -skår og UL- avbildning indikerte økt evne til isolert kontraksjon av Tr. A hos ti av pasientene. Bedringen i smerte, fleksibilitet og avspenning var statistisk signifikant, hvilket ikke var tilfelle for bedringen av Tr. As funksjon. Konklusjon: Etter behandling med PMF kan pasienter med uspesifikk LBP få målt bedring på smerte og kroppsfunksjon.

Avslutning: Hva er PMF? Spørsmålet kan forstås på flere måter, eks. • Formell metodebetegnelse - PMF, takst A 9, hvordan avgrense metodebegrep? • Kunnskapsfelt med ulike typer kunnskap, eks. - Artikulert innsikt (praksisteori) - Praksis: utøverkompetanse, deltakerkompetanse - Kunnskapsbehov for utvikling av praksis? • Profesjonsutøvelse med mandat fra samfunnet - Undersøkelses- og behandlingsform som skal løse praktiske problem • Hva foregår i PMF-praksis? Kunnskapsutvikling, variasjoner? • Hvem oppsøker PMF? • Hva kommer ut av det? - Tidligere: Basert på tillit til profesjonelles vurderinger - Nå: Økende krav til dokumentasjon av nytte i dagens samfunn

Noen aktuelle fysioterapikilder: Her følger et begrenset utvalg av aktuelle kilder. For teoretiske primærkilder henvises til litteraturen som er oppgitt Alstad E, Stiles TC, Fladmark AM (2011) Engruppes oppfølgingsstudie: Kvantitativt mindre ryggsmerter etter psykomotorisk fysioterapi. Fysioterapeuten 5: 24 -31 Breitve, M. Hynninen, et al. (2008). "Emosjonelle symptomer og helseplager hos pasienter som oppsøker psykomotorisk fysioterapi. " Fysioterapeuten(12): 19 -26 Breitve MH, Hynninen MJ, Kvåle A. (2010) The effect of psychomotor physical therapy on subjective health complaints and psychological symptoms. Physiotherapy Res Int. 15(4): 21221 Ekerholt K, Bergland A (2004) The first encounter with norwegian psychomotor physiotherapy: patients' experiences, a basis for knowledge. Scand J Public Health. 2004; 32(6): 403 -10. Ekerholt K, Bergland A (2008) Breathing: A sign of life and a unique area for reflection and action. Phys Ther. 2008 Jul; 88(7): 832 -40. Gretland A (1999) Kroppens spor – en utfordring I psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø: Regionsykehuset I Tromsø. Gretland A (2007) Den relasjonelle kroppen. Fysioterapi I psykisk helsearbeid. Bergen: Fagbokforlaget.

Flere aktuelle kilder Gretland A (1999) Kroppens spor – en utfordring i psykiatrien. Prosjektrapport. Tromsø: Ri. Tø. Hansen T (2011) En appell om hjelp: Tverrfaglig vurdering av langvarige smertetilstander: en intervjuundersøkelse. Masteroppgave Ui. T (http: //www. ub. uit. no/munin/handle/10037/3438? show=full&locale-attribute=en) Thornquist E (1992) Fysioterapeuters rolle og funksjon i psykisk helsevern. Forskningsrapport, Ui. O. Thornquist E, Bunkan B (1986) Hva er psykomotorisk fysioterapi. Oslo: Gyldendal. Øien AM, Iversen S, Stensland P (2007) Narratives of embodied experiences – Therapy processes in Norwegian psychomotor physiotherapy. Advances in Physiotherapy (9)1; 31 -39 Øien AM, Råheim M, Iversen S, Steihaug S (2009) Self-perception as embodied knowledge – changing processes for patients with chronic pain (11)3; 121 -129 Øvreberg G, Andersen T (1986) Aadel Bülow-Hansens fysioterapi. Harstad: Eget forlag.