Hva er osteoporose Definisjon og forekomst F Gradvis

Hva er osteoporose? Definisjon og forekomst F Gradvis reduskjon av benmasse, del av en aldringsprosess, benmassen reduseres til et nivå under definerte grenser (pga. tapt benmasse, lavere peak bone mass eller spesielle sykdommer eller legemidler) F Benas styrke svekkes. Svekkelsen er en risikotilstand; ingen symptomer før brudd FI Norge anses at mellom 96. 000 og 225. 000 kvinner har osteoporose (data basert på BMD-målinger av underarm i Oslo og Tromsø, 2004) F Oslo: 7 av 10 kvinner i alderen 75 -76 år med så lav BMD at de faller innenfor diagnosen osteoporose. Tromsø: 3 av 10 kvinner over 50 år og 6 av 10 over 70 år omfattes av diagnosen

Forekomst av brudd FDe fleste håndledds- og hoftebrudd i Norge skyldes lav BMD kombinert med fall FHoftebrudd: 9000 hvert år. 8 av ti <brudd rammer kvinner (Norsk pasientregister). Brudd i både lårhalsen og nedenfor er tatt med FHåndleddsbrudd: 15000 hvert år. Tall basert på undersøkelser i Oslo og Bergen FRyggvirvelbrudd: Rundt 140. 000 kvinner og 90. 000 menn over 50 år har forandringer i ryggen som kan tilskrives kompresjonsbrudd. Kjennetegnes ved kroniske smerter etter bruddtidspunktet FAntagelse: I Oslo vil hver annen kvinne og hver fjerde mann få minst ett brudd etter fylte 50 år

Risikofaktorer for ostoeoporose og/eller brudd F De sterkeste risikofaktorene; alder og kjønn kan ikke påvirkes F Man antar at over halvparten av hoftebruddene kan forklares ut fra livsstil og levevaner (Johnell, 1995). FDen antatt viktigste risikofaktoren for brudd er lav BMD (se WHOs definisjon av osteoporose). Noen risikofaktorer for brudd er basert på BMD

Risikofaktorer for ostoeoporose og/eller brudd F Faktorer som IKKE kan påvirkes: Kjønn (kvinner rundt 2 x høyere risiko enn menn); Alder (80 årig kvinne 25 X høyere enn 55 årig kvinne); Tidligere brudd øker risiko for nye brudd; Tidlig menopause (før 45 års alder); Arvelighet (eks. hoftebrudd hos mor); Etnisk tilhørighet (Hvite europeiske og amerikanske kvinner (kaukasiske) >> asiatiske og afro-amerikanske kvinner; Høyde (høye kvinner har høyere risiko for brudd); Sykdommer i GI-traktis (eks. cøliaki, Crohn’s sykdom som gir malabsorpsjon) FFaktorer man KAN gjøre noe med: Lav BMD; Fysisk aktivitet (predikator for hoftebrudd for både menn og kvinner); Lav kroppsvekt, vekttap, vekstvingninger; Kortisonbehandling (daglig tablettbehandling over lang tid reduserer BMD; Økt risiko for fall (pga alder, svak muskelstyrke, dårlig syn/balanse/bevegelighet, urininkontinens, sedativa, søvninduserende medisiner og faktorer som løse tepper, trapper, terskler og dårlig belysning; Røykong (gjelder kvinner og menn, spesielt høye, , tymme røykende kvinner); Lite sol (sammenheng med lav vitamin D syntese i huden)

Utbredelse, uvikling over tid og BMD-måling F Risiko for brudd er 50% større i Oslo enn Sogn og Nord. Trøndelag F Hoftebrudd registrert i Oslo i 3 perioder med 10 års mellomrum (78 -79, 88 -89 oh 98 -97) viser økning fra 79 til 89, men deretter en stabilisering (Lofthus et. al. , 2001) F Måling av BMD (75. 000 kvinner, alder 50 -65 år, i Tromsø) gir grunnlag for prospektiv BMD-scan i følgende risiokogrupper: De som har brukt kortikosteroider over en viss tid; De som har hatt brudd som delvis skyldes osteoporose (lavenergibrudd); De som oppviser to eller flere av faktorene tidlig menopause, lav vekt, røyking og falletendens

Medisinsk behandling F Kombinasjon av kalsium og vitamin D Alendronat F Legemidler som bisfosfonater, parathormon, østrogen og SERMer. Østrogenbehandlingen øker BMD og reduserer brudd, men er omdiskutert fordi den øker risikoen for andre sykdommer (blodpropp og cancer) F Hoftebeskyttere kan forbygge hoftebrudd (ubehagelige i bruk). NB! Amerikanske undersøkelser har vist at hoftebeskyttere ikke reduserer prevalensen av hoftebrudd!

Bruddbehandling FOperasjon innen ett døgn for hoftebrudd (reduserer risiko for komplikasjoner). 1 ste år ser man rundt 20% overdødelighet blant pasientene (immobilitet, ernæring, immunforsvar, embolier) Problemer med caput femoris dersom bruddet har ødelagt blodtilførselen krever kanskje proteseinnsetting. F Armbrudd behandles oftest uten operasjon (vanligvis uproblematsik) F Ryggbrudd behandles med smertestillende medisiner og fysioterapi (mobilisering etter få dager, noen får en ortotisk kroppsstøtte, ofte meget invalidiserende)

Samfunnskostnader F Hoftebrudd, kostnad i Norge, 1995: 1, 5 milliarder kroner (sykehusbehandling, rehabilitering, sykehjemsopphold og annen hjelp). Mange trenger alderseller sykehjemsinnleggelse Oversikt over helsekostnader , Australia (2005). Osteoporose langt ned på skalaen, men den kan forebygges, særlig i land med høy forekomst F Undersøkelser i Oslo (199697) viser: 6% av hoftebruddspasienter under 75 år og 33% av tilsvarende over 85% måtte flytte på pleiehjem etter hoftebruddet. Halvparten av de som kunne gå før bruddet mistet gåferdigheten etterpå.

Norge på verdenstoppen F Glatte veier og fortau er ikke hovedårsaken, de fleste brudd skjer innendørs. For underarmsbrudd er det en overhyppighet om vinteren. Mulig forklaring ar bl. a. at norske kvinner er høyere og veier mindre enn kvinner i søeuropeiske land (se ellers andre patofysiologiske relevante forklaringer)

Ernæringstilstand og osteoporose F Variert kosthold med tilstrekkelig energi-innhold forebygger vekttap og skjevfordeling av enkelte næringsstoffer i dietten F Underernæring og vekttap øker risikoen for osteoporose og brudd. Etter hoftebrudd vil protein- og energirik kost forkorte rehabiliteringsperioden BMI Norge F Overvektige har lavere risiko for osteoporose og brudd (pga. større mekanisk belastning på skjelettet og hormoneele forhold = østrogen, leptin). Tynne personer har mindre ”polstring” på hoftene (øker bruddrisikoen)

Kalsium og vitamin D F Inntak har størst betydning hos barn unge og eldre. I vekstperioden vil kalsium fra melkeprodukter øke BMD og gi større peak bone mass. F Hos eldre vil kalsium og vitamin D forebygge brudd. F Kombinasjonen kan redusere bentap hos pasienter som står på kortikosteroider. F Kalsium og vitamin D hver for seg har mindre effekt på benhelsen.

Ca+Vit. D: Anbefalinger F Kilder: fet fisk, tran (kan ha hatt for mye A-vitamin tidligere) og sollys (husk: personer med mørk hudfarge kan få vit. D mangel) F Anbefalinger: 500 -1000 mg kalsium, samt 10 μg Vit. D per dag. Eget kosttilskudd for disse stoffene vurderes mot kostanamnese (lav grense for Vit. D-toksisitet)

Vit. A & Vit. K: Anbefalinger F Høyt inntak av Vit. A er satt i forbindelse med økt risiko for hoftebrudd, særlig hvis det kommer fra vitamin-tilskudd. F Vit. K aktiverer osteockalsin i benvev og er nødvendig for dirigering av kalsium inn i hydroxy-apatitt krystaller. Høyt innhold av Vit. K i kosten reduserer risiko for hoftebrudd. Vit. K tilskudd antas ikke å være endelig bevist å kunne forebygge osteoporose (leser ikke klinikere og politikere Japanske tidsskrifter? )

Vit. K: Anbefalinger

Fysisk aktivitet F Mekanisk belastning stimulerer bendannelse i barneår, tidlig pubertet og øker peak bone mass. Størst virkning har eksplosiv aktivitet med hurtig og variert belastning (gjelder begge kjønn) F Trening forebygger reduksjon i BMD etter menopause. Her anbefales vektbærende aktivitet. Treningen vil også styrke muskulatur og øke reflekshastigheten slik at fall kan forbygges F Hos skrøpelige eldre kan bentettheten falle betraktelig på få måneder bare ved å gå fra normal aktivitet (om enn lav) til stillesitting, for eksempel pga. sykdom

Fra forskningen F Problem: de fleste medikamentelle tilnærmelse i behandlingen av lav BMD kurerer ikke. Og medikamenter har bivirkninger F BMP-2 systemet oppviser polymorfismer i familier der osteoporose går i arv. F Det finnes gode BMP-2 stimulatorer i maten vi spiser. Disse stoffene tulhører familiene statiner, flavonoider og fytokjemiske stoffer (som det finnes mye av i ”red yeast rice”) F Ved å bruke slike næringsmidler kan man antagelig oppnå høy og godt beskyttet peak bone mass gjennom et langt liv! Gregory R Mundy, Am J Clin nutr, 2006, 83 (Suppl): 427 S-430 S