Hva er IKT n n Om begrepet IKT
Hva er IKT? n n Om begrepet IKT Hvilke tilbydere er i markedet – nettilbydere og tjenestetilbydere n Om nett og infrastruktur – tjenestenett, stamnett, aksessnett n Tjenester – tilknytningsformer og hastigheter n Anvendelser av IKT – web-portaler, e-handel, kompetanseoverføring, nettbasert samarbeid
IKT - selve forkortelsen n ”I” Informasjons- og • programvare og datamaskiner n ”K” Kommunikasjons • teletjenester, mobiltelefoner, videokamera n ”T” Teknologi • læren om det tekniske utstyret og virkemåten n Vi inkluderer også anvendelsene av teknologien i begrepet IKT • E-post, WWW og handel på Internett
I+K=sant n Fokuserer på anvendelser som inkluderer både EDB og kommunikasjon – Eksempler: e-post, virtuelle prosjektgrupper, e-handel n Vi fokuserer ikke på EDB og kommunikasjon ”hver for seg” – Det å ha en lokal datamaskin med program – Distribusjon av TV-program, mobiltelefoni
IKT - Inndeling i tre lag Anvendelser E-post, WWW, virtuelle møter, fjernundervisning, E-handel Program og utstyr Programvare, PC, telefon, verktøy Infrastruktur Teletjenester og båndbredde, nettverk, kommunikasjonsplattform
Tilbydere n n 1998: 38 aktører med tilbud om off. telenett, overføringskapasitet eller data- og telefonitjenester Nett-tilbydere (eier samband) i Trøndelag: – – n Telenor Enitel Bane-Tele Eni. Tel (og flere? ) har planer om å etablere seg Uninett for ikke-kommersielle institusjoner innen forskning og utdanning
Nett og infrastruktur n Tjenestenett – mobilnett, telefoninett, datanett. . konvergerer til multi-tjenestenett. Stikkord ”Alt over IP” n Stamnett (transportnett) – Er leverandørenes hovednett for å kople sammen sine noder (”distribusjonspunkter”) – Stor kapasitet, mange å dele kostnadene på n Aksessnett (local loop, the last mile) – Forbindelsen mellom sluttbruker og stamnett – Flaskehalsen, ”mye graving”, kostnadene 1 -1
Overføringsmedia (Satelitt) Radioaksess Koaksialkabel Telefonledning Luft Kopper Slutt Glass bruker Optisk fiber Nye media? Poeng: En tilknytning kan produseres på ulike media, med samme hastighet og kvalitet. Leverandøren produserer tjenesten på det media som er passer best der og da.
Behov for tilkopling n Internt eller eksternt: – En fast punkt-punkt forbindelse i et bedriftsnett mellom to geografisk adskilte plasser – Oppkopling mot ”verden”, dvs. Internett. Her kommer sikkerhetsaspektet inn i bildet. n Hvilken hastighet er det behov for – eller hva er man villig til å betale for tjenesten? – Se fig. For krav til hastighet
Båndbredde og anvendelse GSM/Mobil ISDN ADSL / Kabel-TV Leide samband
Stikkord om teletjenester n ISDN – typisk privat/hjemmekontor, 10 kr/timen n Kabel-TV – privatbruker ”mye surfing” på Internett, 300 kr/mnd n Fast tilkopling, variabel trafikk (Frame relay) – bedrifter, 64 k-2 Mb, 2 -8000 kr/mnd n Leide samband – Fast tilkopling, fast kapasitet 64 Kb-155 Mb – Telenor tilbyr ”over alt”, fungerer som et øvre pristak, pris avhengig av avstand og plassering
Merknader n Mobilkommunikasjon – vokser utrolig fort, vil ha nye standarder for opp til 2 Mbps overføring om et par år n Prisen på tilkoplingen øker ikke proporsjonalt med hastigheten – penger å spare hvis flere slår seg sammen i en aksessnode (dessuten mer interessant for tilbydere) n Vær oppmerksom på ”tynne klienter” – Serverfarmer sentralt plassert, terminaler spredt ut, kommunisere over lavhastighet forbindelse
Anvendelser av IKT n Web-portaler – møteplasser, vertikale og horisontale portaler, innkjøpsportaler n e-handel, både B 2 B og B 2 C – bestilling, betaling n Kompetanseoverføring, fjernundervisning – kurs, oppdatering av informasjon n Nettbasert samarbeid – e-post, video, tale, dokumentdeling, chat
- Slides: 12