Hva er en teori og hva skal vi

  • Slides: 30
Download presentation
Hva er en teori og hva skal vi med den? Om teori og teoretisering

Hva er en teori og hva skal vi med den? Om teori og teoretisering i empirisk forskning Geir Afdal HiØ Skul 9. okt 2018

Plan I. Innledende utforsking II. Teorier og deres kontraster III. Typer og nivåer av

Plan I. Innledende utforsking II. Teorier og deres kontraster III. Typer og nivåer av teorier

I. Innledende utforskning

I. Innledende utforskning

Hva er en teori?

Hva er en teori?

‘Theory’ i dictionary 1: the analysis of a set of facts in their relation

‘Theory’ i dictionary 1: the analysis of a set of facts in their relation to one another 2: abstract thought : speculation 3: theory> the general or abstract principles of a body of fact, a science, or an art <music 4. a : a belief, policy, or procedure proposed or followed as the basis of action <her method is based on theory that all children want to learn> b : an ideal or hypothetical set of facts, principles, or circumstances —often used in the phrase in theory <in theory, we have always advocated freedom for all> 5: to a plausible or scientifically acceptable general principle or body of principles offered explain phenomena <the wave theory of light> 6. a : a hypothesis assumed for the sake of argument or investigation b : an unproved assumption : conjecture c : a body of theorems presenting a concise systematic view of a subject <theory of equations> (Merriam-Webster. com)

Hverdags teorier og vitenskapelige teorier O Skille vs skjelne O Skjelne O Overlapping O

Hverdags teorier og vitenskapelige teorier O Skille vs skjelne O Skjelne O Overlapping O Vitenskapelige teorier forutsetter hverdagsteorier O Hverdagsteorier og begreper er vevd inn i vitenskapelige teorier O Begreper og teorier i bruk O Forskjeller O Validert i forskningsmiljø O Sammenheng, koherens O Ny kunnskap

Teori og teoretisering O Teori er ikke en ting, men gjøres, skapes O Å

Teori og teoretisering O Teori er ikke en ting, men gjøres, skapes O Å gjøre teori som en praksis, aktivitet O Teori i bruk O Teoretisiering i forskningsfellesskap

II. Ulikeheter

II. Ulikeheter

Dikotomier? Teori – forskning 2) Teori – data (fenomen) 3) Teori – begrep 4)

Dikotomier? Teori – forskning 2) Teori – data (fenomen) 3) Teori – begrep 4) Teori – praksis 1) Teori – observasjon 6) Teori - erfaring 5)

1) Theori og forskning O Rasjonalisme vs empirisme O Deduksjon vs induksjon

1) Theori og forskning O Rasjonalisme vs empirisme O Deduksjon vs induksjon

Theory focus Empirical focus O Theory-testing O Theory-generating O Formal theory O Substantive theory

Theory focus Empirical focus O Theory-testing O Theory-generating O Formal theory O Substantive theory O Epistemological O Ontological O Sensitizing concepts O Continous part of research O Explanatory framework of concepts O Discrete part of research Layder 1998

2) Teorier and fenomener O Teorier som mer og mindre enn enkelt- fenomener O

2) Teorier and fenomener O Teorier som mer og mindre enn enkelt- fenomener O Mer O Relasjon O Mening O Mindre O Perspektivering O Forenkling O Midlertidig

Usikkerhet O Både å risikere og sikre O Risikere O Utover fenomenene O Sikre

Usikkerhet O Både å risikere og sikre O Risikere O Utover fenomenene O Sikre O I kritisk dialog med fenomenene

3) Teoretisering og konseptualisering O Ulike mulige relasjoner: O Teoretisering innenfor et konseptuelt felt

3) Teoretisering og konseptualisering O Ulike mulige relasjoner: O Teoretisering innenfor et konseptuelt felt O Teoretisering som det å koble sammen begreper O Teoretisering medierer begreper O Teoretisk, konseptuelt, analytisk rammeverk

4) Teori og praksis O Dikotomi? O Vevd sammen: O Teori (1) produsert i

4) Teori og praksis O Dikotomi? O Vevd sammen: O Teori (1) produsert i forskningspraksiser(1) O Teori (2) produsert i hverdagspraksiser(2)

Praksis-teori O Fra å forske på variabler til større felt O Fra å forske

Praksis-teori O Fra å forske på variabler til større felt O Fra å forske på menneskers ideer (mind) i isolasjon til å forske på sosiale aktiviteter, skaping av mening gjennom deltagelse i sosiale praksiser O Teori integrert i prosesser og medierende redskaper

III. Typer og nivåer av teori

III. Typer og nivåer av teori

Teori-typer O Forklarende, fortolkende, deskreptive, kritiske, normative, ekspansive, narrative, predikerende O Formale – substansielle

Teori-typer O Forklarende, fortolkende, deskreptive, kritiske, normative, ekspansive, narrative, predikerende O Formale – substansielle teorier O Induktive, deduktive, abduktive

Teori-nivåer O Theory 1: Makro Paradigmer (ontology, epistemology). Rasjonelle. Abstrakte. Filosofiske. Data-impregnerte. Eksempler: Post-strukturalisme,

Teori-nivåer O Theory 1: Makro Paradigmer (ontology, epistemology). Rasjonelle. Abstrakte. Filosofiske. Data-impregnerte. Eksempler: Post-strukturalisme, (neo)positivism, interpretivisme, rational choice, etnometodologi, aktør-nettverk-teori, kritisk realisme, sosiokulturell teori O Theory 2: Meso Nøkkelbegreper. Empirisk-rasjonelle. Forklarere og forstå sammenheng mellom data og utover data. Delvis data testbare, delvis data-impregnerte Eksempel: Giddens teori om senmoderne identitet O Theory 3: Mikro Data-basert teori. Empirisk. Forstå og forklare data. Annen empirisk forskning. Data-testbare. Example: Identitetsforhandlinger hos syriske ungdommer som har innvandret til Norge.

Teori i et forskningsprosjekt A. Design B. Analyse Teori 1 Teori 2 Teori 3

Teori i et forskningsprosjekt A. Design B. Analyse Teori 1 Teori 2 Teori 3 C. Diskusjon

A. Teori i design

A. Teori i design

Disiplin og makro-teori (paradigme) Pedagogik Historie k (Neo)positivism e Interpretivisme Poststrukturalisme Participative research Religionsvitenskap

Disiplin og makro-teori (paradigme) Pedagogik Historie k (Neo)positivism e Interpretivisme Poststrukturalisme Participative research Religionsvitenskap Engelsk

Makro-teori og design O Et eksempel: O Hvordan forstår jeg handling? O Strukturalisme O

Makro-teori og design O Et eksempel: O Hvordan forstår jeg handling? O Strukturalisme O Individuelt aktørskap O Praksisteori O Konsekvenser for design

Hva er min teoretiske interesse? O Hva er mine teoretiske hovedbegreper? O Hvilken teori

Hva er min teoretiske interesse? O Hva er mine teoretiske hovedbegreper? O Hvilken teori kan hjelpe meg til å forstå og avklare de teoretiske hovedbegrepene? O Teoretisk hovedbegrep i forskningsspørsmål O Analyseenhet og teoretisk avgrensning

B. Bruk av teori i analyse O Teoriens rolle i analysene: O Teori-testing O

B. Bruk av teori i analyse O Teoriens rolle i analysene: O Teori-testing O Teorien sensitizer O Induktiv teoretisering

Operasjonalisering av teori O Oversettelse O Klargjøre for analyse O Forenkle O Evt sammenstille

Operasjonalisering av teori O Oversettelse O Klargjøre for analyse O Forenkle O Evt sammenstille ulike teorier i ett analyseapparat O Bruk av teoretiske koder

Praktisk bruk av teori i analyse O Styrke fortolkning, funn O Kategorisere O Klargjøre

Praktisk bruk av teori i analyse O Styrke fortolkning, funn O Kategorisere O Klargjøre forholdet mellom mine analytiske kategorier og O O O datakategorier (feks identitet som analytisk vs hverdagsbegrep) Gi grunner for sammenhenger mellom ulike deler i datafortolkninger Nyansere og finne ulikheter innenfor tilsynelatende samme fenomen (feks ulike betydninger av samme begrep i datamaterialet) Funn, fortolkninger nyanserer teoretiske dikotomier, kategorier Negasjoner (i motsetning til mine funn) Hjelp til å lete etter ting som ikke er i datamaterialet, men kunne/burde vært der

C. Å teoretisere O Gi et teoretisk bidrag O Bruke funn til å argumentere

C. Å teoretisere O Gi et teoretisk bidrag O Bruke funn til å argumentere for nye teoretiske innsikter O Et tillegg O Bruke andre forskningstradisjoner, teorier fra andre fag, felt

Teoretisere O Fantasi O Kreativitet O Intuisjon, persepsjon, sensitivitet

Teoretisere O Fantasi O Kreativitet O Intuisjon, persepsjon, sensitivitet

Teoretisere O Snu opp ned på det selvsagte O Ta andre roller, hvordan ville

Teoretisere O Snu opp ned på det selvsagte O Ta andre roller, hvordan ville en. . . sett dette O Å være modig, men ikke overmodig O Våge å stille spørsmål ved egne forgittheter og posisjoner O Våge å forandre seg selv