Hovedside Om lremateriellet Eventyrsamlerne Jrgen Moe samler Jrgen

Hovedside Om læremateriellet Eventyrsamlerne Jørgen Moe samler Jørgen Moe`s diktning

Jørgen Moe samler folkeeventyr Hovedmeny Klikk på bildene for å lese tekst

Hvor i Norge dro Jørgen Moe? Jørgen Moe trasket landeveien fra bygd til bygd i: Telemark Valdres Hardanger Setesdal Tilbake

Hvem fortalte eventyrene ? • Slektningene på hjemgården. Spesielt var søsteren Beate flink til å fortelle • Jørgen Moe gikk rundt i hjembygda Ringerike og lette opp folk som kunne eventyr • Folk som bodde i de norske dalførene Tilbake

Hvordan fikk Jørgen Moe folk til å fortelle ? • Noen av menneskene han møtte hadde liten tid til å sette seg ned for å fortelle. • Jørgen Moe hjalp dem med arbeidet slik at de ble fortere ferdig. • Etterpå fikk han eventyrene i belønning. Tilbake

Det lysnet i skogen, da ilte jeg frem. Snart stod jeg hvor bakkestupet skrånet jeg så den vide bygd, og jeg så mitt kjære hjem, jeg så hvor de fjerne åser blånet. Jeg så de brede fjorder skar seg inn i bukt, og elven så jeg blinke og krumme seg så smukt. Jeg lengtes til de sollyse sletter. NESTE

Og dog var det atter som den sukkende li ville blidelig holde meg tilbake, som om den bak meg hvisket: Forlater du min sti for ned i folkevrimmelen å drage ? Akk, skogen og fjellvannet hadde i mitt sinn for første gang suset sinn vemodstanke inn og siden jeg glemmer den vel aldri. NESTE

Ti ofte når jeg går i den myldrende by, i de bonede, skinnende saler, den samme hvisken lyder så bønnlig, så bly` fjernt henne fra min barndoms grønne daler. Da griper meg en lengsel til skog og til fjell, jeg hører atter bjeller og lurlokk ved kveld og sus gjennom skjeggete graner. TILBAKE

Neste

Neste

Neste

Klikk på bildet for å se flere bilder Tilbake

Tilbake

Neste

Neste

Neste

Neste

Tilbake

Eventyrsamlerne Neste Tilbake Klikk her for å lese eventyret om pannekaka

”Det var en gang……. ” - eventyret om eventyrsamlerne Det var en gang to modige unge menn som ville samle seg en skatt. Den ene var tykk og trinn og het Peter Christen Asbjørnsen. Den andre var lang og hengslete, og han het Jørgen Moe. De to visste at skatten befant seg mange steder i Norge. De visste at de måtte gå omkring i mange år og plukke opp bitene av den før de kunne sette den sammen og vise den til hele folket. De ble ikke belønnet med noen kongsdatter eller noe halvt kongerike. Men skatten ble til en bok som ble til glede for liten og stor, for fattig og rik i hele Norge. Den dag i dag er eventyrskatten noe av det fineste og mest spennende vi har av bøker her i landet. Kan hende har du en utgave av Asbjørnsen og Moes eventyr i bokhylla hjemme ? Tilbake

Diktningen • • I 1851 skrev han barneboka ”I brønnen og i tjernet ”. Boka har 4 kapitler. Kapitlene ”Dukken under nypetornbusken” og ” den flytende øya”, handler om søsteren Beate (store Beate)og dukken hennes (Lille Beate). Vil du lese om Store og Lille Beate, klikk her. • I diktet ”Det lysnet i skogen” skriver han om naturen og de vakre bygdene på Ringerike. Han har vært lenge på setra på Krokskogen, og nå lengter han hjem. • Vil du lese diktet og se bilder fra den gamle veien som fører opo til Krokskogen så klikk her. Tilbake til Hovedmenyen

Tilbake