HLED 1101 Innfring i helseledelse og organisering Forelesning

  • Slides: 26
Download presentation
HLED 1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 6: Pasientstrømmer, fritt sykehusvalg og klassifikasjon

HLED 1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 6: Pasientstrømmer, fritt sykehusvalg og klassifikasjon av finansieringssystemer Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo 7. oktober 2003

A) Pasientstrømmer • Helse- og sosialtjenestene organisert på to nivåer – Kommunene • Allmennlegene

A) Pasientstrømmer • Helse- og sosialtjenestene organisert på to nivåer – Kommunene • Allmennlegene og andre deler av primærhelsetjenesten • Pleie- og omsorgstjenestene (sykehjem, hjemmesykepleie og praktisk bistand) – Staten • Spesialisthelsetjenesten (sykehus og private spesialister) • Hvordan går pasientstrømmene mellom nivåene?

Hvem oppsøker primærlegen? • Flere norske analyser (f. eks Finnvold/Rongen, Sørensen og Grytten) •

Hvem oppsøker primærlegen? • Flere norske analyser (f. eks Finnvold/Rongen, Sørensen og Grytten) • Ca 2/3 av befolkningen bruker allmennlegen i løpet av ett år • Tester flere hypoteser – Er det slik at inntektsnivå påvirker antall kontakter med primærleger? – Utdanning? – Alder? – Reiseavstander? – Egenvurdert helse?

Hvem benytter pleie- og omsorgstjenester? • Institusjonene (sykehjem, mm) – Svak nedgang i antall

Hvem benytter pleie- og omsorgstjenester? • Institusjonene (sykehjem, mm) – Svak nedgang i antall eldre (67+) som benytter slike plasser i 1990 -årene, – Økning i antall o. 80 år – Økning i antall yngre • Hjemmetjenester – Betydelig økning blant yngre og aller eldste

Hvem bruker sykehusene? • Ulike typer av sykehusbehandling: – Poliklinisk konsultasjon (ikke i seng,

Hvem bruker sykehusene? • Ulike typer av sykehusbehandling: – Poliklinisk konsultasjon (ikke i seng, ut på dagen): ca. 3 mill. p. a. • • Enklere lidelser Vurderinger Kontroller Finansieres av Rikstrygdeverket – Dagbehandling (pasienten legges i seng, men overnatter ikke): ca. 50 000 p. a. (sterkt økende) • Medisinsk behandling • Dagkirurgi • DRG-basert finansiering – Innleggelse (pasienten overnatter): ca 700 000 p. a. • DRG-basert finansiering

 • Innleggelser ved sykehus – Akutt: ca 70% – Elektivt (planlagt): 30%

• Innleggelser ved sykehus – Akutt: ca 70% – Elektivt (planlagt): 30%

Utskrivninger etter sykdomsgruppe i 1000 (2000)

Utskrivninger etter sykdomsgruppe i 1000 (2000)

DRG-poeng per 1000 innb. etter kjønn og alder (2000)

DRG-poeng per 1000 innb. etter kjønn og alder (2000)

Hvem bruker private spesialister? • Ca 17% av befolkningen bruker privatpraktierende spesialister i løpet

Hvem bruker private spesialister? • Ca 17% av befolkningen bruker privatpraktierende spesialister i løpet av ett år • Tester flere hypoteser – Utdanning? Ja, høyere utd, mer bruk av priv. spes – Alder? Nei – Reiseavstander? • Stor geografisk variasjon – Egenvurdert helse?

B) Fritt sykehusvalg • Et sentralt skille i juridisk litteratur: – Rettskrav: • rett

B) Fritt sykehusvalg • Et sentralt skille i juridisk litteratur: – Rettskrav: • rett til grunnleggende utdanning, alderspensjon, nødvendig helsehjelp • helselovene har vært upresise, men økende presisjon: vurderingsgaranti/behandlingsgaranti – Konkurrere om knappe ressurser • eks. barnehageplass, mindre alvorlige helselidelser

 • Regelstrukturen i rettighetsbestemmelsene – faste normer vs vurderingspreg • Vilkår/rettsfølge: – Faste/faste:

• Regelstrukturen i rettighetsbestemmelsene – faste normer vs vurderingspreg • Vilkår/rettsfølge: – Faste/faste: barnetrygd – Vurdering/fast: uføretrygd – Fast/vurdering: (helsehjelp ved akutt sykdom) – Vurdering/vurdering: sosiale ytelser, spesialundervisning, osv

Rett til valg av sykehus • Innhold i det første høringsnotatet om saken (1998):

Rett til valg av sykehus • Innhold i det første høringsnotatet om saken (1998): – – – omfatter planlagt behandling trer i kraft etter spesialistvurdering kan velge sykehus på samme spesialiseringsnivå kan velge innen helseregion, samt nabofylker reg. sykehuspasienter kan velge i hele landet reiseutgiftene utover utgiftstaket for egenandeler dekkes av Folketrygden

 • Lovforslaget (Ot prp nr 12 (1998 -99)) – fritt sykehusvalg i hele

• Lovforslaget (Ot prp nr 12 (1998 -99)) – fritt sykehusvalg i hele landet – etter henvisning: omfatter både vurdering og behandling – vurderingsgarantien (30 dager) faller bort dersom pasienten drar til annet fylke – behandlingsgaranti (3 mnd) faller bort dersom pasienten drar til annet fylke – kan henvise til ett sykehus – reiseutgifter: deles mellom pasient og folketrygden

 • Stortinget: – flertall slutter seg til hovedtrekkene – reiseutgifter: skal ikke redusere

• Stortinget: – flertall slutter seg til hovedtrekkene – reiseutgifter: skal ikke redusere valgfrihet • Forutsetninger/forslag i statsbudsjett for 2000: – reiseutgifter (dekker over kr 400) – staten tilbyr informasjon/database

 • Forslag fra ny regjering (2003) – Fritt sykehusvalg skal omfatte alle sykehus,

• Forslag fra ny regjering (2003) – Fritt sykehusvalg skal omfatte alle sykehus, også private, kommersielle (som har avtale med RHF) – Lovfester rett til behandling innen individuelle tidsfrister fastsatt på medisinsk grunnlag. Dersom fristen ikke overholdes tilbys pas behandling på private eller utenlandske inst på RHFs regning

C) Klassifikasjon av finansieringssystemer • Dimensjoner – Aktivitetsbasert vs rammebasert finansiering – Retrospektive vs

C) Klassifikasjon av finansieringssystemer • Dimensjoner – Aktivitetsbasert vs rammebasert finansiering – Retrospektive vs prospektive system

Aktivitetsbasert vs rammebasert finansiering • Finansieringssystemet er rammebasert når tjenesteyterens aktivitet ikke reflekteres i

Aktivitetsbasert vs rammebasert finansiering • Finansieringssystemet er rammebasert når tjenesteyterens aktivitet ikke reflekteres i inntektsnivået – Fixed payment, lump sum, …. • Finansieringssystemet er aktivitetsbasert når inntekten reflekterer variasjoner i aktiviteten – Activitybased financing, variable payment, ….

 • Mikro-nivået (den enkelte tilbyder) – Aktivitetsbaserte systemer • Marginal inntekt gitt av

• Mikro-nivået (den enkelte tilbyder) – Aktivitetsbaserte systemer • Marginal inntekt gitt av pris per enhet (prosedyre, innleggelse, el. l. ) • Insentiver til aktivitetsøkning: Marginal inntekt=marginal kostnad? • Gir høy pris overproduksjon • Creeming?

– Rammebaserte systemer • Inntekten satt ”ex ante”, uavhengig av produksjonen • Insentiver til

– Rammebaserte systemer • Inntekten satt ”ex ante”, uavhengig av produksjonen • Insentiver til å redusere kostander (og kvalitet? ) • Skimping and dumping?

 • Makro-nivået (sykekasse, HMO, RHF, . . ) – Rammebasert system (lukket -

• Makro-nivået (sykekasse, HMO, RHF, . . ) – Rammebasert system (lukket - closed end) • Tak på utgifter - gir kostnadskontroll – Aktivitetsbasert (åpen ende - open ended

 • Mikro vs makro-nivået – Ulike kombinasjonsmuligheter • Aktivitetesbasert (mikro) - a-basert (makro)

• Mikro vs makro-nivået – Ulike kombinasjonsmuligheter • Aktivitetesbasert (mikro) - a-basert (makro) • Aktivitetsbasert (mikro) - ramme (makro) • Kombinasjoner på begge nivåer

Retrospektive vs prospektive system • Finansieringssystemet er retrospektivt når tilbyderens kostnader (helt eller delvis)

Retrospektive vs prospektive system • Finansieringssystemet er retrospektivt når tilbyderens kostnader (helt eller delvis) legges til grunn for finansieringen – Eks: Kurdøgnsystemet i en tidlig fase – stimulerer ikke til effektiv drift – risiko for kostnadsøker ligger på prinsipalen/sponsor

 • Finansieringssystemet er prospektivt når pris/budsjett er bestemt ex ante – Eks: DRG-basert

• Finansieringssystemet er prospektivt når pris/budsjett er bestemt ex ante – Eks: DRG-basert finansiering – stimulerer til effektiv drift – risiko ved kostnadsoverskridelser ligger på agenten/tjenesteyter – gir slike system insentiver til kvalitetsreduksjon? • Fort inn, fort ut? • Kostnadsoverveltning?

Hva skal finansieres? • • Enkelttjenester (FFS) Case (diagnosegruppe) Pasient (per capita finansiering/capitation) Periode

Hva skal finansieres? • • Enkelttjenester (FFS) Case (diagnosegruppe) Pasient (per capita finansiering/capitation) Periode (fast lønn, …)

 • Insentiveffekten av ramme/aktivitetbsasert system også avhengig av enheten som refunderes – prosedyre

• Insentiveffekten av ramme/aktivitetbsasert system også avhengig av enheten som refunderes – prosedyre – diagnose – pasient – Periode

Finansieringstyper Retrospekti Prospektivt vt betalingssy stem Aktivitetsba sert finansiering s-system Rammebas ert finansiering

Finansieringstyper Retrospekti Prospektivt vt betalingssy stem Aktivitetsba sert finansiering s-system Rammebas ert finansiering