Hjelperens utfordringer i mtet med srbare foreldre empati

Hjelperens utfordringer i møtet med sårbare foreldre; empati, respekt og tydelighet NASJONALT KOMPETANSENETTVERK FOR SPED OG SMÅBARNS PSYKISKE HELSE. GRO VATNE BREAN, PSYKOLOGSPESIALIST.

Plan for dagen � 13. 00 -13. 15: intro � 13. 15 -13. 45 : Hva gjør det med oss som hjelpere å arbeide med sårbare små? Egen sårbarhet, angst, empati, speilnevroner, aktivering, regulering � 13. 45 -14. 00: pause � 14. 00 -14. 45: Medfølelse med oss selv og den andre ”Vi er alle i samme båt” � 14. 45 -15. 15: pause-kaffe-te-frukt � 15. 15 -16. 00: Samtalen, respekt og tydelighet for deg selv, den andre

film Thalasso Bain Bebe 2 par Sonia Rochel http: //youtu. be/gacj. EWjh. L 7 Y

Angst og nytelse ”FOR AT EN MOR SKAL KUNNE GI SITT BARN ROM, ER DET NØDVENDIG AT HUN I VISSE ØYEBLIKK MISTER SEG SELV, GIR AVKALL PÅ KONTROLL OG LAR ANGST OG NYTELSE KOMME” MICHELLE MONTELRAY

Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse (Spedbarnsnettverket) � Opprettet i 2006. � Spedbarnsnettverkets mål er at flere sped- og småbarn og deres familier skal få effektiv hjelp så tidlig som mulig. � Spedbarns psykiske helse kan defineres som det lille barnets kapasitet til å oppleve, regulere og gi uttrykk for følelser, danne nære og trygge relasjoner, samt utforske omgivelsene og lære (Zero to Three). � Det er i dag bred faglig enighet om at sentrale forutsetninger for at barn skal kunne utvikle sine potensialer og få en god psykisk helse, er at de lever i et trygt, sensitivt og responsivt omsorgsmiljø både i egen familie og i barnehager. Det er imidlertid en kløft mellom den viten som finnes om psykiske vansker og forstyrrelser i spedbarnsalderen og den faktiske oppdagelses- og intervensjonsraten. Derfor arbeider nettverket med kompetanseheving, kunnskapsformidling og tjenestøtte i tillegg til å drive forskning. Spedbarnsnettverkets oppgaver er å: � Drive systematisk kompetanseoverføring og implementering i den kommunale helsetjenesten, rusomsorgen, den kommunale barneverntjenesten, psykisk helsevern for barn og unge og statlig regionalt barnevern av kartleggings- og utredningsverktøy, og behandlingsmetodikk. � Styrke forskningen om tidlig identifisering og hjelpe- og behandlingstiltak til utsatte grupper. � Gjennomføre prospektive, longitudinelle studier av sped- og småbarn med fokus på anvendt klinisk forskning. � Bidra med kunnskap om utsatte sped- og småbarn og deres familier til praksisfeltet gjennom forskning av høy internasjonal kvalitet.

hvem, hva, hvor og litt hvordan om hjelperen Hvem er hjelperen? jordmor-barsel- helsesøster- familiesentermodellen i 1 linjetjeneste -sped og småbarnsteam i 2 linjetjeneste-barnehage-barnevern-foreldre barn institusjon, sakkyndige psykologer-psykiaterefastlege etc. . Og hva når vi ikke oppleves som hjelpsomme ?

Sårbarhet �Sårbarheten i oss selv i møte med den andre. �Hva skjer med oss i dette møtet? �Ved å kjenne vår egen historie forstår vi bedre samspillet med andre. � Kunnskap om egen sårbarhet er viktig for å kunne skape endring hos andre, og gir også hjelp til egen utvikling og trivsel.

Det sosiale nyfødte barnet og kapasiteten for intersubjektivitet

Nyfødte kan imitere Foreldre er barnets første speilnevroner

Hjerneutvikling

Dendritt Cellekjerne Akson Dendritter (mange) MOTTAR signaler Akson (én) SENDER signaler

Synapse Inntil 60 000 per nevron

Gliaceller • Danner myelin • Opprettholder et konstant miljø i hjernen • Ioner • Transmittere • p. H • Vannbalanse • Deltar i cellesignalering • Er vaktmestere

Antall synapser: 20 000 X 130 000 000 Antall gliaceller: 1000 000 (? ) Universets mest komplekse kjente struktur

Cortikale funksjoner �Motoriske funksjoner �Sensoriske funksjoner �Assosiative funksjoner

Informasjonsbearbeiding Omgivelser Input 1000 000 bit/sek. SANSING Output 10 000 bit/sek. ATFERD Gjenkjenning Bearbeiding

Nevronal plastisitet Prosessen som strukturelt inkorporerer erfaring i hjernen Adaptivt eller maladaptivt

Nevronal plastisitet �Fysiologisk �Eks: For få synapser her? → Lag mer signalstoffer. �Anatomisk �Eks: For få aksoner her? → Lag flere aksoner. �Metabolsk �Eks: For lite blod her? → Lag nye blodårer.

Nevronal plastisitet �Erfaringsforventet Synapseoverproduksjon i sensitive faser • ”Nå forventes synsstimulering: Lag masse synapser” �Erfaringsavhengig Læring • Ikke fasespesifikk • Fasilitert i tidlige livsfaser

Nevronal plastisitet Erfaring ”Spor” (strukturell endring) i hjernen Tolkes i lys av tidligere ”spor”

Draganski B et al. Changes in gray matter induced by training. Nature jan 22, 2004; 311 -2.

Nevronal plastisitet -Oppsummering Miljø Genotype Plastisitet Fenotype

Nevronal plastisitet -Oppsummering Mennesket er genetisk predeterminert til å være avhengig av sitt ytre miljø for å gjennomgå en normal utvikling og optimalisering av hjernens funksjon.

Sansning, følelse, stemning (Den ”gamle” hjernen) er det nevrobiologiske grunnlaget for Bevisste opplevelser, valg og handlinger (Den ”nye” hjernen)

Hjernebarken Følehjernen Reflekshjernen Kompleksitet Plastisitet

Plastisitet er erfaringsstyrt endring i hjernen Evnen til plastisitet er genetisk bestemt Høy grad av plastisitet gir stort potensial for læring og tilpasning, prisen for dette er høy grad av sårbarhet overfor miljøet

Hjernens synsbark gjenkjenner hvilke muskler som er aktive ”Mønsteret” av aktiverte muskler gjenskapes i betrakterens egen hjerne ”Mønsteret” sendes til dype hjernestrukturer Følelsen ”glede” hentes og stiger til bevisstheten

Speilnevroner �Speilnevroner danner et ”fysisk bånd” mellom mennesker i sosial interaksjon ved at alle handlinger speiles i den andres hjerne. �Gjør rask og smidig kommunikasjon mulig fordi bevisstheten ikke må benyttes for å tolke mening.

"Mirror neurons allow us to grasp the minds of others not through conceptual reasoning but through direct simulation. By feeling, not by thinking. " Giacomo Rizolatti

Brooks, R. , & Meltzoff, A. N. (2002). The importance of eyes: How infants interpret adult looking behavior. Developmental Psychology, 38, 958 -966.

Babyen forstår intensjon !

Vi er alle født til å delta i hverandres nervesystem Daniel Stern

Nicolas Poussin: Lamentation sur le corps de Christ.

Trene medfølelse �Komme smerten i møte med oppmerksomt nærvær �Se det fellesmenneskelige i det å lide �Ønske å lindre og frigjøre smerten

Om medfølelse �https: //www. youtube. com/watch? v=L 9 O 8 j 9 QPZc 8 �Liten øvelse

Omsorgbetingelser � Det nyfødte barnet er avhengig av emosjonelt tilgjengelige omsorgspersoner som er i stand til å oppfatte og svare på barnets signaler � Det nyfødte barnet vil med sine biologiske og genetiske egenskaper påvirke hvordan mor og far forholder seg til det, samtidig som mor og far avhengig av sine tidlige opplevelser møter barnet på en bestemt måte som igjen påvirker barnets reaksjoner

Indre arbeidsmodeller � Dannes på bakgrunn av omsorgserfaringer � Implisitt hukommelse � En mental forestilling om hvordan bli ivaretatt � Både kognisjon og affekt � Relativt stabil, men kan endres grunnet nye erfaringer � Om selv � Om relasjon � Om andre

Med andre ord: Våre grunnleggende temaer som trøst, omsorg, avhengighet, nysgjerrighe, utforskning, autonomi, deling av affekt og ikke minst regulering av affekt er relevante gjennom hele livet, men endrer uttrykk avhengig av modning og erfaring

TRYGGHETSSIRKELEN ® Foreldre med fokus på barnets behov © Cooper, Hoffman, Marvin, & Powell, 1999 Jeg trenger at du Støtter min utforsking Jeg trenger at du · · Beskytter meg Trøster meg Viser godhet for meg Organiserer følelsene mine Tar i mot meg når jeg søker deg Jeg trenger at du · Passer på meg · Fryder deg over meg · Hjelper meg når jeg trenger det · Har det gøy med meg

Tilknytning �Ingen situasjon kan være mer truende for et lite barn enn tanken på at tilknytningspersonen er fraværende eller utilgjengelig når det opplever behov for trøst og omsorg (Smith 2002).

Being with � Trygg tilknytning handler om at du vet at din omsorgsperson er villig til å gå helt inntil og tone seg inn på og ”være til stede for” de følelsene du har når du trenger det � ”Å være tilstede for” er det som roer den andres følelser � Hva gjør det med barnet når det over tid ikke føler det kan strekke seg ut til noen for å få hjelp med indre og ytre utfordringer? � I voksne relasjoner: KONTAKT –KONTAKT - KONTAKT

Liten øvelse �Tenk på en situasjon der du opplevde å bli møtt med empati, hva betydde det for deg ? �Tenk på en situasjon der du ikke opplevde empati, hva betydde det for deg ?

�Regulere seg selv/ regulere den andre �Organisere følelser �Dette krever kunnskap og evne til å reflektere og mentalisere om den andres behov men også egne styrker og svakheter gjennom arbeidsmodeller og tidligere erfaringer Affektiv regulering

Evne til refleksiv fungering/mentalisering betyr • å tenke om følelser og føle om tanker • å arbeide for å forstå oss selv og andre og dermed være i stand til i størst mulig grad å forutse andre handlinger, gjennom forståelse av behov og følelser • hjelp til å handle på en måte som støtter den andre i forhold til indre og ytre utfordringer

Refleksiv fungering/mentalisering • går ned når emosjonaliteten går opp • betyr også å vite at vi ikke vet, men å være villig til å prøve å forstå

Ikke-mentaliserende aktivitet • Er å tro av vi VET hva andre personer har i sinnet sitt - hvordan det er i mitt sinn er hvordan verden ser ut eller bør se ut. - Å SPEILE ER Å ØVE PÅ Å IKKE VÆRE REAKTIV- ØVE PÅ Å FØLE DEN ANDRE. . . - Empatisk kommunikasjon- en tydelig måte å øve på

Empatisk kommunikasjon 1. deltaker forteller sin historie ( narrativ ) ( fortell meg ) 2. deltager beskriver de følelsene som er forbundet med historien ( affeltbevisthet, affektregulering) (fortell hva du føler når du forteller dette ) 3. deltager setter ord på tanker og refleksjoner i forbindelse med egen historie og egne følelser ( reflekterende funksjon) (fortell hva du du tenker om dette ) 4. Hjelper spør om deltager vil høre hans tanker og refleksjoner om det som har skjedd ( speiler og gjenforteller/ medskaper ) (Vil du høre mine tanker/ følelser om dette ? ) � ( husk speile/ gjenta ) ( ivaretar empati, respekt og tydelighet ) Lisbeth Brudal : Empatisk kommunikasjon, et verktøy for menneskemøter, Gyldendal, 2014.

Affektiv regulering https: //www. youtube. com/watch? v=1 Evwgu 369 Jw

Takk for nå