Historiografi og integrasjonsteori Sentrale begreper l Staters suverenitet

Historiografi og integrasjonsteori

Sentrale begreper l Staters suverenitet ¡ l Integrasjon ¡ l Opprettelse av tette felles handlingsmønstre mellom autonome enheter (stater). Kan være politiske, sosiale eller økonomiske. I hovedsak (for oss) knyttet til politiske og økonomiske organisasjoner. Overnasjonalitet ¡ l Statens (ukrenkelige) rett til å styre innenfor eget territorium, uten innblanding fra andre stater. Hovedprinsipp for det internasjonale statssystemet siden 1648. Opprettelse av felles institusjoner, uavhengige av stater, med rett til vedta beslutninger og regler som binder medlemsstatene. Innebærer overføring av suverenitet fra staten til et internasjonalt organ. Mellomstatlighet ¡ Institusjonene tilrettelegger for beslutninger. Statene beholder kontroll over beslutningsprosessen og dermed også sin suverenitet

Hvorfor historiografi og teori? l Historiografi: studiet av historieskrivingen Oversikt over fagdebatt: Hvilke spørsmål har vært sentrale? Hvilke ulike tolkninger blir presentert av historikerne? ¡ Hvor står forskningsfronten? Nødvendig for å planlegge fremtidig forskning ¡ l l Teori: filter for vår forståelse av verden Teoretisk rammeverk rundt integrasjonsprosess Bevissthet rundt fortolkningsrammer ¡ Eksplisitt bruk av modeller ¡ l Forholdet teori og historie

Historiografi - tidlig integrasjon (1947 -57) l To sett spørsmål l Hvilke drivkrefter bak integrasjon? ¡ Hvem inspirerte prosessen? ¡ Ytre eller indre krefter? l Forholdet europeisk integrasjon og nasjonalstaten ¡ Erstatte nasjonalstaten med føderasjon? ¡ Integrasjon som nasjonalstatens redning?

Tre perspektiver l Ytre forutsetninger: USA og Kald Krig ¡ ¡ l Føderalt perspektiv: Indre krefter. Idealisme og pressgrupper ¡ ¡ ¡ l Charles Maier og Michael Hogan USA som modell og pådriver Walter Lipgens Den europeiske erfaringen 1914 -45. Nasjonalstaten som feilslått Fokus på Europabevegelsen og grunnleggere: Spaak, Schuman, Adenauer og Monnet Europeisk integrasjon som nasjonalstatens redning ¡ ¡ ¡ Alan Milward Nasjonale strategier for gjenreisning, ikke USAs modell Styrke nasjonal politikk gjennom integrasjon

Føderalisme Uklart begrep: kan omfatte en rekke modeller for integrasjon l Uklart skille mellom akademisk disiplin og politisk retning l Fellestrekk: l ¡ ¡ Skepsis til nasjonalstaten som styringsform Ny statsdannelse - Europas Forente Stater Sentralisering, politisk makt delegeres oppover l ¡ I motsetning til konføderasjon hvor enhetene beholder stor grad av myndighet Demokratisk kontroll og konstitusjonalisme l Felles parlament og europeisk grunnlov

l A. Spinelli: Ventotene manifestet (1941) Nasjonalstaten feilet i sin primære oppgave: frihet og sikkerhet l Demokratiet vil seire, men reaksjonære krefter vil gjenopprette nasjonalstaten: fortsatt undertrykkelse l Løsning: Europeisk føderasjon. Garanti for borgernes frihet og demokratiske rettigheter. l Bidra til sosialistisk omforming av samfunnet l

Funksjonalisme og Ny-funksjonalisme l Funksjonalisme: D. Mitrany – betingelser for fred, fokus på samfunnets funksjoner ¡ ¡ ¡ Nasjonalstaten svikter i primære oppg: velferd, menneskelige behov Opprette nye institusjoner: ”form følger funksjon” Teknokratisk, overser politiske realiteter Ny-funksjonalisme: E. Haas og L. Lindberg (50 og 60 tallet) l Grunnleggende antagelser: l ¡ ¡ ”low politics” men nøkkelområder Uavhengig ”høy myndighet” nødvendig Øk. Integrasjon fremmer politisk integrasjon Effektivt instrument for varig fred i Europa

l Premisser: Aktører søker egeninteresse, men utfallet til beste for alle ¡ Politikk er konkurranse mellom grupper: pluralisme ¡ Overgå nasjonalstat: problemer som ikke kan løses av den. Økonomi og velferd ¡

Ny-funksjonalisme (forts. ) Hovedargument Spillover: integrasjon på ett område fører til behov for integrasjon på andre områder l Samarbeid sektor A ikke full effekt for samarbeid sektor C og D (funksjonell spillover) l l Gjensidig avhengighet ¡ Funksjonelle forbindelser ¡ Betydning av interessegrupper ¡ l Overføring av lojalitet (politisk spillover) Politiske aktører flytter lojalitet fra nasjonale til overnasjonale institusjoner ¡ Forklaringsproblem når dette ikke skjer ¡

Kritikk av ny-funksjonalisme l Intergovernmentalisme ¡ l Basert på Realisme: stater betyr mest Stanley Hoffmann (60 -tallet) ¡ ¡ High politics: utenriks- og sikkerhetspolitikk Low politics: øk. politikk, landbruk, sosialpolitikk etc. Spillover og funksjonelle linker ikke stor betydning Ingen automatisk prosess Mangler internasjonal kontekst l Overdriver betydning av overnasjonale inst. l

Liberal intergovernmentalisme l Statsorientert perspektiv ¡ l ”Two level game” ¡ ¡ l Innenrikspolitikk: skape indre oppslutning om preferanser. Pressgrupper Mellomstatlige forhandlinger Negative og positive eksternaliteter ¡ l Realisme og liberalisme motivasjon for å forhandle: en stats politikk medfører kostnader for en annen stat Forhandlinger i EU preget av ¡ ¡ ¡ Frivillighet og enstemmighet Omgivelser rike på informasjon Lave kostnader ved å forhandle

l Institusjoner ¡ ¡ ¡ l Parallell til European Rescue… ¡ ¡ ¡ l Indre koalisjon Stater som hovedaktører Nasjonale vilje Teori om hvordan integrasjon oppstår ¡ l Letter forhandlinger og kjøpslåing Styrker nasjonale regjering overfor opinion Skaper legitimet for beslutninger Ikke om hvorfor den fordypes/utvides til andre felter Vektlegger betydning av empiriske undersøkelser

Historie og teori l Problemer med LI ¡ ¡ ¡ l Milward om ny-funksjonalisme ¡ ¡ l Ideer og identitet er fraværende Tar ikke høyde for ytre press Lett å tolke ”alt” inn i modellen (allmen innvending) Ikke automatisk prosess fra gjensidig avhengighet til overnasjonalitet For stor vekt på betydning av ”Den høye myndighet” ”History has conquered theory”? ¡ ¡ Milwards fortolkningsramme: politisk økonomi Utover 90 -tallet: politisk historie Behov for arkivstudier av fellesskapets institusjoner Hva med aktørenes identiteter og verdensbilder?