Helserett Oversikt over helseretten Anne Kjersti Befring Oversikten
Helserett Oversikt over helseretten Anne Kjersti Befring
Oversikten omfatter: 1. Helsetjenesten 2. Aktører, begreper og perspektiver 3. Utviklingen av helserett 4. Grunnprinsipper 5. Rettskilder og anvendelse av rettskilder 6. Helselovgivningen Lovgivning som politisk virkemiddel Helseforvaltningen
1. Om helsetjenesten og organisering Kommunene: Primærhelsetjenesten: Inngang og «base» - Lov om helse- og omsorgstjenester De regionale helseforetakene (RHF): spesialisthelsetjenesten - Lov om helseforetak - Lov om spesialisthelsetjeneste Fylkeskommunen: - Lov om tannhelsetjeneste
Regionalt helseforetak Helseforetak, sykehus, andre spesialisthelsetjenester Kommunal helsetjeneste Primærhelsetjenesten: Fastleger, sykehjem, helsestasjon, fysioterapitjenester, mv.
I kroner i statsbudsjettet Primærhelsetjenesten: 15 milliarder, økning på 8 prosent fra 2013, se SSBs helsestatistikk, 2015. Sykehus og andre spesialisthelsetjenester: 112 milliarder i 2014 (reduksjon sml m året før). Legemidler: 6 milliarder i sykehus + 9 milliarder over folketrygden + egenbetaling: 6 milliarder Antallet ansatte øker: ca. 400 000 (SSB)
2. AKTØRER - Hvem som er omfattet av helseretten Pasient Bruker Pårørende Helseforvaltning Helse. Personell Aktør Kommers Aktører Helsevirksomh
Kommersielle virksomheter • • Apotek Produsent av legemidler Produsent av medisinsk teknisk utstyr Helprivate helsevirksomheter Markedsføring og informasjonsansvar EU reguleringer
Pasient/bruker i vid forstand Personen: oppsøker helsetjenesten og mottar hjelp Helseopplysninger Biologisk materiale
Profesjonsansvar/individansvar Arbeidstaker, næringsdrivende og oppdragstaker Def. Helsepersonell Autorisasjon Uten autorisasjon Reaksjoner
Helsevirksomheter/ Systemansvar/arbeidsgiveransvar Regulerer arbeidsgiveransvaret Regulerer styringsretten Regulerer rettslig ansvar for virksomheter Pålegg fra tilsyn, stenging (spesialisthtj), foretaksstraff. Erstatningsansvar Straffeansvar
Individ – virksomhet: tilrettelegging Arbeidstakers behov – aml: HMS, arbeidstid, bemanning, utstyr. - Hensynet til arbeidstakeren Helsepersonells profesjonsutøvelse – hpl. § 16 - Hensynet til pasienten Pasientens behov og virksomhetens drift. Helsepersonells plikter. Lojalitetsplikten/plikter overfor pasienter
Arbeidsgivers styringsrett begrenses av: (Illustrasjon, A. K. Befring) Lovgivning Arbeidsmiljølov Ferielov Diskrimineringsl Helselover: Hpl Pbrl Hol Spesialhtj mv. Avtaler Tariffavtaler Hovedavter Særavtaler Arbeidsavtaler
Til refleksjon Ø Hvilke rettslige konflikter kan oppstå mellom pasientens interesser og arbeidstakerinteresser? Sårstell Rt. 2010 s. 612 Ø Hvordan rettslige konflikter kan oppstå mellom helsepersonell og virksomheter?
3. Historisk utvikling av helserett o Internasjonal og overnasjonal utvikling o Menneskerettigheter: Nürnbergprosessen: to domstoler – rettskildesituasjonen o EU/EØS-retten o Nasjonal utvikling av o Staten, velferdsstaten o Helsetjenesten o Profesjoner og autorisasjonsordninger o Påvirkning fra andre rettsområder o Balansering av makt – og vern o Erstatningsrett o Offentlig rett
4. Hva er et grunnprinsipp? Normer som formidler grunnverdier innenfor helseretten Normene kommer til uttrykk i: Ø Internasjonale reguleringer Ø Nasjonal lovgivning Ø Rettspraksis, utgangspunktet?
Helserettens grunnprinsipper (Illustrasjon: A. K. Befring) Respekten for menneskeverdet Omsorg, helsehjelp og forskning utfra mennesket Uavhengighet Likhet, likeverd Grunnprinsipper Klagerett Frihet Autonomi Overprøvning Integritet
• Grunnlaget forskning • Grunnlaget for helsehjelp Respekt for menneskeverdet Samtykke - lovhjemlet unntak Plikten til å ikke skade Omsorgsplikt, Verdighet • Begrensninger i andres råderett • Begrensninger i den enkeltes råderett Figur 3. Viser hvordan grunnprinsippene virker ift samtykket og den enkeltes og andres råderett
Til refleksjon • Hvilke rettslige prinsipper kan anvendes- og hvordan- i spørsmål om aktiv dødshjelp overfor en pasient som ønsker det? • (er straffbart i Norge) • Hvilke rettslige prinsipper kan anvendes ved spørsmål om å benytte medisinske forsøk med høy risiko overfor en alvorlig syk pasient?
5. Rettskilder Menneskerettsl EU Andre: EMK - EMD Friheter Oviedo-konv. ØSK Varer, tjenester Uttalelser Internasjonale rettskilder Nasjonale rettskilder Lovgivning mv Praksis Reelle hensyn Grunnlovsrev Høyesterett Smh m lovgivn Alm. lovgivn Underetten Verdier mv Særlovgivn Andre rettsomr Rimelighet - Grunnloven - Lovgivning - Forarbeider Motstrid Nemnder - Rettspraksis Forarbeider Tilsyn Veiledere Forvaltningsorg - Forvaltningspraksis - Reelle hensyn Rundskriv
Helserettslige beslutninger Politisk og administrativt Lovgivende myndighet • Forvaltningsorganers forskrifter • Internasjonale organer – Konvensjoner – Direktiv – Forordninger Ikke politisk Domstolene • Internasjonale domstoler • Forvaltningsorganer • Nemnder
6. Helselover Tjenestelover Organisering virksomheter Helseforetaksloven, spesialisthelsetj. loven, helseforetaksloven, helse-og omsorgstjl, tannhelsetj. loven Personlover Aktører Helsepersonelloven, pasient - og brukerrettighetsloven, alternativ behandlingloven Særlover Oppgaver Psykisk helsevernloven, smittevernloven, abortloven, bioteknologiloven, biobankloven med flere Produktlover Produksjon, salg Legemiddelloven, apotekloven, lov om medisinsk teknisk utstyr
Helsereformer Hva kjennetegner en reform? Fritt behandlingsvalg reformen Samhandlingsreformen Rusbehandlingsreformen Eierskapsreformen Fastlegereformen Helselovreformen HVPU-reformen
Grunnlaget for helsehjelp Samtykke Informert samtykke Samtykkekompetanse Ikke et vilkår forskning og helsehjelp at pasienten kan/er i stand til å samtykke Andre rettsgrunnlag Hjelp uten samtykke. Tvang.
GYLDIG SAMTYKKE EMK – Biomedisinkonvensjonen - helselovgivningen Alder Informasjon Kompetanse Vilje Forståelse
Rettsvirkninger av samtykket Kan gi helsehjelp/forske – dersom øvrige vilkår er oppfylt Kan ikke beslutte behandling, men kan medvirke Ingen overføring av ansvar for helsehjelpen
- Slides: 26