Helsereduserende atferd Kapittel 5 Health compromising behaviors Hvar

Helsereduserende atferd Kapittel 5: Health compromising behaviors. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Helsereduserende atferder • • Ofte vanemessige Ofte avhengighetsskapende Derfor kan de være svært vanskelig å endre Men det kan være mye å hente helsemessig på å endre atferden for et individ, selv om atferden har blitt praktisert lenge Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Helsereduserende atferder • Sårbarhetsvindu: ca 14 -25 år • Knyttet til ungdomskultur – betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør – kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt • Gir nytelse / kick, men er direkte og indirekte helseskadelig – kan noen atferder ha andre positive sider? – ”kulturens ambivalens” Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Helsereduserende atferder • Predikeres av bla. a. : – – f. eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi. brukes som mestringsstrategier mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom” • Utvikles gradvis – eksperimentere – vane – avhengighet – ulike intervensjoner på ulike trinn, eks: • unngå at ungdom begynner å røyke • hjelpe ungdom og voksne å slutte Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Hva er stoff-avhengighet? • Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”. • Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt • Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sug etter” (=craving) • Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand: – abstinens(symptomer) = withdrawal (symptoms) – dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Hvorfor tobakksforebygging? • Ledende dødsårsak i Norge og andre vestlige land – 6698 årlige dødsfall – dvs 16% av alle dødsfall (19% < 75 år) • iskemisk hjertesykdom 29%; lungekreft 20% lungesykdommer 17%; andre 35% • Folkehelseinstituttet 2003 – 11 år tapt person – reduksjon i livskvalitet antagelig viktigere • Det er ca 50% sjanse for at røyken dreper deg om du begynner i tenårene, røyker daglig og ikke slutter – kostnad? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Røykeprevalens i Norge (SHD, 2005) • • 25% av befolkningen (16+ år) røyker daglig 11% av og til synkende andel men stigende på verdensbasis (ca 1 milliard) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Røyking og lungekreftinsidens i Norge kan være mer skadelig for kvinner Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

WHO: Røykeepidemien Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Adult Per Capita Cigarette Consumption and Major Historical Events—United States, 1900 -2000 Broadcast Ad Ban 1964: 1 st Surgeon General’s Report Nicotine Medications Available Over the Counter Fairness Doctrine Messages on TV and Radio 1 st Smoking. Cancer Concern Great Depression Nonsmokers’ Rights Movement Begins Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Source: USDA; 1986 Surgeon General's Report Federal Cigarette Tax Doubles

Nikotin • 10 s fra inhalasjon til hjerne – frigjør dopamin • avhengighetsdannende – grunnlaget for fysiologisk avhengighet er lagt etter noen få dager – barn unge blir lettere avhengig • abstinens – verst 2 -3 første dagene – borte etter 2 -4 uker – subjektivt opplevd abstinens kommer som plutselige topper 2 -3 min • dreper IKKE – men det gjør tjærestoffene – andre giftige/skadelige stoffer i røyk er kullos, arsenikk, cyanid, bly, nikkel m. m. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Genetisk komponent • eneggete tvillinger høyere sammenfall i røykevaner enn to-eggete • genetikk forklarer ca 50% av variansen – som for alkoholisme – belønningsfunksjoner (dopamin) – særlig det å slutte og å unngå tilbakefall ser ut til å ha en genetisk komponent Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Grensemodellen: Herman og Kozlowski (1979) forgiftning biologisk indifferens withdrawal Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt aversivt røyk = - - belønning størst virkerom for psykososiale faktorer høyest cue salience røyk = ±belønning aversivt røykesug irritabilitet m. m. røyk = ++belønning Mengde nikotin i blodet

Høstutstillingen 2007: ”Røykende maskin” av Kristoffer Myskja Røykende maskin Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Røykeslutt • Røykeslutt blant norske røykere: – – 3 slutteforsøk 11% intenderer å slutte den neste mnd 28% vurderer seriøst å slutte neste halvår 20% har faktisk prøvd det siste året • ca. 80% slutter uten hjelp per d. d. – 90% av 44 mil. sluttet uten hjelp – US 1990 – gj. sn. 10 -15 forsøk før suksess – flere og flere søker hjelp Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Basert på: Hughes, Keely & Naud (2004) ”Shape of the relapse curve and long-term abstinence among untreated smokers” Tilbakefallskurve 100 90 80 ½ etter 8 dager 70 % 60 50 40 3 -5% røkfrie etter ett år 30 20 10 0 60 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt 120 180 dager 240 300 360

intensjon → atferd Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid Røykesuget varierer over tid – to paralelle tendenser. - sakte men sikker reduksjon som tar lang tid - korte og intense topper som varer noen få minutter Røykesug Dag 1 Dag 7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Dag 10 Dag 30 Dag 60

Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid Røykebarriere - Røykebarriere: vår totale motstandskraft. (momentan selvreguleringskapasitet) - Består av: viljestyrke, kunnskaper og ferdigheter, mestringstro m. m. - Denne varierer også over tid. Røykesug Dag 1 Dag 7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Dag 10 Dag 30 Dag 60

Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid GLIPP Når suget overstiger barrieren Røykebarriere Røykesug Dag 1 Dag 7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Dag 10 Dag 30 Dag 60

Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Røykesug og røykebarriere over tid GLIPP SPREKK! Røykebarriere Røykesug Dag 1 Dag 7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Dag 10 Dag 30 Dag 60

Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Behandling Redusere røykesuget: - nikotinerstatning og annen medikamentell beh. - unngå røykecues i miljøet, stress og negativ affekt Dag 1 Dag 7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Dag 10 Dag 30 Dag 60

Figuren er (oversatt) fra Robert West, UCL. Psykologisk behandling Øke barrieren: - øke mestringstro og mestringsplanlegging - øke kunnskaper og ferdigheter -teknikker hentet fra kognitiv atferdsterapi Røykesug Dag 1 Dag 7 Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Dag 10 Dag 30 Dag 60

Noen momenter å ha i bakhodet når en skal utforme tiltak og intervensjoner for røykeslutt Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Nulltoleranse 1 • Det er en utbredt ”folkepsykologisk-sannhet” at ”tar jeg en sigarett så begynner jeg å røyke igjen. ” • Er det noe riktig i denne holdningen? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Nulltoleranse 2 • Holdningen skaper en barriere mot å ta den første røyken, men samtidig river den ned barrieren mot å ta røyk nummer to, tre og nummer 5000. • Hindrer slutteren i å forberede seg til utfordringen med å glippe. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Tidsperspektiv endres • Når en bestemmer seg for å slutte tenker enn ofte på de langsiktige positive konsekvensene av å slutte: – god helse og et langt liv – godt forbilde for barna • Når en faktisk slutter støter en kontinuerlig på alt det som er negativt her og nå ved å slutte: – – røykesug fra bunnen av helvete å stå i mot fristelser krever mental energi venner og kolleger vil at du skal være en røyker som dem fravær av alle de positive sidene ved røyken: smaken, kosen, det sosiale, tidsfordrivet etc. Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Nå hadde det jammen vært godt med en sigg! RISIKOSITUASJON Jeg er en RØYKESLUTTER Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

RISIKOSITUASJON Ingen mestringsrespons Redusert mestringstro & Positiv forventning Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt ”Glipp” Dissonans/ konflikt/ selvattribuering Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall

Mestringsrespons Redusert sannsynlighet for tilbakefall Økt mestringstro RISIKOSITUASJON Ingen mestringsrespons Redusert mestringstro & Positiv forventning Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt ”Glipp” Dissonans/ konflikt/ selvattribuering Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall

Relapse proneness modellen – Piasecki et. al. Tilbakefallsmodellen • Akutt fase (1 -2 uker) – – massivt røykesug relativt likt forløp for alle fysiologisk abstinens spiller antagelig stor rolle over halvparten sprekker • Mellomfase (1 -3 mnd) – plutselige topper i røykesug – ”nær-røyken-opplevelser” – situasjonelle og individuell faktorer spiller antagelig større rolle enn de rent fysiologiske sprekkgrunnene • Senfase – lavt røykesug, men. . – viljestyrken kan også bli lav – lei av å slutte – utmattelseseffekt Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt Tilbakefallskurven

Oppsummering av momenter ift. behandling / røykeslutt • ulik hjelp til ulik tid – forberedelse – intens start – tidsperspektivet endres • forberede på vanskelige situasjoner – hjelp til og i ”nær-røyken-opplevelser” – negativ affekt / stress • forberede på glipp (ikke nulltolerense) – hjelp etter eventuell glipp? • langtidsoppfølging • vurder nikotinerstatning Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Når / hvordan få tak i folk? • Lærevillige øyeblikk (Teachable moments) – – – innlagt på sykehus hos legen / tannlegen gravide sykdom/dødsfall i familien etter store massemedia kampanjer Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Hvordan unngå at ungdom begynner (1) • Sosial påvirkning er nøkkelfaktoren To teoretiske prinsipper: • Modellering – bruke ikke-røykere med høy status • “Afterdsvaksinering” (Behavioral inoculation) – eksponere ungdom for et svakt budskap (for å røyke), slik at de kan motstå et sterkere press senere (f. eks. rollespill, video) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Komponenter i sosial påvirkning • Informasjon om negative effekter av røyking, spesielt tilpasset ungdom – (ikke så mye fokus på langsiktige konsekvenser) • Ikke-røykeren presenteres som uavhengig og selvstending, mens røykeren fremstilles som en som har falt for simple reklametriks • Klassen/gruppen brukes til å promotere ikke-røyking • (Social influence interventions) Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Life-Skills-Training Approach • Rasjonale: Hvis ungdom får styrket selv-verd (selfesteem) så vil de ikke føle så stort behov for å projisere et “tøft” selvbilde som røyker Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt § Røykeloven

Skatte og prispolitikk Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Bekjempelse av tobakkepidemien: • Lov & regulering – hvor røyke, reklameforbud, når og hvor selges • Skatt og prispolitikk • Holdningskampanjer på populasjonsnivå – ”ikke begynn” – ”lurt å slutte” • Behandling på individnivå • Synergieffekt av å kombinere disse dimensjonene? – kulturendring på lengre sikt? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt

Et lite apropos til slutt • Snus vs røyk – hva er verst? • Skadereduksjon (harm reduction) en god strategi? Håvar Brendryen, Stipendiat, Psykologisk institutt