HELSEPSYKOLOGI 2 26 1 04 l Stress som

  • Slides: 31
Download presentation
HELSEPSYKOLOGI (2) 26. 1. 04 l. Stress som stimulus l. Generelle Adaptasjonssyndromet (GAS) l.

HELSEPSYKOLOGI (2) 26. 1. 04 l. Stress som stimulus l. Generelle Adaptasjonssyndromet (GAS) l. Stress som respons l. Post Traumatisk Sress Lidelse (PTSD) l. Individ – miljø modeller: Transaksjonistisk stress modell – Beskyttelsesfaktorer – Sårbarhetsfaktorer – l. Oppsummering 1

Generelle Adaptasjons syndromet (GAS) Hans Selye (1978) beskrev fysiologiske effekter av stress: l 1.

Generelle Adaptasjons syndromet (GAS) Hans Selye (1978) beskrev fysiologiske effekter av stress: l 1. Fase : alarmreaksjon l 2. Fase : økt motstand l 3. Fase : utmattelse l l GAS resulterer i økt sårbarhet (susceptibility) 2

Generelle Adaptasjons syndromet (GAS) 3

Generelle Adaptasjons syndromet (GAS) 3

Effekt på immunsystemet l Psykonevroimmunologi (PNI): kroppens immunsystem påvirkes av stress. l Immunsystemet består

Effekt på immunsystemet l Psykonevroimmunologi (PNI): kroppens immunsystem påvirkes av stress. l Immunsystemet består av lymfocytter l Fremmedstoff (antigen) i organismen resulterer i immunologisk prosess hvor produksjon av lymfocytter øker l T-cellene (Natural Killer) angriper og ødelegger fremmede organismer i kroppen 4

Konflikter og fiendtlighet kan gi redusert funksjonsevne i immunapparatet l 90 nygifte par diskuterte

Konflikter og fiendtlighet kan gi redusert funksjonsevne i immunapparatet l 90 nygifte par diskuterte konfliktområder i deres forhold l Adferden ble kodet, fysiologiske og immunologiske responser ble målt l Par med fiendtlig adferd i diskusjonen hadde redusert immunologisk funksjon påfølgende 24 timer (Kiecolt-Glaser, 1998) 5

Ektefelles død og immunapparatet (1) l 1 år etter ektefelles død hadde ca 2/3

Ektefelles død og immunapparatet (1) l 1 år etter ektefelles død hadde ca 2/3 av de etterlatte nedsatt helse (Irwin, 1987) l Menn synes å være mer utsatt for redusert helse etter ektefellens død, sammenlignet med kvinner (Stroebe, 2001) l Ektefellens dødsfall reduserer immunfunksjonen (Suls & Wallston, 2003) 6

Ektefelles død og immunapparatet (2) l Immunfunksjonen målt hos kvinner før og etter dødsfallet

Ektefelles død og immunapparatet (2) l Immunfunksjonen målt hos kvinner før og etter dødsfallet til deres ektefelles, viste redusert immun celle aktivitet blant de kvinnene som reagerte på ektemannens død med sterke depressive symptomer (Irwin, 1987) l Kausalitet? 7

Separasjon og immunfunksjon l Personen som tar initiativ til separasjon har færre stress-symptomer og

Separasjon og immunfunksjon l Personen som tar initiativ til separasjon har færre stress-symptomer og bedre immunfunksjon enn den andre partneren (Kiecolt-Glaser, 1988) 8

Stimulus som Stress l Rubonis & Bickman (1991): Metastudie av 52 naturkatastrofer – Flommer

Stimulus som Stress l Rubonis & Bickman (1991): Metastudie av 52 naturkatastrofer – Flommer – Orkaner – Branner Naturkatastrofene resulterte i 17 % økning av psykologiske lidelser av typen angst og depresjon sammenlignet med kontroll l Kausalitet? l 9

Voldtekt og psykiske senskader 10

Voldtekt og psykiske senskader 10

Post-traumatisk stress (PTSD) l 6 år etter voldtekt: 25 % med PTSD l Kvinner

Post-traumatisk stress (PTSD) l 6 år etter voldtekt: 25 % med PTSD l Kvinner tidligere utsatt for voldtekt viste 3 ganger høyere forekomst av PTSD l Kjennetegn på de som blir ’friske’ og de som får kronisk PTSD ? l Traumer utløst av menneskelige handlinger (krig, voldtekt, tortur) resulterer i mer alvorlig PTSD enn naturkatastrofer 11

Post-traumatiske stress lidelser (PTSD) – kjennetegn: 1. Utløst av traume, direkte el. indirekte 2.

Post-traumatiske stress lidelser (PTSD) – kjennetegn: 1. Utløst av traume, direkte el. indirekte 2. Gjenopplevelse 3. Følelsesmessig avflatning, følelsesløshet 4. Tilleggs symptomer 5. Varighet 6. Signifikante livsendringer 12

2. Gjenopplevelse l l i tanker, følelser og samtaler trenger seg på i nye

2. Gjenopplevelse l l i tanker, følelser og samtaler trenger seg på i nye situasjoner (flashbacks) i drømmer og mareritt i forvirrete tilstander 13

3. Følelsesløshet, avflatning l l Føler seg avsondret fra omverdenen Interesseløshet Uten evne til

3. Følelsesløshet, avflatning l l Føler seg avsondret fra omverdenen Interesseløshet Uten evne til å føle glede Føler ikke nærhet, ømhet eller seksualitet til andre 14

4. Tilleggs symptom (2 nye) l l l l Skvettenhet Hyperaktivitet Søvnforstyrrelser Skyldfølelse Hukommelsesvansker,

4. Tilleggs symptom (2 nye) l l l l Skvettenhet Hyperaktivitet Søvnforstyrrelser Skyldfølelse Hukommelsesvansker, konsentrasjonsvansker Unngåelsesreaksjoner Hyper-følsomhet ovenfor forhold fra hendelsen 15

Annet 5. Tilstandens varighet > 1 mnd 6. Signifikante livsendringer – vesentlige skadevirkninger på

Annet 5. Tilstandens varighet > 1 mnd 6. Signifikante livsendringer – vesentlige skadevirkninger på personens sosiale, arbeidsmessige eller på andre sentrale funksjonsområder 16

PTSD gir sårbarhet Kvinner med PTSD l Dobbelt risiko for depressiv tilstand l Tre-doblet

PTSD gir sårbarhet Kvinner med PTSD l Dobbelt risiko for depressiv tilstand l Tre-doblet risiko for alkoholproblemer (Bresalau et al. 1997) l Aktualiserer nødvendigheten av intervensjon i forhold til PTSD (Yule, 2000) 17

Sårbarhetsfaktorer l Mangelfullt sosialt nettverk l Dårlige mestringsevner l Engstelighet (nevrotisisme) l Pessimistisk livsholdning

Sårbarhetsfaktorer l Mangelfullt sosialt nettverk l Dårlige mestringsevner l Engstelighet (nevrotisisme) l Pessimistisk livsholdning 18

Beskyttelsesfaktorer Sosial støtte l Mestring l – Problemfokusert – Emosjonsfokusert Hardhauser (Suzanne Kobasa, 1985)

Beskyttelsesfaktorer Sosial støtte l Mestring l – Problemfokusert – Emosjonsfokusert Hardhauser (Suzanne Kobasa, 1985) – 3 C’er: commitment – control – challenge l Self-efficacy (Bandura, 1977) l Optimime (Chang, 1998) l 19

Mestrings strategier (Folkman & Lazarus, 1988) l Problemfokusert – Planlegging – Aktiv mestring og

Mestrings strategier (Folkman & Lazarus, 1988) l Problemfokusert – Planlegging – Aktiv mestring og problemløsning – Hindre kompetitiv aktivitet – Utvikle selvbeherskelse – Selvsikker tilnærming 20

Emosjons-fokusert mestring l Positiv fortolking l Akseptering l Benekte l ¨Skyve vekk” l Unngå

Emosjons-fokusert mestring l Positiv fortolking l Akseptering l Benekte l ¨Skyve vekk” l Unngå – flykte l Ønsketenking l Kontroll av følelsene 21

Sosial støtte l Gir identitet og mening l Reduserer ensomhet l Støtte fra andre

Sosial støtte l Gir identitet og mening l Reduserer ensomhet l Støtte fra andre i vanskelige situasjoner l Korreksjon fra andre motvirker uheldig adferd 22

Sosial støtte og immunfunksjon 23

Sosial støtte og immunfunksjon 23

Forpliktende samtaler l Samtaler om kritiske livshendelser viste bedret immunfunksjon blant studenter sammenlignet med

Forpliktende samtaler l Samtaler om kritiske livshendelser viste bedret immunfunksjon blant studenter sammenlignet med studenter som snakket om dagligdagse forhold på uforpliktende vis l Eksperimentgruppen hadde 50 % færre kontakter med helsetjenesten de påfølgende 6 mnd (Pennebarker, 1995) 24

Stressmestring l Følelsesmessig stresshåndtering kan gi effekter under store påkjenninger som gisseltaking l Følelsesmessig

Stressmestring l Følelsesmessig stresshåndtering kan gi effekter under store påkjenninger som gisseltaking l Følelsesmessig mestring kan inkludere: – Pusteøvelser – Muskelavslapning – Hindre uønskede tanker – Stimulere hyggelige fantasier 25

Stresshåndtering ved gisseltaking 26

Stresshåndtering ved gisseltaking 26

Stressmestring gjennom pusteøvelser 27

Stressmestring gjennom pusteøvelser 27

Stresshåndtering og immunfunksjon l Kiecolt-Glaser (1985) trente eldre mennesker i å benytte avslapningsteknikker for

Stresshåndtering og immunfunksjon l Kiecolt-Glaser (1985) trente eldre mennesker i å benytte avslapningsteknikker for å redusere stress, dette førte til bedring av immunsystemet, mens kontrollpersonene ikke fikk bedring av immunsystemet. 28

Pessimisme og sykdom l Studenter med pessimistisk attribusjonsstil rapporterer flere sykdomstegn og besøker helsesetra

Pessimisme og sykdom l Studenter med pessimistisk attribusjonsstil rapporterer flere sykdomstegn og besøker helsesetra oftere enn studenter med optimistisk attribusjonsstil (Seligman og medarb. 1988) l 35 års oppfølgingsstudie viste at menn med pessimistisk attribusjonsstil som 25åringer, hadde større risiko for å utvikle 29

Relasjon livshendelser, stress og 3. variabeler 30

Relasjon livshendelser, stress og 3. variabeler 30

Stress og helse - råd l l l Søk sosial støtte Søk personer hvor

Stress og helse - råd l l l Søk sosial støtte Søk personer hvor du kan gjennomføre forpliktende samtaler, eventuelt forpliktende dagboknotater Delta i hobbypreget aktivitet ved siden av studiene Latter og humor er helsebringende Planlegging er ’halve jobben’; skaper kontroll, forutsigbarhet er er grensesprengende 31