Helsefremmende arbeid og helsessters rolle i det Frsteamanuensis

Helsefremmende arbeid og helsesøsters rolle i det. Førsteamanuensis Torill Larsen Stavanger 24. 4. 14

Helsesøster er en av våre viktigste folkehelse arbeidere!

Nye føringer “a window of opportunities” ?

Nye føringer

Hovedbudskapet i folkehelse loven er : Vi skal forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller. For å få det til må vi tenke helse i alt vi gjør.

Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som har ansvar folkehelse og forebygging. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme god folkehelse Det betyr at skolen også er en sektor som skal bidra til å bedre folkehelsen

• Denne er klart mer rettet mot helse og helsefremmende arbeid! • For eksempel vil et viktig tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller være å forhindre frafall i videregående

Folkehelse, sykdomsforebygging, helsefremming…… Helsefremmende arbeid New Public Health Sykdomsforebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid Public health Folkehelsearbeid

• Folkehelsearbeid dreier seg både om ”å vanne roser” og ” luke ugress” Det sykdomsforebyggende –” luke” Det helsefremmende – ”vanne”

Til tross for dette… • Ser det ut til at skille mellom sykdomsforebygging og helsefremming er uklart for mange • Min påstand er at de fleste for det meste opptatt av å luke!

Helsefremmende arbeid Sykdomsforebyggende arbeid - konsentrert om å fjerne eller redusere risikofaktorer for sykdom, skade eller død. Helsefremmende arbeid - styrke helsen blant folk (salutogenese). Vektlegger først og fremst positive ressurser for helse.

Hva er helsefremmende arbeid? • HA: “den prosessen som gjør folk bedre i stand til å ta vare på egen helse” • For å nå dette målet, er det nødvendig å identifisere faktorer som hemmer og fremmer helsen, samt å tilrettelegge for adekvate tiltak som styrker individets fysiske, psykiske og sosiale utvikling (Ottawa Charter, 1986) • Helse skapes der vi lever, leker, arbeider, virker og bor! Det betyr at miljøet er viktig for helsen!

Helsefremmende verdisyn • Positive tilnærming som skal styrke og fremme ressurser og ferdigheter blant folk. • En vektlegging av faktorer og prosesser som produserer helse, sunnhet (’salutogenese’) og livskvalitet. • Individet i kontekst er helt sentralt

Bakgrunn • helseopplysning - kritisert – mye medisinsk orientert informasjon i forsøket på å endre risikogruppers holdninger og adferd – tildekket behovet for sosiale endringer på strukturelt nivå ved å konsentrere seg om individuelle forhold

• etterlyst – perspektiv som la mer vekt på å styrke folk til å ta kontroll over sin egen helse – styrke lokalsamfunn til å bestemme hvordan de selv kan øke sin egen livskvalitet – styrke marginaliserte grupper slik at de kan definere sine egne behov

Ulike forutsetninger….

Forebyggende helsearbeid: Historisk overblikk Helsefremjande arbeid 80 -talet og framover Forebyggande arbeid Slutten av 60 -åra Behandling/utbygging av helsesektor 50 - og 60 -åra

Historisk sett kan utviklingen i folkehelsearbeidet hevdes å ha : Sykdomsforebyggende arbeid risiko ressurs Helsefremmende arbeid

Ottawa charteret – ”grunnloven” 1) å bygge en helsefremmende politikk, 2) å utvikle personlige ferdigheter, 3) å skape støttende omgivelser, 4) å legge til rette for mulighet til å ta kontroll over handlinger i lokalsamfunnet, • 5) å reorientere helsetjenestene. • •

5. Å reorientere helsetjenesten • Betyr at en må jobbe mot et helsesystem som bidrar i arbeidet for bedre folkehelse generelt. • Det krever mer oppmerksomhet mot forskning på helse, samt endringer i profesjonell utdanning og opplæring. • En endring i holdning og organisering av helsetjenestene som fokuserer på de totale behovene til hele personen, vil være en reorientering som sammenfaller med helsefremmende prinsipper. • Det innebærer å endre helsesektoren fra bare å sørge for medisinske og kliniske tjenester til å møte de mer helhetlige behovene til folk ved å bruke en multisektoriell tilnærming.

Tre oppfatninger av helse (i Mæland, 2010)

Helsebegrepets betydning • Enkelt sagt kan en si at helse som et medisinsk begrep versus helse som et utvidet og helhetlig begrep som inkluderer livskvalitet og ressurser, på mange måter representerer kontrasten i oppfatningene av hva definisjonen på helse er • Dette vil være med å påvirke hvordan vi tenker om og organiserer virksomheten og ansvarsområder

Virkemidler i det sykdomsforebyggende arbeid • Behandling av sykdom • Forebyggende behandling av risikoutsatte • Screening • Pasient informasjon og undervisning • Helseopplysning via masse media • Strukturelle tiltak (policy, regler)

Virkemidler i det helsefremmende arbeidet • Økologiske tilnærminger, systemtilnærminger • Alle samfunnssektorer involvert • Tilrettelegge for empowerment og deltagelse • Settings approach • Education x healthy public policy • Tilrettelegge for bedre sosial fungering • Tilrettelegge for økt livstilfredshet

Min påstand er at : Skal du få til den politiske snuoperasjonen som er vedtatt gjennom den nye folkehelseloven, må helsefremmende arbeid få en større plass på alle nivåer i utdanningssystemet. Å tenke helse i alt vi gjør, krever at vi ser på mer enn bare individperspektivet.

Den vanskelige overgangen fra behandling til helsefremming

• I forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, blir det hevdet at formålet med tjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader.

• Videre påpekes behovet for å sette tjenesten inn i et helhetlig perspektiv og kommunene oppfordres til å se helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en sentral tjeneste i kommunens folkehelsearbeid.

• Men når en skal fremme helse er det ikke nok å forebygge og behandle sykdom. En skal også bidra til at barn og unge mestrer dagliglivets utfordringer. • Helsefremming handler derfor mer om hvordan (skole) miljøet legger til rette for en positiv utvikling og opplevelse av mestring.

Dahlgren & Whitehead, 1991 i Mæland, 2010, s. 30

Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsetjenestene • Helse produseres der folk lever sine liv • –I familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, bydelen • Helsevesenet produserer ikke helse, de reparerer helse • Viktigste arenaer er familien, barnehagene og skolene • Bedre helsetjenester har knapt noen virkning på befolkningens helse i høyinntektsland som Norge Arne Holthe , Folkehelseinstituttet

Skolen er en av våre aller viktigste folkehelsearener! Dermed er helsesøster en av våre viktigste folkehelsearbeidere!

• Hva har trivsel og helse å gjøre med kompetanse og utdanning?

Helse og utdanning • Vi vet at utdanning er den viktigste kilden til helseforskjeller og at denne danner et mønster gjennom befolkningen basert på utdannelse

Trivsel og læring? • Elever som trives på skolen og som føler at de ”hører til” på skolen, presterer bedre (Samdal, 2009; Rowe et al, 2007)

• Elevenes helse og trivsel påvirker elevenes motivasjon, innsats for læring og skoleprestasjoner • Det er svært viktig å etablere og opprettholde positive læringsmiljø for å få elever til å fullføre sin skolegang

Fysisk aktivitet og Skoleprestasjoner Tverrsnittstudier har funnet en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet/fysisk form og skoleprestasjoner Fysisk aktivitet har en positiv påvirkning på: n konsentrasjon n hukommelse n klasseromsadferd Mer fysisk aktivitet inkludert i undervisning gav positiv gevinst på skoleprestasjoner. n Allokering av mer tid til fysisk aktivitet førte ikke til redusert skoleprestasjoner selv om tiden ble tatt fra teoretiske fag n Trudeau, F & Shephard, RJ (2008) Physical education, school physical activity, school sports and academic performance International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5: 10

Fysisk aktivitet og Mental helse n Tverrsnittsstudier finner positive sammenhenger mellom FA og mental helse: n n lavt angstnivå få symptomer på depresjon bedre selvbilde Intervensjonsstudier finner sterke sammenhenger mellom FA og mental helse: n n forbedring i angstnivå færre depresjonssymptomer sportslig og global selvfølelse sosial og akademisk selvfølelse

Barn med fedme sliter psykisk n n Resultatene til Steinsbekk og hennes kolleger tyder også på at den reduserte livskvaliteten blant barn som søker behandling for fedme, ikke har sammenheng med vekten, men med psyken. – Vi viser at den reduserte livskvaliteten hos barn med fedme kan forklares av deres psykologiske vansker og ikke av deres fedme. Det ser altså ut til at det ikke er fedmen i seg selv som bidrar til redusert livskvalitet, men de psykologiske vanskene som disse barna har, sier Steinsbekk. Hun gjør et poeng av at fedme og psykopatologi kan slå begge veier: Fedme kan gi psykiske problemer, og psykiske problemer kan bidra til fedme. Silje Steinbekk : Temabilag: Psykiatri, Dagens Medisin 18/09

Omfang av mobbing • Vg 3: 4, 3 % opplever mobbing 2 eller 3 ganger i måneden eller mer • Digital mobbing (9 – 16 år): – 19 % har lagt merke til at andre er blitt mobbet – 10 % har blitt mobbet på digitale nettsamfunn (http: //mobbing. dubestemmer. no/flash#/maria)

Mobbing og skoleprestasjoner? • Mobbing påvirker skoleprestasjoner (Nakamoto & Schwartz, 2010)

Skolen som elevenes arbeidsmiljø • ”Alle elever i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring” Nina Grieg Viig 2012

Det betyr • At skolen er en viktig arena for barn og unges fysiske, mentale og sosiale utvikling • At skolen derfor er den viktigste arena for bedring av folkehelsen • Elever kan ikke velge om de vil gå på skolen eller ikke, derfor er de voksnes ansvar å tilrettelegge for at skolen blir en ressurs og ikke en risiko for barn og unges utvikling!

Noe av utfordringer er at «problemer» eller helse utfordringer er for sektorisert og skolehelsetjenesten bør ha et større ansvar for å koordinere og skape en helhet Mobba? Er ikke det KD? (Arne Holte Folkehelseinstituttet (2013) Overvektig Er ikke det HOD? Engstelig ? Det er PPT det! Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFdir! Jeg er barnevern og BLID! Fysisk inaktiv Det er vel HOD det og?

I følge Arne Holthe på Folkehelseinstituttet (2013) er dette de viktigste faktorene skolen bør være opptatt av for utvikling av god (psykisk) helse • • Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt • • Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en • • Mestring: følelse av at man duger til noe • • Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted • • Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd • • Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en om det trengs • • Sosialt nettverk: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap

• Det betyr at miljøet er en sentral faktor for å tilrettelegge for at elever opplever mestring, sosial støtte, trivsel, tilhørighet, mening og utvikler en sunn identitet og god selvfølelse…. eller?

Veileder til forskrift av 3. april 2003 nr 450 • Med helsefremmende arbeid forstås tiltak som skal bedre forutsetningene for god helse og ta sikte på å fremme trivsel, velvære og muligheter for å mestre de utfordringer og belastninger menneske utsettes for i dadgliglivet

Videre heter det…. • Helsepersonell har en viktig rolle som bidragsyter og støttespiller i skolens arbeid for å sikre elever et godt fysisk og psykisk lærings- og oppvekst miljø. • For at de skal kunne ivareta denne oppgaven må de ha god kjennskap til og kunnskap om fysiske og psykiske miljøfaktorer på skolen. • Dette betinger at skolehelsetjenesten deltar i planarbeid og er regelmessig tilstede på skolen.

Hvor involvert er helsesøster i skolens arbeid med å skape et helsefremmende læringsmiljø?

Problemer knyttet til skolen som arena for helsefremmende arbeid • Der er et (kunstig) skille mellom helseundervisning og helsefremmende arbeid • helsesektoren “eier” helsebegrepet, mens skolesektoren mer opptatt av trivsel målkonflikt? språkproblem? • ikke avsatt tid til helsefremmende arbeid • manglende metodekompetanse hos helse- og skolepersonell

Felles interesse i helse- og utdanningssektoren? Sektor Langsiktig mål Folkehelse Helse Utdanning Kompetanse Utvikling

Felles interesse i helse- og utdanningssektoren? Sektor Mellomliggende faktorer Folkehelse Langsiktig mål Helse ? Utdanning Kompetanse Utvikling

Felles interesse i helse- og utdanningssektoren Sektor Folkehelse Utdanning Mellomliggende faktorer trygghet Langsiktig mål Helse Kompetanse Utvikling

Felles interesse i helse- og utdanningssektoren Sektor Folkehelse Utdanning Mellomliggende faktorer trygghet sosial kompetanse Langsiktig mål Helse Kompetanse Utvikling

Felles interesse i helse- og utdanningssektoren Sektor Folkehelse Utdanning Mellomliggende faktorer trygghet sosial kompetanse fysisk aktivitet Langsiktig mål Helse Kompetanse Utvikling

Felles interesse i helse- og utdanningssektoren Sektor Folkehelse Utdanning Mellomliggende faktorer trygghet sosial kompetanse fysisk aktivitet ernæring Langsiktig mål Helse Kompetanse Utvikling

Felles interesse i helse- og utdanningssektoren Sektor Folkehelse Utdanning Mellomliggende faktorer trygghet sosial kompetanse fysisk aktivitet ernæring Langsiktig mål Helse Trivsels- og helsefremmende arbeid Kompetanse Utvikling

Er ikke den felles målsettingen å tilrettelegge for en positiv utvikling og bidra til å utvikle kompetanse for livet?

Og bør ikke da …… Helsesøster bidra i tilretteleggingen av skolens miljø gjennom å ta i bruk sin “makt” i kraft av de lover og forskrifter som foreligger ved å vektlegge system og miljø perspektivet mer enn det individuelle perspektivet? ?

Dette fordrer imidlertid at de trer ut at «behandler rollen» og inn i helsefremmer rollen!

Hvem sitt ansvar er det å endre fagforståelsen?

Takk for meg!