Helse og omsorgstjenester i kommunene rettslig regulering Lars

Helse- og omsorgstjenester i kommunene – rettslig regulering Lars Duvaland Avd dir Jus og arbeidsliv, Legeforeningen

Oversikt • Bakgrunn og historikk • Overblikk over Helse- og omsorgstjenesteloven. Nyvinninger. • Særlig om rettighetsbegrepet relatert til kommunens helse- og omsorgstjenester • Rettssikkerhet – klage og domstolsprøving

Historisk oversikt

Rettslig regulering av kommunens ansvar - historikk • Utviklingen på 1970 - tallet. Nivåinndeling; distrikt, fylke, region. Behov for å tydeliggjøre kommunenes ansvar. Særlovgivning. (st meld nr 9 1974 -75) • Kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov 1982. Samling fra flere særlover. Totalansvar for kommunens helsetjeneste – legetjenesten inn.

Utviklingstrekk under kommunehelsetjenesteloven (1984 -2011) • Ansvar for all primærhelsetjeneste (1984) • Sykehjemsreform – overtakelse fra fylkeskommuene (1988) • Reform psykisk utviklingshemmede – overtakelse fra fylkeskommunene (institusjonsnedbygging) ( 1991) • Fastlegeordningen (2001)

Samhandlingsreformen • Globale trender – aldrende befolkning. • Stadig mer kostbare og spesialiserte helsetjenester. Skreddersydd medisin. Teknologisk utvikling. • Pasientsikkerhet og «forbrukermakt» . Stadige eksempler på svikt i stafettskiftene mellom aktører eller nivåer.

Samhandlingsreformen forts. • NOU 2004: 18 (Berntutvalget) Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene • NOU 2005: 3 (Wisløffutvalget) Fra stykkevis til helt • St. meld 47 (2008 -2009) Samhandlingsreformen. Fulgte opp utredningene og helseminister Bjarne Håkon Hansens visjoner.

Helse- og omsorgstjenesteloven

Nyvinninger ved HOL • Sammenslåing av helse og tidligere sosialtjenester (nå omsorgstjenester) • Avvikling av egen sosialtjenestelov • Felles personellregelverk (helsepersonelloven) • Felles klage- og tilsynsordninger (Helsetilsynet) • Samling av pasient- og brukerrettigheter

Nyvinninger ved loven, forts • Tydeliggjøring av overordnet «sørge for» ansvar • Profesjonsnøytralitet • Fremhevelse av forebygging • Lovfesting av ansvar for pasient- og brukermedvirkning (HOL § 3 -10) • Koordinator (§ 7 -2)

Lovgivningsteknikk forsvarlighetskravet • Rettslig standard fremfor detaljkrav – forsvarlighet • Innholdet i forsvarlighetskravet i HOL – Innholdskrav (kvalitet, verdighet) – Styringskrav (koordinering, internkontroll, organisering/bemanning, styring)

«Statens helsetilsyn vil be departementet vurdere en bredere og mer nyansert omtale av forsvarlighetskravet. Statens helsetilsyn mener det er nødvendig med en drøfting av hvordan kravet til forsvarlighet kan forstås og anvendes på en mest mulig hensiktsmessig måte. Vi er oppmerksomme på at det her er betydelige meningsforskjeller. Kort beskrevet går forskjellen ut på om forsvarlighetskravet skal forstås som en grenseverdi på en kvalitetsskala, der alt under denne grensen er uforsvarlig og alt over grensen faller utenfor forsvarlighetskravet (bedre enn forsvarlighet). Eller om forsvarlighet er en norm som beskriver god faglig praksis der vesentlige avvik fra god praksis utgjør grensen for uforsvarlighet. » Prp 91 L 2010 -2011

Norsk sykepleierforbund: «Når begrepet faglig forsvarlighet ses i sammenheng med forslaget om innføring av profesjonsnøytralitet blir det presiserende at det finnes forsvarlighetskrav som sikrer pasientene gode helsetjenester. Tjenestekvaliteten må ha god praksis som rettesnor og mål, for til enhver tid å sikre faglig forsvarlighet. Vi mener at det må komme klarere fram hvordan kravet til forsvarlighet skal forstås. God praksis og forsvarlig virksomhet må sees i forhold til pasientenes og brukernes behov og ut fra de ulike profesjonenes kunnskapsgrunnlag. Presset økonomi kan føre til at mange virksomheter legger seg på en minstenorm, hvor det skal lite til før man bikker under forsvarlighetsgrensen med faglig uforsvarlig drift som konsekvens» . Prp 91 L 2010 -2011

Rettigheter knyttet til helse- og omsorgstjenester i kommunene

Motstanden mot rettighetsfesting på 1990 tallet - forventninger til det kommunale tjenestetilbudet som kan overstige kommunenes økonomiske forutsetninger - Kan binde valg av løsninger og dermed virke produktivitetshindrende St. meld nr. 4 1988 -89 s 126

«Pasientrettigheter som ikke støter an mot det kommunale selvstyret og helseprofesjonenes interesser, vil ha størst mulighet for å vinne frem. » Asbjørn Kjønstad, Helserett 2007

Rettighetsbildet - oversikt • Materielle rettigheter – Pasient- og brukerrettighetsloven – Annet lovverk, særlig folketrygdloven. Finansiering av legehjelp • Prosessuelle rettigheter – Informasjon og medvirkning – Klage – Domstolsprøving

Materielle rettigheter - oversikt • Rett til øyeblikkelig hjelp • Rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester «rett til nødvendig hjelp med en faglig forsvarlig standard, basert på en individuell og/ eller sosialfaglig vurdering av behov» Prp 91 L 2010 -2011

Verdighet • Verdighetsgarantiforskriften • Etablerer ikke rettskrav § 3. Tjenestens innhold Tjenestetilbudet skal innrettes i respekt for den enkeltes selvbestemmelsesrett, egenverd og livsførsel og sikre at medisinske behov blir ivaretatt. For å oppnå disse målsettingene skal tjenestetilbudet legge til rette for at følgende hensyn ivaretas: a) En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand. b) Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider. c) Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene. d) Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål. e) Lindrende behandling og en verdig død. f) Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering. g) Faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen. h) Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom.

Rett til opphold i sykehjem/ omsorgsbolig (pasrl § 2 -1 e) • Bakgrunn • Kriterier Sykehjemsforskriften kap IV

Rett til brukerstyrt personlig assistanse • Pbrl § 2 -1 d Tilføyd 2014 • Kriterier • Kapasitetsforbehold

Særlig om fastlegeordningen • Rettslige virkemidler for å sikre allmennlegetjenester til befolkningen: lov, forskrift avtale • Pasientrettighetsreform • Retten til å stå på liste • Innholdskrav – «nødvendig helsehjelp»

Prosessuelle rettigheter • • Medvirkning (§ 3 -1) Informasjon (§ 3 -2) Samtykke (kap 4) Individuell plan (§ 2 -5)

Pårørendes rettigheter • Pårørendes påvirkningsmakt – lav. Men økende? • Samfunnsmessige konsekvenser av å styrke pårørenderettigheter • Interessekonflikter; pasientautonomi og pårørenderettigheter

Forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen • Rett til å stå på liste • Studenthelsetjenesten i Oslo • Forholdet til nødvendig helsehjelp

Pasient- og brukerombudsordningen • Bakgrunn • Utvidelsen til kommunene • Virkeområde – ikke sosialtjenester under NAV.

Retts(sikkerhets)garantier • Spesialisthelsetjenester – fristbestemmelser mm. • Langt svakere sikkerhetsnett for kommunale helse- og omsorgstjenester • Klage • Domstolsprøving

Klage Grensene for det frie skjønn Prøvingskompetanse Endringskompetanse Stor diskusjon knyttet til behandlingen av Prop 91 L • HOD (KMD) ønsket å innsnevre mulighetene til å overprøve kommunene betydelig • Resultat: ulikheter helse og sosial. Begrepet «stor» , se pasrl • •

Domstolsprøving • Ikke underlagt samme formelle begrensninger som klageinstansen. • Likevel sterke begrensninger i reell prøvingskompetanse pga graden av skjønn (behov for fagkompetanse). • Prøve rettsanvendelse, saksbehandling og evt myndighetsmisbruk. • Lite antall saker. Sakenes karakter, økonomi og belastning.

Primærhelsemeldingen – foreslåtte endringer i regulering • Gjeninnføring av profesjonskrav «Regjeringen mener at rett kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er så grunnleggende at det bør fremgå direkte av lov» «En slik liste skal ikke være uttømmende når det gjelder hvilken kompetanse eller hvilke profesjoner den enkelte kommune må sørge for, men listen skal angi hvilken kjernekompetanse enhver kommune må ha knyttet til seg»

Primærhelsemeldingen – foreslåtte endringer i regulering • Flytting av ansvaret for tannhelsetjenester fra fylkeskommunen til kommunen • Bakgrunn: kommunereform • Implementering av retten til nødvendig tannhelsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven

Primærhelsemeldingen – foreslåtte endringer i regulering • Veiledningsplikt for kommunal helse- og omsorgstjeneste vs spesialisthelsetjenesten • Både på system og enkeltpasientnivå • Både ansatte og næringsdrivende pliktsubjekt

Primærhelsemeldingen – foreslåtte endringer i regulering • Opplæringsplikt • Tilføyelse i § 1 -1 nr 5: «sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende»