Handlingsprogram 20182029 Jernbaneforum Nord Jernbanedirektoratet skal srge for

Handlingsprogram 20182029 Jernbaneforum Nord

«Jernbanedirektoratet skal sørge for at jernbanesektoren drives mest mulig effektivt, sikkert og miljøvennlig til beste for de reisende, godstransporten og samfunnet. initiere, utvikle og presentere forslag som angår utviklingen av jernbanen og kollektivtransportsystemet i lys av de transportbehovene direktoratet identifiserer. »

Rammer for reformert sektor: Ny organisering av jernbanesektoren fra 1. 1. 2017 3

På rett spor: Mer jernbane for pengene God mobilitet og effektiv transport er viktig for den enkelte kunde og for samfunnet som helhet. Dette er utgangspunktet for videreutviklingen av transportsystemet i Norge. Hovedmålene legger premisser for jernbanesektorens videre utvikling: • Bedre fremkommelighet for personer og gods i hele landet • Å redusere transportulykker i tråd med nullvisjonen • Å redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling til et lavutslippssamfunn 4

Nasjonal Transportplan NTP er melding til Stortinget om hvordan Regjeringen ser for seg utvikling i transportsektoren i kommende 12 -års periode. • Stortingsmeldingen og komiteinnstillingen er retningsgivende for videre utvikling av transportsystemet. • Det fattes ingen vedtak knyttet til en Stortingsmelding (ingen prosjekter eller budsjetter blir vedtatt). • Det er gjennom de årlige statsbudsjettene at det konkret bevilges midler til videreføring av de enkelte prosjektene for kommende år. 5

Formål med handlingsprogrammet Handlingsprogrammet er en oppfølging og konkretisering av NTP 2018– 2029 og skal være styrende for hvordan en samlet jernbanesektor skal arbeide for å nå de overordnede målene i transportplanen. Dette omfatter tilgjengelighet og kapasitet i Bane NORs infrastruktur, statlig kjøp av persontogtjenester/konkurranseutsetting av togtilbudet, billettering, rullende materiell, verksteder etc. Tiltak som må til for å nå de forventede effektene, og når disse skal gjennomføres, er beskrevet i handlingsprogrammet. 6

Overordnede forutsetninger for handlingsprogrammet 2018 -2029 NTP-rammer 2018 -29: - Totalt 327, 5 mrd. kr. - Første seksårsperiode 146, 7 mrd. kr. - Andre seksårsperiode 180, 8 mrd. kr. Forutsetninger: - Lineær opptrapping av budsjett i første seksårsperiode - Med vedtatt statsbudsjett for 2018 som utgangspunkt 7

Økonomiske rammer - NTP 2018 -2029 (i 2018 kr) - I budsjettet for 2018 ble det bevilget 3484, 1 mill. over post 70 8

Prioriteringer i handlingsprogrammet 1. Kjøp av persontransporttjenester med tog 2. Drift og vedlikehold av infrastrukturen 3. Store igangsatte prosjekter gjennomføres med rasjonell framdrift 4. Nye tog med tilhørende infrastruktur 5. Satsingsområder for nye anlegg: - Ny rutemodell - Godssatsing - Bysatsing - Inter. City, inkludert Ringeriksbanen 9

Drift og vedlikehold av infrastruktur Post 71 Drift og vedlikehold 12000 Millinoner kroner 10000 8000 1868 978 1155 1576 1995 4655 4992 5159 5082 5007 5478 2600 2600 2018 2019 2020 2021 2022 2023 925 6000 4000 2000 0 Drift 10 Vedlikehold og fornyelse ERTMS

ERTMS markerer et viktig teknologisk skifte • For kundene betyr ERTMS • mer stabil jernbane • økt punktlighet • økt sikkerhet • på sikt mer kapasitet • ERTMS bidrar til • færre tekniske feil som påvirker togtrafikken • lavere vedlikeholdskostnader knyttet til signal- og sikringsanlegg • bedre informasjon til kundene og togoperatører • Banestrekninger prioriteres med utgangspunkt i behovet fornyelse • Bane NOR skal implementere ERTMS suksessivt fram til 2034 11

Brukervennlige løsninger for de reisende Lett tilgjengelig informasjon om rutetilbudet, enkel tilgang til billettkjøp, samt god sanntidsinformasjon til de reisende 12

Samarbeid om ruter, takst og billetter • Det er et godt samarbeid mellom fylkeskommuner og Jernbanedirektoratet. • Jernbanedirektoratet tar sikte på avtaleinngåelse om takstavtale for togtilbudet i Trafikkpakke 2 før sommeren 2018. 13

Konkurranseutsetting av persontogtjenester For å få mest mulig ut av statlig ressursinnsats og for å innføre større dynamikk, nytenkning og kunde-orientering i persontogmarkedet, innføres det konkurranse om å drive persontransport på oppdrag fra staten. Konkurranse deles i 2 faser og 7 trafikkpakker: • Fase 1 Fjerntogstrekningene med tilhørende regional- og lokaltrafikk • Fase 2 Regional- og lokaltrafikk i det sentrale Østlandsområdet 14 Første kontraktinngåelse (pakke 1 Sør) planlegges sommeren 2018.

Kundetilbudet styrer behovet for togmateriell I første del av planperioden er det behov for transportkapasitet tilsvarende ca. 85 motorvognsett hvorav rundt 70 enheter representerer fornyelsesbehov og rundt 15 utgjør vekst. 15

Stabilt internett om bord er viktig for kundene 16

Programområde sikkerhet og miljø • Teknisk trafikksikkerhet - for eksempel tekniske barrierer mot sammenstøt • Flom- og skredsikring - antall forsinkelsestimer og skader som følge av ekstremvær reduseres, samt bedrer sikkerheten. • Sikring og sanering av planoverganger - Mange uønskede hendelser og ulykker er knyttet til planoverganger, både sikrede og ikke sikrede. Tiltak utføres etter en samlet plan • Tunnelsikkerhet - tiltak knyttet til beredskapssituasjoner som kan oppstå i tunneler, som følge av driftsstans eller ulykker • Miljø - Tiltak mot dyrepåkjørsler og støy og oppryddingstiltak • Økt samfunnssikkerhet og beredskap 17 Bane NOR prioriterer innen programområdet og ser dette i sammenheng med øvrige forhold, slik at sektoren opprettholder og styrker sikkerhetsnivået.

Gode og tilrettelagte stasjoner og knutepunkt Stasjoner blir prioritert i ulike sammenhenger i NTP: • Stasjoner som bygges som en del av store prosjekter (for eksempel Drammen, Ski, Fredrikstad, Hønefoss, Stange og Hamar) • Stasjoner som har behov for tiltak for å øke transportkapasiteten til stasjonen (antall tog og lengre tog) på grunn av ruteendringer eller innfasing av nye tog (for eksempel Skarnes, Sørumsand, Nittedal, Bryn, stasjoner på Trønderbanen, og Gjøvikbanen, langs L 2 og L 1. Dette er hovedsakelig plattformtiltak og adkomst til plattformer. • Stasjoner som prioriteres skal få bedre tilgjengelighet, universell utforming og sikkerhet for de reisende. Dette er tiltak som prioriteres innenfor programområde stasjoner og knutepunkt (neste foil) 18

Programområde stasjoner og knutepunkt Målsetning: 44 prosent av alle på- og avstigninger skal gjennomføres til og fra en universelt utformet stasjon (7 prosent i dag). Alle stasjoner skal ha et universelt utformet informasjonssystem. Innenfor programområdet stasjoner og knutepunkt prioriteres følgende stasjoner: • Oslo lufthavn Gardermoen – sikre bedre tilgjengelighet og bedre kapasitet • Lillestrøm – sikre bedre tilgjengelighet, bedre kapasitet og økt sikkerhet • Oslo S – sikre bedre tilgjengelighet og bedre kapasitet, tilrettelegges for universell utforming • Myrdal – bedre sikkerhet og tilrettelegging for økt kapasitet • Nationaltheatret, Skøyen, Asker – bedre tilgjengelighet og bedre kapasitet, universell utforming • Grorud – sikre bedre tilgjengelighet og bedre kapasitet I tillegg 1 mrd. til byvekstavtaler, ca 500 mill til informasjonsløsninger på stasjonene og ca 200 mill kr til mindre tiltak på stasjoner og knutepunktene knyttet til konkurranseutsettingen av trafikkpakkene. 19

Kommersielle inntekter • I NTP 2018– 2029 forutsettes det at Bane NOR benytter kommersielle inntekter fra eiendomsvirksomheten til ytterlige stasjons og knutepunktutvikling. • Dette kan utgjøre inntil 3, 2 mrd i NTP-perioden. • Aktuelle stasjoner kan være Heimdal, Melhus, Paradis, Otta, Notodden og Hauketo, samt kunde- og tilgjengelighetstiltak på Oslo S. • I tillegg bør midler settes av til planlegging av knutepunktprosjekter samt mindre tiltak av type sykkelparkering. 20

Forbedringer i togtilbudet 21

Positiv utvikling av persontransport for jernbanen 22

Hovedtrekk i tilbudsutviklingen i første seksårsperiode 20182023: • Betydelig reisetidsreduksjon på Vestfoldbanen og Østfoldbanen etter åpning av nytt dobbeltspor mellom henholdsvis Larvik–Porsgrunn og Oslo–Ski. • Nytt lokal- og regiontogmateriell på Gjøvik-, Vosse-, Trønder- og Meråkerbanen bedrer kapasiteten og komforten om bord på togene. • Økt grunnrutefrekvens og stive ruter fra Oslo til Hakadal og Jaren på dagtid. • Fra totimers- til timesintervall på regiontog mellom Oslo og Gjøvik. • Økt kapasitet ombord på regiontogene i Oslo-området med doble togsett. • Bedre kapasitet og komfort om bord på lokaltogene inn mot Oslo med nytt lokaltogmateriell • Trønder og Meråkerbanen elektrifiseres, hvilket reduserer togenes støy- og klimagassutslipp. Et forbedret tilbud på Trønderbanen vil bidra til en sterkere integrering i Trøndelag. 23

Hovedtrekk i tilbudsutviklingen i siste seksårsperiode 20242029: • Strekningen Arna–Bergen går fra halvtimes- til kvartersintervall. Dette bedrer togtilbudet mot Bergen øst. • Økt frekvens for regiontog mellom Oslo og Moss, som også bedrer togtilbudet i Follo-regionen. • To tog i timen på regiontog fra Oslo til Hamar, samt halvtimesintervall og deretter fire tog i timen til Tønsberg vil gi en betydelig utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsområdet på det sentrale Østlandet. • Indre Inter. City reduserer også reisetiden på fjerntog og regiontog på strekningene utenfor indre Inter. City. • Timinuttersintervall på lokaltog mellom Oslo og Asker, Ski og Lillestrøm. Dette vil også bedre korrespondansen mellom tog og andre kollektive transportmidler. • Halvtimesintervall mellom Oslo og Hønefoss, et nytt togtilbud som vil bidra til å integrere bo- og arbeidsmarkedet på Ringerike med Oslo/Akershus. Dette forutsetter bygging av Ringeriksbanen, som samtidig vil gjøre Bergensbanen mer attraktiv med om lag en times kortere reisetid Oslo– Bergen. • To tog i timen og reisetidsreduksjon til Fredrikstad og Sarpsborg. 24

Mer markedsorientert godstransport 25

Utfordringer for godstransport på bane 26

Mer markedsorientert godstransport Målsetting: Overføring av gods fra veg til jernbane og sjø vil bidra til det grønne skiftet, økt sikkerhet og mindre trengsel på veg. Forutsetning: Toget må være konkurransedyktig på enhetskostnader, pålitelighet og leveringstider. I NTP 2018 -2029 er det lagt til grunn en godspakke på ca. 18 mrd. kr. for hele planperioden, hvorav ca. 5, 7 mrd. i første seksårsperiode. Strakstiltak for gods på bane, som inkluderer forlengelse av kryssingsspor og mindre terminaltiltak er under gjennomføring. Satsingen vil reduserte utslipp fra veg med 123 000 tonn CO 2 -ekvivalenter per år, og bidrar til god sikkerhet og mindre trengsel på vegene. 27

Godsstrategiens mål I forbindelse med utarbeidelsen av Godsstrategi for jernbanen 2016 -2029 ble følgende fire hovedmål definert: • • 28 Vekstmål: 75 prosent vekst i volum (tonn) for kombitransport Pålitelighetsmål: 90 prosent ankomstpunktlighet i forhold til ruteplan Effektivitetsmål: 40 prosent økning i faktisk kjørt toglengde målt i snitt for alle godstog Terminal- og håndteringskostnader: 25 prosent reduksjon målt i kr per tonn for alle kombiterminaler

Godsstrategiens hovedelementer Jernbanesektorens godsstrategi legger til rette for at næringslivet tilbys effektive transporter, med riktige transportkostnader, på en miljøvennlig og sikker måte. Følgende områder er prioritert: • Kombitransporten – Containere og semihengere utgjør kombitransport. • «Industrigods» – Dette er gods som historisk har hatt store volumer på jernbane, ofte med egne spor inn i industriområdene. • Skognæringen – For transport av tømmer og flis har toget et vesentlig kostnadsfortrinn sammenlignet med bil. • Internasjonale godsstrømmer –omfatter alle de tre foregående segmentene, men har i tillegg samspillet med jernbanesystemene i andre land som en ekstra faktor som må håndteres. 29

Aktuelle virkemidler i godsstrategien • Gjøre det mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur • Holde nede driftskostnadene i alle ledd i transportkjedene • Øke det potensielle markedet ved å utvide det geografiske nedslagsfeltet Jernbanesektorens satsing på godstransport gjøres i tett samarbeid med næringslivet. Strategiske tiltak på kort sikt skal gi et løft for markedet, samtidig som det planlegges og tilrettelegges for langsiktige forbedringer. 30

Nordlandsbanen – tilbudsforbedring Effekt for kunde og næringsliv Tiltak Forventes tatt i bruk Økt sikkerhet og kapasitet for person- og godstrafikk, samt reduserte kostnader for trafikkstyring ERTMS gir fjernstyring på Nordlandsbanen 2022 Økt kapasitet for lengre godstog på Trondheim–Bodø ERTMS med fjernstyring gir effekt av forlengede kryssingsspor på Røkland og Bodø. 2022 Mindre sportiltak på Mo i Rana og Dunderland stasjon. 2022 Nye kryssingsspor, deriblant Sukkertoppen Økt kapasitet på Fauske godsterminal 31 Utbedring av dagens terminal Første og andre seksårsperiode Første seksårsperiode

Gods – Oslo – Trondheim 32 Effekt for kunde og næringsliv Tiltak Forventes tatt i bruk Økt kapasitet for kombitrafikken Oslo– Trondheim Ny godsterminal på Heggstadmoen og Heimdal stasjon spor 3 2018 Økt toglengde på godstog til og fra Trondheim Forlengelse av to spor på Trondheim stasjon ved hjelp av signaltiltak. Første seksårsårsperiode Økt kapasitet og effektivitet på Alnabru godsterminal Først mindre strakstiltak, deretter en mer omfattende ombygging. Første og andre seksårsperiode Økt kapasitet inn til Alnabru godsterminal fra nord Ventespor Grorud stasjon Første seksårsperiode Økt kapasitet og redusert framføringstid for Planovergangene på Bøn og Dal legges ned. lange godstog, samt økt sikkerhet, Lillestrøm– Kryssingssporene på Jessheim og Bøn Eidsvoll forlenges. Første og andre seksårsperiode Økt kapasitet for lengre godstog Oslo– Trondheim Første seksårsperiode Forlengelse av Ler og Kvam kryssingsspor Ytterligere to kryssingsspor forlenges og ett nytt bygges. Første og andre seksårsperiode

Ofotbanen – tilbudsforbedring 33 Effekt for kunde og næringsliv Tiltak Forventes tatt i bruk Økt kapasitet og mer rasjonell godshåndtering på kombi- og malmterminalen på Ofotbanen Mindre tiltak Narvik stasjon. 2019 Utbygging av Narvik stasjon. 2022 Narvik omformerstasjon. 2022 Utbedring av Narvikterminalen. Første seksårsperiode

Gods – Oslo – Sverige Effekt for kunde og næringsliv Tiltak Forventes tatt i bruk Økt kapasitet og redusert framføringstid for lange godstog Alnabru–Kongsvinger Nytt kryssingsspor og et forlenget Første kryssingsspor på henholdsvis Bodung seksårsperiode og Galterud, nedleggelse av planoverganger på Seterstøa og Sander kryssingsspor, og to nye blokkposter. Tiltakene gir effekt sammen med stasjonstiltak på Sørumsand og Skarnes. Økt kapasitet og redusert framføringstid for lange godstog Kongsvinger– riksgrensen 34 Nytt eller forlenget kryssingsspor på strekningen, samt nedleggelse av planovergang på Magnor. Andre seksårsperiode

Overordnede forutsetninger for handlingsprogrammet 2018 -2029 • NTP-rammer: - Totalt 327, 5 mrd. kr. - første seksårsperiode 146, 7 mrd. kr. - Andre seksårsperiode 180, 8 mrd. kr. • Forutsetning: lineær opptrapping av budsjett i første seksårsperiode • Oppfylle målsettingene i NTP 2018 -2029 Sendes ut på offentlig høring fram til 22. 6. Fastsettes i juli 2018 35