Grunnleggende oseanografi En introduksjon til havet Ca 70

Grunnleggende oseanografi

En introduksjon til havet • Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet • Gjennomsnittsdyp > 4000 meter • Så mye sjøvolum gjør at vi vet mer om månens overflate enn om hva som finnes i havet • Bare 1 % av havvolumet er undersøkt • Kanskje ikke så rart at vi kaller overgangen fra land og ned i vann for «vannspeilet» ?

Spørsmål: • Hvor stor del av jordas overflate er dekket av hav?

«Ferskvann er lettere enn sjøvann» Ferskvann har lavere tetthet enn sjøvann Tetthet er masse dividert med volum: d = m/V (d er forkortelse for density, som er engelsk for tetthet) Vi sier at rent ferskvann har en tetthet på 1 kg/liter (1000 gram per kubikkdesimeter) • Ferskvann fra nedbør, bekker, elver og is-smelting vil flyte på sjøvann • •

Spørsmål: • Hva har størst tetthet av ferskvann og sjøvann, og hvordan regner man ut tettheten?

«Sjøvann er tyngre enn ferskvann» • Sjøvann har høyere tetthet enn ferskvann på grunn av oppløste salter • Havvann har gjerne en tetthet rundt 1, 035 kg/liter (1035 gram/kubikkdesimeter) • Ved elvemunninger hvor omrøringen er stor og ferskvannet har fått tid til å blande seg med sjøvannet kalles blandingsvannet «brakkvann» • Jo saltere sjøen er desto tyngre er vannet

Spørsmål: • Hva er tyngst av ferskvann og sjøvann, og hvorfor?

«Varm sjø er lettere enn kald sjø» • Varmt sjøvann har lavere tetthet enn kaldt sjøvann • Molekylene har større energi og mer bevegelse ved høyere temperatur, og bruker derfor større plass • En liter varmt vann inneholder derfor færre partikler enn en liter kaldt vann • Kald sjø har høyere tetthet og synker

I varmt vann slippes oppløste gasser lettere enn i kaldt vann • Løseligheten for gasser er høyere i kald sjø enn i varm sjø • Det betyr at varmere vann lettere slipper gassene fra seg enn kaldt vann • At gasser slippes ut fra oppvarmet sjø bidrar også til lavere tetthet (mindre vekt) (i tillegg til partiklenes økte egenbevegelse og bruk av volum)

Spørsmål: • Hva er lettest av kald sjø og oppvarmet sjø, og hvorfor? • Hvilke utfordringer får fiskene når vannet blir varmere? • Er det noe særlig futt i varm brus?

Oppstrømning (Upwelling) • Skyldes Coriolis-effekten: • Jordrotasjonen trekker sjøen i motsatt retning av jordrotasjonen og mot polene, som duggdråper på en roterende ball • Kaldt og næringsrikt vann fra dypere lag strømmer opp ved vestkysten av landområder, gir høy primærproduksjon av alger, og dermed rike næringskjeder • Nordavind i Vest-Norge kan gi økt oppstrømning

Corioliseffekten

Overflatevannet er alltid i bevegelse pga. Corioliseffekten, vind og bølger • Solstrålingen varmer opp lufta nærmest jordoverflata, den varme lufta stiger, ny luft siger inn til erstatning, og vind dannes • Vinden lager bølger og skyver på overflatevannet, samtidig som Corioliseffekten trekker overflatevann vekk fra kysten av Norge • Overflatevannet beveger seg mot høyre for vindretningen på den nordlige halvkule av jorda, mot venstre på den sørlige halvkule

Spørsmål: • Hvorfor gir vind fra nord økt oppstrømning av sjø fra dypet langs kysten av Norge?

Tidevann • Gravitasjonskraften fra månen trekker på havvannet så jorda buler ut mot månen • På grunn av rotasjonen (sentrifugalkraften) buler sjøen ut også på motsatt side av jorda, som en roterende vannballong • Også gravitasjonskraften fra sola trekker på havvannet, men mye mindre pga. Avstanden • Hvis månen og sola trekker i samme, eller motsatt, retning får vi ekstra stor flo (springflo)

Hva skjer om månen og sola står på motsatt side av jorda?

Havstrømmer

Inndeling i grupper på 3 eller 4 elever som skal jobbe sammen på Newtonmodulen: Diskusjon og forberedende oppgaver i gruppa: Hvilken betydning har saltholdigheten hos sjøvannet? Hvilken betydning har temperaturen å si hos sjøvann? Hvilken innvirkning har jordrotasjonen på havstrømmene? Hva er årsaken til springflo? Alle elevene skal skrive svar på alle oppgavene! I tillegg: Bruk nettet til å finne ut så mye dere kan om havstrømmer!