Gode lrere og gode arbeidsmter Skolefagunderskelsen 2009 Lars

Gode lærere og gode arbeidsmåter Skolefagundersøkelsen 2009 Lars Vavik HSH

Bakgrunnen Tidligere undersøkelser om lærernes arbeid med informasjonsteknologien i undervisningen slår fast at de digitale hjelpemidlene blir lite brukt (Kløvstad, 2008, Webb & Cox, 2004). Det er ulike forklaringer på dette: 1. Mangel på kurs og erfaring Manglende erfaring hos lærerne, manglende teknisk og pedagogisk støtte, manglede tid og tilgang på utstyr er faktorer som nevnes oftest. (Cox, 2004) 2. Organisasjonskultur En må prøve å forstå informasjonsteknologiens rolle i skolen ut fra et sosiokulturelt perspektiv. Den eksisterende pedagogikken støtter en praksis som legger til rette for bruk av ”tavle og kritt”. (Somekh, B. 2008) 3. Lærere har teknologivegring Dersom ingen av disse faktorene er påvisbare årsaker, har dette endt opp med en ironisering over lærere som lider av teknologivegring og ikke helt skjønner sitt eget beste. (Haugsbakk, G. 2009)

Finnes det andre forklaringer? I denne undersøkelsen er det valgt en tredje vei som knytter IKT til fagligdidaktisk spørsmål. Utgangspunkt er skolefagene - det faglige innholdet som ligger til grunn for skolens arbeid. Vi reiser spørsmål om de aktivitetene som IKT kan utløse støtter det sentrale faglige innholdet og/ eller bidrar med nye faglig emner.

De ”Beste Eksempler” ? SITES prosjektet (2009): Beste prosjekt fra Norge: ”Prosjektarbeid i naturfag om sykdommer. Elevene brukte Internet til å samle informasjon, brukte Power. Point for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digital kamera for å lage en skriftlig rapport. ” (Omsatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. 228)

Forskerteamets facebook Per Fadnes Svein Andersland Førsteamanuensis Høgskolelektor Naturfag Samfunnsfag Kjetil Sømoe Ingunn Flatøy Høgskolelektor Norsk Kunstfag Prof. Magne Espeland Gry Tuset Høgskolelektor Musikk Education, Curricula & Technology Matematikk Prof. Gavriel Salomon Læringsteori Trond Egil Arnesen Høgskolelektor Kroppsøving Førsteamanuensis Steinar Thorvaldsen Thomas Arnesen Høgskolelektor Engelsk Informatikk Ingrid Grønsdal Arnesen Stipendiat Musikk Førsteamanuensis Lars Vavik Prosjektleder

Forskningsplan i Norsk NASJONAL KARTLEGGING (2009) PRAKSIS STUDIER (2010) Matematikk Engelsk Naturfag Samfunnsfag Musikk Kunstfag Kroppsøving Hva slags forskjeller er det mellom lærere som bruker IKT mye i motsetning til de med begrenset IKT bruk? Hva slags effekt har IKT på elevenes læringsresultater? 6

Forskningsmetodiske valg: ”kartlegging” Spørsmål til lærerne Omkring 220 enkelt spørsmål tilpasset hvert av fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, kunstfag, samfunnsfag, musikk, kroppsøving. Innhold • Lærernes utdanning, erfaring og IKT- kompetanse • Lærernes bruksområder for IKT • Lærernes holdninger til IKT som hjelpemiddel generelt • Lærenes holdninger til digitale hjelpemidler i faget • Lærernes syn på undervisningsledelse • Lærernes prioritering av undervisningsaktiviteter Form Spørreskjema var tilrettelagt på nettet og vi ba hver lærer om å velge det skjema som var lærerens viktigste undervisningsfag. Utvalg 1018 lærer på ungdomstrinnet svarte fra et utvalg på 2850. 1018 lærer er omkring 8 % av alle lærerne som har undervisningsstillinger.

Forskningsmetodiske valg: ”praksisstudier”

Statistiske sammenhenger Positiv korrelasjon Effekt størrelse Negativ korrelasjon

Forventninger om sammenhenger (I) 2 Økt faglig utdanning gir økt bruk av IKT BRUK Økt IKT-kompetanse gir økt IKT bruk IKT BRUK 1 IKT kompetanse Lærerledet undervisning gir liten IKT bruk BRUK 4 IKT BRUK Økt IKT-bruk med elevsentrert lærerrolle IKT 3 Undervisningskompetanse Elevsentrert veiledningsrolle Lærerledet strukturert undervisningspraksis

Forventninger om sammenhenger (II) 6 IKT- bruk IKT -BRUK 5 Vekt på basisferdigheter Problembasert arbeidsformer (8) IKT BRUK Positiv tiltro til IKT (7) E-modenhet Læringsutbytte

Faktor analyse

Undervisningsledelse KILDER Lie, S 1998 SITES, 2008 Hattie, J. 2008 Waal, M. B. , 2007 LÆRER SOM VEILEDER Undervisning 1: vil si arbeid med prosjektmetoder, gruppearbeid, bruk av IKT ”Framtidslæreren”: Gruppearbeid. Samarbeidslæring og problembasert læring. Elevene har en aktiv rolle i å identifisere problemstillingene, samt måten man skal løse oppgavene på. Læreren tar typisk rollen som tilrettelegger i læringsprosessene Fasilitator: Problembasert læring, prosjektmetoder, Internett støttet undervisning, data spill og simulering. LÆRERLEDET UNDERVISNING Undervisning 2: Tradisjonelt lærerstyrte undervisningsmetoder Ledsager; Ledsager er det begrepet som best dekker lærerrollen innenfor undervisingsformen øvingsarbeid, med virksomhetene lek, læring og arbeid. Los: Los-læreren var en stedkjent person som fulgte eleven, den ubestridte lederen som kjente terrenget/pensumet, visste om alle de farlige skjærene og som trygt kunne lose elevene gjennom et for dem ukjent fagområde og uten at de gikk på et skjær eller i verste fall sank, dvs. strøk på eksamen Tradisjonell orientering: Orientering mot faglig kunnskap og prestasjoner målt med tradisjonelle midler (prøver, eksamener). Læreren tar typisk rollen som instruktør og evaluator. Elevene følger instruksjoner og jobber med tildelte oppgaver. Aktivator: Lærerstyrte undervisningsmetoder. Læreren deltar aktivt i undervisningen, gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd.

Eksempel på utvikling av ”konstrukt” Faktor analyse av digital kompetanse: Item No – Name of variable Factor 33 – How often do you use the facebook ( 1 -6) 1. 910 52 – How often do you chat with friends ( 1 -6) . 888 38 – How often do you play games on the Internet ( 1 -6) . 716 2 12 – I do not need any help to operate my PC. ( 1 -6) . 706 28 – I download files music, video etc? ( 1 -6) . 674 39 – I can install new program and equipment on my computer. ( 1 -6) . 667 3 15 – How often do you use word processor? ( 1 -6) . 794 34 – How often do you use to use word Power. Point? ( 1 -6) . 598 44 – How often do you editing pictures? ( 1 -6) . 728 48 – How often do you use to work with Excel ? ( 1 -6) . 396

Skolefagundersøkelsen viser … De digitale hjelpemidlene blir lite brukt (Kløvstad, 2008, Webb & Cox, 2004). Det er 35 % av lærerne som bruker digitale hjelpemidler av og til, mens i overkant av 20 prosent viser at IKT blir så å si daglig brukt. Bruksfrekvensen av mer fagspesifikke verktøy viser lavere verdier. I overkant av 60 % av personalet bruker slike verktøy sjelden.

Skolefagundersøkelsen viser R= 0. 4 IKT kompetanse Økt IKT-kompetanse gir økt bruk av Internett Fagspesifikke programmer Økt IKT-kompetanse gir økt bruk av Internett Internet 1 R= - 0. 3 IKT kompetanse

Skolefagundersøkelsen viser…. 2 Formell Undervisnings kompetanse IKT BRUK Økt faglig utdanning gir økt bruk av IKT Undervisningskompetanse 2 Selvopplevd kompetanse Det er kun svake negative sammenhenger som kan observeres. Om lærerne mangler faglig utdanning eller har mastergrad i undervisningsfaget, har ingen betydning for om IKT blir brukt eller ikke. Dette gjelder alle tre ulike kategoriene av IKT-bruk.

Skolefagundersøkelsen viser…. . Elevsentrert veiledningsrolle Lærerledet undervisning gir liten IKT bruk BRUK (Internet) IKT R=0. 3 4 IKT Økt IKT-bruk med elevsentrert lærerrolle BRUK (Internet) 3 R = -0. 3 Lærerledet strukturert undervisningspraksis De lærere som beskriver at de ofte opptrer i en veilederrolle er mest positive til IKT og bruker informasjonsteknologien mest. Lærerledet undervisning går dårlig sammen med at digitale hjelpemidler blir tatt i bruk. At de er negativt korrelert betyr at de også er motpoler.

Skolefagundersøkelsen viser R= 0. 5 Problembasert arbeidsformer IKT -BRUK 6 IKT- bruk 5 R= 0. 1 Vekt på basisferdigheter Vektlegging av et bestemt undervisningsinnhold, for eksempel vekt på basisferdigheter, utelukker ikke at en arbeider med problemløsning. At det er samsvar mellom lærerledet undervisning og trening i basisferdigheter, var forventet. Når eleven arbeider med problemløsning, er det læreren i veilederrollen som er mest vanlig. Det er under denne arbeidsformen det er mest vanlig å bruke IKT.

Skolefagundersøkelsen viser…. . Egenskaper ved lærere med “høy IKT faktor” Model r 1. Problem Basert Læring 0. 51 2. Positiv tro på IKT som en særlig viktig faktor 0. 38 3. Formell eller uformell IKT kompetanse 0. 36 4. Elevsentrert veiledningsrolle 0. 26 Disse lærerne har 30 stp. eller mindre i undervisningsfaget

Skolefagundersøkelsen viser…. Hva er årsaken til at informasjonsteknologien blir brukt i moderat grad? Kunst- og håndverk Lærerne som svarte på kunst- og håndverkdelen av undersøkelsen er høyt utdannet i faget, med et snitt på mer enn 90 studiepoeng. Det er altså grunn til å anta at den lave bruksfrekvensen i IKT-verktøy har sin årsak i bevisste valg gjort på grunnlag av en vurdering av verktøyenes potensial til å støtte elevenes tilegnelse av fundamentalt faginnhold innenfor gitte tidsressurser. (Sømoe, K. 2010) Kroppsøving Det kommer tydelig fram at lærerne ikke finner IKT relevant for undervisningen i faget og at IKT integrering i faget bryter med dominerende praksisteori som er sterkt knyttet til kroppslig bevegelse. (Arnesen, T. E. 2010) Musikk Det er naturlig at prioriteringen er lav, når det ikke finnes systemer som overbeviser musikklærere om at IKT vil være et naturlig, gjennomgående, og tjenelig instrument for hele musikkfaget. (Espeland, M. 2010)

Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og skolefagsprøver? Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø? Kapp. Abel konkurransen: • Matematikk konkurranse for de nordiske land • 20 % av skolene i Norge deltar • Basert på teamarbeid der hele klassen deltar. • Prosjektarbeide : “Matematikk og musikk”, “Matematikk og kunstfag” “ “Matematikk og energi”……. .

Case Control Study Kontroll skoler Mean=4. 09 Std. Dev=0. 83 N=643 Høge resultat på skolefagsprøver Mean=50. 10 Std. Dev=5. 01 N=38 classes Kapp. Abel skoler Mean=4. 05 Std. Dev=1. 03 N=647 Høge resultat på skolefagsprøver Mean=68, 97 Std. Dev=6. 81 N=38 classes Prosjekt evaluering (Kapp. Abel) Lav prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38

Praksisstudiet VARIABLER: Signifikans Effekt størrelse Undervisningsaktiviteter: Gir ofte faglig tilbakemelding til elevene 0. 002 0. 77 Utfordrer elevene hele tiden til å evaluere sine framgangsmåter IKT Bruker fagspesifikke verktøy til måling og beregning 0. 038 0. 53 0. 010 0. 71 Regneark Tiltro til IKT som hjelpemiddel Bruk av IKT gir elevene større muligheter til å løse problemer uten så mye hjelp av læreren 0. 036 0. 45 0. 016 -0. 46 Elevene kan i større utstrekning hjelpe hverandre ved å samarbeid over Internett Opplevd positiv effekt av IKT © Opplevd negativ effekt av IKT © 0. 031 -0. 44 0. 008 0. 036 -0. 36? -0. 41? Lærernes utdanning og erfaring Formell utdanning i matematikk 0. 003 0. 82 Høgskole eller Universitet <0. 000 1. 21

Forskning på læringseffekter: 1. 20 1. 00 0. 80 • Tilbakemelding til elevene • Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd • Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende • Lærerens evne til å lede klasser • Utvikling av elevenes læringsstrategier Antall studier: 4. 335 Antall deltakere: 3. 991200 Kilde, Hattie, 2008, Visible learning 0. 60 0. 40 0. 20 0. 00 Forskning på IKT og læring: Simulering, Spill, CSCl, CAI, Mind. Tools Antall studier: 2. 875 Antall deltakere: 990028 Kilde, Hattie, 2008, Visible learning

Forskning på læringseffekter: John Hattei Jakob Sletten 2006 2007 2008 2009 2010

Anbefalinger Det er et tankekors at opp mot 40 % av lærerne har 30 studiepoeng eller mindre i det faget de underviser mest i ungdomsskolen. Undersøkelsen viser at lærere med høy faglig kompetanse har andre prioriteringer av undervisningsoppgaver og metodiske valg. Av den grunn: • Trenger vi et faglig etterutdanningsprogram. • IKT bør i mye større grad utvikles innenfra fagene. • Det mest avgjørende blir: ”kor tett læraren er på elevane i deira faglige arbeid, og korleis elev og lærar kommuniserer om det faglege (Peder Haug, 1010) • Vi bør tone ned begrepene digital dannelse, digital kompetanse, digital hver dag, digital i alle fag som selges inn under mottoet at dette er å lære for å lære. Måseide (2009) sier det slik: Eleven som har lært å lære, utan at læringa gir tematisk kunnskap, er maksimalt tilpassa og minimalt dana. • Restart