Generelt om straff Innledning GENERELT OM STRAFF Hva

Generelt om straff Innledning

GENERELT OM STRAFF • Hva er straff? «Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde» (Andenæs i 1976, Rt. 1977 s. 1207)

• Påført av staten - Ikke private sanksjoner - ikke konvensjonalbøter i kontrakt - ikke «straff» for medlemmer i foreninger

• For en begått lovovertredelse - Ikke inngrep for å avverge: - Tvangsinnleggelse (psykisk helsevern) - Isolering av smittet (smittevern) - Drukkenskapsarrest (politiloven) - Varetektsfengsling (prosessuelt)

• Et tilsiktet onde - Skiller straffen fra erstatning (men likheter) - Ikke barnevernstiltak (arbeidsskole/u. fengsel) - Ikke tvangsinnleggelse - Skal vise samfunnets misbilligelse - I dag fremheves behandling

• Straffebegrepet i Grl. § 96 vs. folkeretten • Handlingsregler vs. sanksjonsregler • Straffebudenes oppbygging: «den som … straffes» • Er straff et kulturelt betinget fenomen - i så fall hvordan? • Et lands strafferett forteller noe om landet

«Vi behøver blot at vide, at Tyveri af en hest og Forurensning af Drikkevand er de største Forbrydelser i Arabien, for ligesom i et Glimt at se det hele Samfunds Liv og Forhold for os. » (Den danske riksadvokat Goll i 1940. )

STRAFFENS FORMÅL • Hvordan kan straff forsvares? «Straffeteorier» • Absolutte teorier: Rettferdighet (gjengjeldelse/soning); Moseloven • Relative teorier: Straffens nytteverdi (prevensjon; rehabilitering; inkapasitering) • Grunnleggende prinsipp: straffverdighet

• Straff som styringsmiddel • Reglenes autoritet i seg selv ikke nok • Belønninger og sanksjoner trengs? • Alternativer til straff?

Ot. prp. Nr. 90 (2003 -2003): • Gjengjeldelse kan ikke være straffens formål • Straffens formål må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser som ønskelig. Selve straffeinstitusjonen har således forebyggelse prevensjon - som sitt formål. Prevensjonsformålet er dobbelt: å forebygge uønsket atferd og å forebygge sosial uro i kjølvannet av uønsket atferd som likevel måtte skje.

• Tankegods kan hentes fra den internasjonale strafferetten: • Preventiv effekt? • Fred og forsoning • Historieskriving – sannhet • Gjenopprette (bevare) en rettsstat

• Hvem bestemmer hva som skal være straffbart? - Grl. § 96 Stortinget (§ 76) - Nykriminalisering - Avkriminalisering

• Hva skal kriminaliseres? • Hva kan ikke kriminaliseres?

• Forskjell på juss og moral? • Strafferett for å sikre moral? • Bare for å hindre skade og fare for skade?

• Betydningen av et samfunns politiske utvikling - Dagens forbrytere – morgendagens helter? • Eks. religions- og sedelighetsforbrytelser - Forbudet mot homofili (opphevet i 1972)

• Norge kan ha en folkerettslig forpliktelse til å straffe - menneskerettigheter - internasjonal strafferett

STRAFFENS VIRKNINGER • Almenprevensjon vs. individualprevensjon • Avskrekking (før: offentlige henrettelser) • Kost- og nyttevurdering • Holdningsskaping (moralpåvirkning); eks. promillekjøring, bilbeltepåbud

• Lar vi oss påvirke av straffetrusselen? • Varierer det mellom ulike forbrytelsestyper? • Hva med andre faktorer som påvirker atferden?

• Determinisme • Erfaring fra ekstremsituasjoner: • Tyskerne arresterte hele det danske politikorps ( «Syv måneder uden politi» ) • Etter naturkatastrofer

• Straffens strenghet • Eks. narkotikasmugling • Oppdagelsesrisikoen • Eks. promillekjøring (Engelsk studie) • Variasjoner mellom ulike persongrupper

• Individualprevensjon • Avskrekking vs. forbedring (skille i 60 -årene) • Blir man et «bedre» menneske etter straff? • Soning: Raskolnikov i «Forbrytelse og straff»

• Straffens betydning for ofrene (Baneheia-saken) • Fred og forsoning • Mentalhygiene for samfunnet • Eks. rettsoppgjørene i Norge etter krigen • Straffen er et signal fra samfunnet

BESLEKTEDE VITENSKAPER • Strafferett • Kriminologi (omfang, årsaker mm. ) • Rettssosiologi (hvordan påvirker rettsreglene oss? ) - Begrepet ”kriminalvitenskap”

KRIMINALITETENS ÅRSAKER • Miljøfaktorer • Mentale avvik (intelligens, psykopati) • Rusmidler • Kjønnsforskjeller? • Ledighets- og vanekriminalitet • Ungdomskriminalitet

FAGETS STRUKTUR • Alminnelig strafferett - Ansvarslæren - Reaksjonslæren - Fullbyrdelseslæren

• Ansvarslæren • Om systematikken med fire straffbarhetsvilkår • Reaksjonslæren • Reaksjonsformer • Kombinasjon av reaksjonsformer • Strafferammer og –utmåling • Fullbyrdelseslæren

• Forholdet til spesiell strafferett • Forholdet til straffeprosessen • Undervisningen – læringskilder

Læringskrav: God kjennskap til: • Metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud • Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene for straff: (1) lovstridig handling, (2) fravær av straffrihetsgrunner, (3) subjektiv skyld, og (4) tilstedeværelse av personlige forutsetninger for straff

• Reaksjonslæren • Enkelte forbrytelseskategorier og straffebudene som regulerer disse

Kjennskap til: • Teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger • Fullbyrdelseslæren • Straffelovgivningens virkeområde i tid og rom

• Straffelovens oppbygging: I. Alminnelige bestemmelser (§§ 1 - 100) II. De straffbare handlingene (§§ 101 - 410) • Forholdet til spesiallovgivningen

• Straffeloven § 1: Bestemmelsene i første del gjelder for alle straffbare handlinger når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av tolking.

TEMATISK REKKEFØLGE 1. Generelt om straff 2. Straffbar atferd - unnlatelse 3. Årsakssammenheng 4. Straffrihetsgrunner

5. Subjektiv skyld 6. Tilregnelighet 7. Faktisk uvitenhet og rettsuvitenhet 8. Rus og ansvar 9. Forsøk 10. Medvirkning

11. Sammenstøt av forbrytelser 12. Reaksjonslæren - straffutmåling 13. Jurisdiksjon (og immunitet) 14. Internasjonal strafferett

NORSK STRAFFERETT OG FOLKERETTEN Strl. § 2: «Straffelovgivningen gjelder med de begrensninger som følger av overenskomster med fremmede stater eller av folkeretten for øvrig. »

• Sammenlikn med presumsjonsprinsippet • «Sektormonisme» • Folkeretten har forrang ved motstrid

Folkerettsregler med særlig relevans: • Menneskerettigheter (straffeplikter vs. straffeforbud) • Internasjonal strafferett (straffeplikt/påvirkning) • Regler om jurisdiksjon og immunitet

• Konvensjoner begrenser Norges frihet: • EMK art 3/SP art 7 – forbyr «umenneskelig eller nedverdigende straff» • Prohibition of torture No one shall be subjected to torture or to inhuman or degrading treatment or punishment.

• Tilleggsprotokoll nr. 6 til EMK – forbyr dødsstraff • EMK art. 6/SP art 10 – minstekrav til behandling av domfelt

• EMK art 7/SP art 15 – forbyr tilbakevirkning Art 7. No punishment without law 1. No one shall be held guilty of any criminal offence on account of any act or omission which did not constitute a criminal offence under national or international law at the time when it was committed. Nor shall a heavier penalty be imposed than the one that was applicable at the time the criminal offence was committed.

• EMD tolkning av art. 7: Straffebudet må ha et presisjonsnivå som gir forutberegnelighet

• EMK art 6/SP art 14 – uskyldspresumsjon Art. 6. Right to a fair trial Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law.

STRAFFERETTENS METODE • Gjelder en egen metode? Grl. § 96: Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

Strl. § 14 Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov.

• Hjemmel i i formell norsk lov; Grl. § 75 flg. (Sml. Klingssaken og Krigsforbrytersaken) • Klarhetskrav (også EMK art 7) • § 97: Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. (Klingesaken og Krigsforbrytersaken)

• Strafferettens viktigste rettskilder: • Lovteksten (særlig viktig – hvorfor? ) • Forarbeider • Rettspraksis • Reelle hensyn • Folkerett

• Tolkning av straffebud - Krav om klar lovhjemmel - Innskrenkende tolkning - Utvidende og analogisk tolkning?

Jorgic v Germany (EMK 74613/01): “… where the individual can know from the wording of the relevant provision and, if need be, with the assistance of the courts’ interpretation of it, what acts and omissions will make him criminally liable. ”

Derivat I (Rt. 2009 s. 780): «For at hjemmelskravet i EMK artikkel 7 skal være oppfylt, må. . . beskrivelsen være så klar at det i de fleste tilfeller ikke er tvil om hvorvidt handlingen omfattes av bestemmelsen. »

DE FIRE STRAFFBARHETSVILKÅRENE 1. Handlingen må rammes av et straffebud 2. Ingen straffrihetsgrunn 3. Skyld 4. Strafferettslig tilregnelighet Begrunnelser: • Forutberegnelighet • Den som skal straffes, må kunne bebreides

PROSESSUELLE BETINGELSER FOR BEHANDLING VED EN GITT DOMSTOL • Påtale • Jurisdiksjon • Ikke immunitet • Ikke foreldelse eller annen bortfallsgrunn

Bevisbyrden for vilkårene • Påtalemyndigheten har bevisbyrden • Ved tvil om faktum – frifinnelse • Ikke lovfestet, men uomtvistet • EMK art 6; SP art 14

EMK art. 6 Fair trial 2. Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law.

• Begrunnelse: «Bedre at ti skyldige går fri enn at en uskyldig blir dømt» • Tvil ved alle de fire straffbarhetsvilkårene (dog ikke like strengt beviskrav for tilregnelighet) • Annerledes ved tvil om f. eks. foreldelse, jurisdiksjon • Da er det ikke snakk om å dømme en uskyldig