Gardermoen september 2015 Ressurslrersamling Trude Kringstad Vibeke Lorentzen

Gardermoen september 2015 Ressurslærersamling Trude Kringstad Vibeke Lorentzen

Innhold q q Rammer for ressurslærersamlingene Nettverkstanken Tenkeskriving Skriving som grunnleggende ferdighet o q fagspesifikk og fagovergripende skrivekompetanse Eksempel fra ulike fag

Målsetting q q Forankre forståelse for skriving som grf hos hver enkelt lærer Ufarliggjøre ideen om skriving som grf Det handler om å oppfylle kompetansemålene - skriving som grf er et naturlig redskap – ikke noe som kommer i TILLEGG

Lærende nettverk (udir. , 2011) Det er viktig å: q arbeide for felles forståelse og avklare forventninger, rollefordeling og avgrensninger av samarbeidet. Det vil si at nettverksleder og nettverksdeltakere er klar over hva som forventes av dem q knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen på den enkelte skole q ha gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksmøter med forhåndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse. Det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis på samlinger/nettverksmøter q ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utprøving i klasserommet mellom samlinger/nettverksmøter q vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis. En del av dette handler også om å utvikle en kultur i nettverket for å lære av hverandre og for å reflektere over og stille spørsmål ved egen og andres praksis q ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling q innhente ekstern kompetanse ved behov

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving Presentasjonsskriving - Utforske og prøve ut tanker - For en leser eller lytter - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden Kan alle mestre - Form og rettskriving er viktig Orden Behov for mye støtte

Å samtale med arket - når kan vi bruke tenkeskriving? • • Som metode i klasserommet Som metode for deling i kollegiet ü ü ü Som utgangspunkt for samtale Som utgangspunkt for refleksjon Som utgangspunkt for erfaringsdeling

Hvorfor er skriving så viktig? q q Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene

Normprosjektet • • • Prosjektet har som mål å utvikle eksplisitte forventningsnormer for skriving og prøve ut disse som grunnlag for skriveopplæring og vurdering. Klare normer for tekstkvalitet, mye og variert skriving i alle fag, samt tydelige tilbakemeldinger til elevene er kjernen i undervisningsoppleggene elevene har vært gjennom. De første resultatene fra prosjektet peker mot at tydelige forventninger til tekstkvalitet og individuelt tilpasset undervisning, gjør at elevene skriver oppsiktsvekkende bedre enn kontrollgruppene.

Fem prinsipper for god skriveopplæring

1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Fem prinsipper for god skriveopplæring

Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. 2. 3. 4. 5. 6. Skrivestrategier Sammendrag Samskriving Tydelig formål Tekstbehandlingsverktøy Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan» . Graham & Perin, 2007

SKRIV-prosjektet • • • 10 teser om skriving i alle fag (Jon Smidt) Formålsrette skriveaktivitetene Sluttføring av skriveprosjekter

Sett skriving på dagsorden! q q q Å skape en kultur for skriving er å gjøre skriving og lesing til en integrert del av undervisninga Å lære et fag er å kunne snakke, lese og skrive om og i faget Å samtale om tekster innebærer å få øye på forfatterhåndverket: ü ü ü Hvordan innledes en fagartikkel? Hvordan skapes struktur og sammenheng? Hvordan posisjonerer skriveren seg i teksten?

Fagspesifikk skrivekompetanse

Grunnleggende ferdigheter og Kunnskapsløftet som Literacy-reform «For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket […] fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet. » (Berge, 2005, s. 163)

Ferdighetene skal utvikles gjennom hele skoleløpet

«Som litteraturviter synes jeg det er vanskelig å uttale meg om hva skriving er i matematikk og naturfag. Jeg kan i praksis kun snakke med utgangspunkt i norskfaget. » (Veileder fra UH i Ui. U)

Realfaglig arbeid er også språkarbeid

Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

Skriving som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.

Fagspesifikk skriving Elevene skal lære seg å uttrykke seg faglig relevant ved hjelp av det språket og i de sjangrene som er gyldige innenfor de enkelte fagene. q Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser. q Den enkelte faglæreren kjenner sitt fags tekster og skrivemåter best. q

Skriving består av flere deldimensjoner • • • Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting Multimodalitet (Skaftun m. fl. 2015)

Fagovergripende og fagspesifikk lese- og skrivekompetanse • • Content area literacy (CAL) «the ability to use reading and writing effectivily as tools for thinking about learning from texts across different school subjects» (Bean, Readence & Baldwin, 2008; Vacca, Vacca & Mraz, 2011, sitert etter Fang, 2012, s. 19) • • Disciplinary literacy (DL) «…the ability to engage in social, semiotic, and cognitive practices consistent with those of content experts» (Fang, 2012, s. 19)

Skolepraksisene får i økende grad mer faglig karakter Disciplinary Literacy Intermediate Literacy Basic Literacy (The Increasing Specialization of Literacy Development, Shanahan & Shanahan, 2008) Fagspesifikk skriving

Engelsk RLE Matematikk Samfunnsfag Naturfag Norsk Generelle lese- og skriveferdigheter «Intermediate literacy» Grunnleggende lese- og skriveferdigheter «Basic literacy» (Hoem m. fl. , 2015; Buehl, 2011; Shanahan & Shanahan, 2008, bearbeidet av Lorentzen, 2015)

Engelsk RLE Matematikk Samfunnsfag Naturfag Norsk Generelle lese- og skriveferdigheter «Intermediate literacy» Grunnleggende lese- og skriveferdigheter «Basic literacy» (Hoem m. fl. , 2015; Buehl, 2011; Shanahan & Shanahan, 2008, bearbeidet av Lorentzen 2015)

Skriving i realfag

Skriving knyttet til praktisk aktivitet

fører til økt refleksjon og læring

Skriving i matematikk • • Fremmer matematisk resonnering Når elevene skriver, setter de ord på matematiske problemer og ideer – de bruker kunnskapen og reflekterer over det de vet og tror (Pugalee). Det matematiske språket læres best ved å bruke språket aktivt.

Instruksjon med selvtest • • • Elevene arbeider to og to Elevene skriver konstruksjonsinstruksjoner til hverandre Læringspartneren utfører konstruksjonen etter oppskriften Erfarer betydningen av presis språkbruk, fagbegreper, tydelig instruksjon

Oppgaver i matematikk Noen ganger når man skal ta blodprøve i fingeren, suges blodet opp ved hjelp av et tynt glassrør. Hvor mange kubikkmillimeter blod inneholder et glassrør med en indre diameter på 1 mm og en høyde på 8 cm? (Faktor 3)

«Eleven må kunne bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsninger» (LK 06). Det krever avanserte ferdigheter å kunne bevege seg fra en modalitet til en annen, fra verbalspråket til det matematiske språket, og i tillegg kunne uttrykke dette skriftlig både med matematiske symboler og sammenhengende tekst Eksempel: Omvendt klasserom

Skal elevene skrive i praktiske og estetiske fag?

Hva er skriving i praktiske og estetiske fag? Uformell skriving • • • Oppstart av nytt tema – skrive seg inn på tema, igangsetting, finne inspirasjon, idé - og tankeutvikling Oppsummering av tema - læringslogg Skrivestopp i timen/foredrag/forelesning Skrive som utgangspunkt for samtale Begrepstrening – forklare et fagbegrep Viktig del av elevenes forståelse for faget! Formell skriving • Presentasjoner • Rapporter og logg • Dokumentasjon av arbeidsprosess • Instruksjoner • Blogg Trenger støtte. Må læres! Eksplisitt skriveopplæring: modellere, lese eksempeltekster, gi rammer for skrivinga

Hva sier kunnskapsløftet om skriving i kroppsøving? Å kunne skrive i kroppsøving: Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg (LK 06). Læreplanmål: Kompetansemål, 8. -10. årssteg: ü ü ü Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse Planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute

Skriving i Mat og helse Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. (…) Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne oppskrifter og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar (LK-06).

Bruk av modelltekst i kunst og håndverk LK 06: • dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner http: //www. youtube. com/watch? v=Vc. Vbi. ZG 9 gs. E&list=UU 6 h. NY 1 c-V 1 t. To. MXVy. GBm. Sg. A&feature=share

Å lede gode skriveprosesser

Film: Skrivestrategier på ungdomstrinnet q Filmen viser en helhetlig skriveprosess der elevene tar i bruk ulike skrivestrategier ved skriving av fagtekst i samfunnsfag. Snakk med sidemannen: § § Hvilke strategier tar elevene i bruk i denne filmen? Hva kan du kan ta i bruk i din skriveundervisning?

Skriving i språkfag

Å lære å skrive er en av de viktigste ferdighetene elevene tilegner seg når de lærer et fremmedspråk. Sandvik, L. V. , (2012)

You are the captain of a ship that is going to travel from Norway and around the world. What route would you choose? Use a world map, and figure out where you are going to sail your ship.

Kompetansemål fra LK 06: • skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng • bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving • bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk • velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet

Utprøving og erfaringsdeling Ny praksis Fagsamling Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet Justering av praksis og ny utprøving Refleksjon Hva gikk bra? (Engeströms ekspansive læringssirkel) Erfaringsdeling

Erfaringsutveksling for tema 1 på neste samling Utprøving i egen praksis som lærere og veileder • Etablere forståelse for skriving som GRF i alle fag • Tenkeskriving • Læreplanforståelse og aktiv bruk av læreplanen • Eksplisitt skriveopplæring på fagenes premisser Lærende nettverk for hverandre Dialog mellom samlingene i Facebookgruppa • Vi skal være Samleside for ressurslærergruppa på skrivesenteret. no

Mellomarbeid • • Erfaringsdeling på neste samling (fra egen praksis og veilederrolle) Ikke krav til skriftliggjøring, men forventning om aktiv deltakelse

udir. no

skrivesenteret. no