Fysioterapikongressen 13 februar 2018 Samhandlingens betydning for gode

Fysioterapikongressen 13. februar 2018 Samhandlingens betydning for gode pasientforløp Samhandlingsdirektør Tor Åm og Lise Lundbom Støylen Klinikksjef Klinikk for kliniske servicefunksjoner 1

Innhold: • Samhandlingsreformen og evaluering • Helsetjenestens utfordringer fremover • Muligheter vi har for å opprettholde / bedre kvalitet på tjenestene 2

St. Olavs hospital Universitetssykehuset i Trondheim 3

Samhandling er nødvendig … • St. Olavs hospital er har i overkant av 10. 000 ansatte. • Faggrupper må samarbeide på tvers av bygg • Sykehus og universitet skal sammen stimulere til god utdanning og god klinisk forskning i et Integrert universitetssykehus. • Bare i Trondheim kommune er det over 6. 000 ansatte innen helse- og omsorgstjenestene. • Mange av våre pasienter er avhengige av at vi koordinerer våre tjenester og samhandler om gode pasientforløp både internt i egen organisasjon og mellom nivåene. 4

Samhandlingsreformen og evaluering: Vi bruker i Norge om lag like mye penger på spesialisthelsetjenester og på kommunale helse- og omsorgstjenester • Lovverket definerer kompetanse- og ansvarsområder for henholdsvis kommune- og spesialisthelsetjeneste • Samarbeidsavtaler for å definere området hvor det er behov for samarbeid om tilbudet til pasientene er inngått • Det er opprettet samarbeidsutvalg på ulike nivå; politisk, administrativt (ASU) og faglig (Fagråd som saksforbereder og utarbeider faglige retningslinjer) 5

Samarbeidsavtale og underliggende retningslinjer inngått mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag samt samarbeidende kommuner Målet er at pasientene skal oppleve at tjenestene: • • • er faglig gode er samordnet og helhetlige er trygge og forutsigbare er preget av kontinuitet blir utført på en god måte på tvers av kommunegrense og forvaltningsnivå • er kostnadseffektive 6

Samarbeidsavtalen sier om ansvars og oppgavedeling: • Om nødvendig helsehjelp • Prinsipper for ansvars- og oppgavedeling • Men det viktigste i avtalen er: - Ingen av partene kan alene definere hva som er kommunens eller spesialisthelsetjenestens ansvar - Partene kan ikke endre egen praksis som får konsekvenser for ansvars- og oppgavedeling mellom partene uten at man er kommet til enighet. - Det kan avtales særskilt at partene utfører oppgaver for hverandre. Overordnet prinsipielt ansvar vil ikke endres. 7

Så hvor er vi i dag? Daglig samarbeid mellom nivåene kan variere avhengig av geografi: • Avtaler og retningslinjer om ansvars- og oppgavedeling er til tider overordnet og mangler konkretisering i praktisk hverdag • Ansvars- og oppgavedeling oppleves som uklar mange steder og koordinering mellom nivåer kan svikte 8

• Helsetilsynet avdekket i 2015 en alvorlig svikt i informasjonsflyt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste • Riksrevisjonens undersøkelse (2016) av ressursutnyttelse og kvalitet i helsetjenesten finner at kommunene i liten grad har økt kapasiteten og styrket kompetansen til ansatte nevneverdig etter innføring av Samhandlingsreformen. • Dette til tross for at kommunen mottar sykere pasienter med større behov for behandling og pleie enn tidligere Fremdeles 5 år etter inntreden av Samhandlingsreformen mangler vi definerte ansvarsområder innenfor mange fagområder / pasientgrupper! 9

Helsetjenestens utfordringer fremover 10 Tor Åm Samhandlingsdirektør Behov Ressurser?

Fra særstilling til omstilling • Makroøkonomi…. • Demografisk utvikling: – Større andel og antall eldre – Lavere andel yrkesaktive • Endrede behov framover • Økende forventninger • Økende muligheter: – Nye behandlingstilbud … – og kostnader • Asylsøkere og flyktninger med spesielle behov 11 Tor Åm Samhandlingsdirektør

Vi vet at vi…. . : • Vil trenge mer arbeidskraft • Må må dempe veksten i behov for helsetjenester • Må må utnytte ressursene i helsevesenet bedre • Må sikre kvalitet på våre tjenester, nærhet til tjenester, valgmuligheter og mestringsorientering 12 Tor Åm Samhandlingsdirektør NAV-reformen Pensjonsreformen Samhandlingsreformen Pasientenes helsetjeneste

Felles utfordringsbilde • Utfordringene er større enn før • Kommunene og spesialisthelsetjenesten har de samme utfordringene • Vi må finne fram til muligheter og strategier i fellesskap 13 Tor Åm Samhandlingsdirektør

Den største utfordringen Erkjennelse av utfordringsbildet…. • • Politikere? Ansatte? Brukere? Befolkningen generelt? • Ledere? 14

Fra Styringsdokument 2017 Helseforetaket skal lage en Utviklingsplan – En samlet plan for hvordan helseforetaket vil utvikle virksomheten · Frist 01. 03. 2018, med en tidshorisont fram mot 2035 · RHF har gitt føringer for prosessen · Utviklingsplanen skal rulleres hvert 4. år Innhold - Beskrivelse av: - Nå-situasjonen - Forventede behov - Mål – og tiltak for å komme dit inkl. Organisering og ledelse, Samhandling og oppgavedeling, Bemanning og kompetanse, Utstyr og teknologi og Bygg 15

Utviklingsplan 2035 Beregnede behov? Forutsetning: • • • Vi fortsetter å yte tjenester på samme måte som i dag… Standarden på våre tilbud opprettholdes som i dag…. . Bemanningen pr pasient er den samme…. Helsetjenestene er de samme som i dag…… Etterspørselen etter- og forventningene til helsetjenester er de samme som i dag…… Om det bare er alderssammensetningen i befolkningen som endrer seg…… Vi vil trenge 46% flere senger, 60% mere poliklinikkareal og tilsvarende økning i bemanning 16 Tor Åm Samhandlingsdirektør

Framtidige rammer (? ) • Får vi budsjettøkninger i takt med den demografiske utviklingen? • Vi må nok fremdeles framskaffe midler via årlige effektiviseringer På St. Olavs hospital må vi løse framtidige utfordringer uten friske ressurser: Med de bygningene/ arealene vi har i dag Med den bemanningsdekningen pr pasient vi har i dag Vi må endre måten vi jobber på sammen med kommunene 17 Tor Åm Samhandlingsdirektør

Muligheter vi har for å opprettholde / bedre kvalitet på tjenestene 18

Samhandling som strategisk mulighet Bevisstgjøring på gjensidig avhengighet…. Helhetlige planer på tvers av profesjoner, organisasjoner, kulturer… Medvirkning fra brukere, ansatte, samarbeidspartnere, interessenter Fornuftig oppgavedeling Felles IKT-verktøy Skape realistiske forventninger Samarbeid om kompetansebygging og rekruttering Felles fokus på bedre utnytting av de samlede ressursene 19 Tor Åm Samhandlingsdirektør

Generelle tiltak på overordnet nivå: • Gjøre det som er mulig for å dempe vekst i behov: • Helsefremmende og forebyggende arbeid • Fokus på egenomsorg, mestring, habilitering, god behandling, rehabilitering og rett oppgavedeling • Utnytte ressursene enda bedre: • • Forbedringsarbeid God koordinering og planlegging Benchmarking Befolkningsstrategier (høyrisiko/ lavrisiko …) • Systematisk samarbeid om tiltak for å sikre «rett pasient på rett sted til rett tid» : • Kompetansebygging og oppgavedeling • Nye behandlingsmuligheter • Ny teknologi som bidrar til mestring og bedre helse 20

Ha fokus på reinnleggelser (10%-18% avhengig av alder) Nylig studie fra USA viser at reinnleggelse dobles dersom man har vanskelig tilgang til primær helsetjeneste i forhold til der tilgang er lett (Nb. figuren viser amerikanske forhold)

Videre: • Fokusere på uønsket variasjon; – 30 -45 % av behandlingen ved sykehusene er ikke i henhold til retningslinjer og/ eller forskningsbasert kunnskap – 20 -25 % av behandlingen er unødvendig og i noen tilfeller skadelig – 10 -20% (avhengig av aldersgruppe) legges inn på sykehus pga feilmedikasjon • Bedre planlegging for pasienter med de største behovene; – Øvre 1% forbruker 20% av ressursene – Øvre 10% forbruker 66% • Læring av avvik • Forske og få fram ny kunnskap om muligheter 22

Videreutvikle samhandlingen – på individnivå • Pasientforløp (Care coordination); – Samarbeid gjennom fordeling av oppgaver og ansvar – Enkeltinstanser/ personer inngår i en samlet kjede der man jobber mot et felles mål – Den enkelte, for eks fastlegen eller fysioterapeuten har et klart definert ansvar i kjeden • Gruppesamarbeid/ tverrfaglige team (Shared care); – Felles ansvar for å løse oppgaver – Parallell jobbing • Ulike tradisjoner og synspunkter på ulike måter å jobbe sammen på 23 Tor Åm Samhandlingsdirektør

Sikre strukturert samarbeid mellom selvstendige organisasjoner • Holdninger er ikke nok – samarbeid må organiseres • Inngå en samarbeidsavtale – Skap felles arenaer for dialog – Planlegg hvordan uenighet skal håndteres • Lag en felles plan for hvordan felles problem skal løses – Felles mål, utfordringer, strategier • Samarbeidsavtaler virker godt i alle typer gråsoner! • Sørge for at politisk nivå blir forpliktet! • Bygge et samlet helhetlig tjenestetilbud med tydelig ansvarsfordeling 24 Tor Åm Samhandlingsdirektør

Pakkeforløp og Standardiserte pasientforløp 25

Pakkeforløp for kreft: Helsedirektoratet: • Formålet er at pasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig ikke-medisinsk begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering. • Pakkeforløp skal bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid. • Pakkeforløp skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasient og pårørende • Det legges stor vekt på at pasientene skal sikres informasjon og medvirkning. Nasjonale pakkeforløp inneholder: • • 26 diagnose spesifikke forløpstider tid til oppstart behandling myndighetskrav monitorering

Standardiserte pasientforløp (SPF) • Definisjonen av et standardisert pasientforløp bygger på European Pathway Association (EPA) sin definisjon av care pathway, og fremhever følgende viktige kriterier for et standardisert pasientforløp: - En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe, som kan omfatte utredning, behandling, oppfølging og omsorg - Diagnostikk, behandling og oppfølging skal være evidensbasert og skal føre til kunnskapsbasert praksis. e-p-a. org 27

Standardiserte pasientforløp Viktig å få helhetlige forløp der overgangene er kvalitetssikret! 28

And e Pro rs Grim fess or, N smo TNU Standardiserte pasientforløp; Opphold i sykehus Kommunehelsetjenester Utredning Innleggelse Diagnostikk Behandling Standardisert pasientforløp (protokoll) • • 29 29 Utskrivelse Oppfølging Kommunehelsetjenester individuell behandlingsplan Krav til utredningstid, behandlingstid og koordinering Krav til henvisninger og epikriser Krav til pasientmedvirkning og valgmuligheter Kunnskapsbasert praksis satt inn i godt planlagte og detaljert beskrevne forløp 1/4/2022

Pasientens helsetjeneste - mestring God helse er ikke nødvendigvis fravær av sykdom. Det er bra å bli helt fri for en sykdom eller rette opp en skade når det er mulig, men det er også bra å mestre livet godt, og føle at du har god helse, også når du har noen diagnoser, må leve med skader, eller opplever alderdommens svekkelser og bruker noen medikamenter. Derfor mener jeg at definisjonen på god helse er lik det å mestre. Helseminister Bent Høie Sykehustalen 7. januar 2014 30

Pasientens helsetjeneste og Mestring: Nasjonal helse- og sykehusplan 2016 - 2019 Bedre kvalitet og pasientsikkerhet I pasientens helsetjeneste skal pasientens behov stå i sentrum Et skifte fra å fokusere på pasientens problemer til å spørre: Hva er viktig for deg? Hvordan kan helsetjenesten bidra til egen mestring? 31

Nasjonal helse- og sykehusplan (2016 – 2019) Regjeringen vil • La pasientene delta aktivt i beslutninger om egen behandling og utvikling av helsetjenesten • Utvikle helsenorge. no med mer informasjon og bedre digitale kommunikasjonsløsninger for pasientene • Utvikle flere gode verktøy for samvalg mellom pasienter og helsepersonell • (…) 32

Patient Empowerment Definisjon Pasienten som aktiv deltaker i håndtering av egen sykdom gjennom økt kunnskap og læring om aktuelle diagnose, sykdomsutvikling og behandlingsmuligheter. http: //www. enope. eu/patient-empowerment. aspx 33

Forventninger i samhandlingen: 1. En strømlinjeformet og helhetlig helsetjeneste på tvers av nivåene inkludert gode systemer for gjensidig veiledning og rapportering 2. Pasientens helsetjeneste – en helsetjeneste der brukeren er tatt på alvor og får det han/hun har behov for og deltar i beslutningene 3. Kompetanse basert på kunnskapsbasert praksis i hele behandlingskjeden 34

For å sikre rett behandling på rett sted til rett tid – viktig å: • Møtes lokalt – være kjent med hverandres virksomhet • Definere roller mellom nivåene - samkjøring • Diskutere oss frem til enighet om pasientforløp på tvers av nivåer • Håndtere at vi har forskjellig kultur Vi må handle: Tydeliggjøre og definere oppgavedelingen lokalt! 35

Samhandling i praksis – en annen form for ledelse • Ledelse; – Oppnå resultat gjennom andre – i egen organisasjon • Samhandling; – Oppnå resultat sammen med andre – i og utenfor egen organisasjon • Samhandling eller manglende samhandling vil påvirke behandlingsresultat og pasientsikkerhet • Samhandling er nødvendig når vi ikke har kompetanse eller myndighet til å yte tiltak/ tjenester som pasienten trenger • Vi må være bevisst når vi bør samhandle og når vi ikke trenger det! 36 Tor Åm Samhandlingsdirektør

Takk for oppmerksomheten – og lykke til med konferansen! Tor Åm og 37 Lise Lundbom Støylen