Fysioterapi ved akutt hjerneslag Underskelse og behandling Spesialfysioterapeut

Fysioterapi ved akutt hjerneslag Undersøkelse og behandling Spesialfysioterapeut Kim G Persen

Fysioterapi ved akutt hjerneslag • Litt hjernefysiologi • Tverrfagligteam og tidlig mobilisering • Undersøkelse og behandling • Skyveatferd/postural hemineglekt. • Skuldersmerter

Skade av hjerneceller • Cerebrale infarkter 85% og blødninger 15%. • Celledød i hjernen etter 6 -12 timer. • Penumbra sonen, overgangen mellom dødt og svimeslått hjernevev. • Hjerneceller som overlever i penumbra sonen har større sjanse til å gjenvinne tapt funksjon til nærliggende område.

Hvordan kompenserer hjernen for funksjonstap? • En økning av transmittere i synapsen. Fra synapsen sendes signaler til hjernecellekjernen (aktiverende/hemmende) som leser av DNA. Et protein blir produsert. Disse proteinene øker/endrer aktiviteten i synapsen. Synapsen trenes til å bli mer effektiv. • Man ser også en nydanning av synapser. • Reorganisering.

Nervecellen

Tverrfagligslagteam • Lege, Sykepleier, Fysioterapeut, Ergoterapeut, Logoped, Hjelpepleier • Tverrfaglig teamsamarbeid er en av de sentrale faktorene i forskningsbasert slagenhetsbehandling • Et sterkt fokus på tidlig stimulering, mobilisering og rehabilitering er assosiert med de beste behandlingsresultater. Slagenheter uten fokus på rehabilitering har ikke dokumentert noen sikker positiv effekt.

Tidlig mobilisering • Def: Sammenkalle for felles innsats, ta i bruk og kommandere ut i krig, væpne. • Tidlig mobilisering og trening er sentrale og viktige tiltak i slagenhetsbehandling og alle slagpasienter bør mobiliseres tidlig. Mobilisering må kunne foregå 24 t i døgnet 7 dager i uka. Mobiliseres så tidlig og så ofte som mulig. • Mobilisering bør skje så fort pasienten er medisinsk stabil og som hovedregel innen det første døgnet. • Avvente mobilisering ved systolisk BT >220 mm. Hg eller sterk svimmelhet. Måling av BT. Avbryte mobilisering ved systolisk BT-fall >30 mm. Hg og samtidige symptomer.

Undersøkelse • Det er viktig med tidlig kartlegging av kliniske utfall, start av behandling, og planlegging av videre behandling og rehabilitering. • Tidligere funksjonsnivå og sykehistorie. • Første møte med pasient, hvor mye har pasienten fått med seg. • Ofte uoversiktlig og kaotisk for pasienten. • Skape tillit og forståelse.

Undersøkelse • Undersøkelse/vurdering av tilstand, ikke alltid det er slag. Kasus. • Selektiv testing av sensomotoriske utfall. • Analyse av avvik fra normalbevegelse. • Funksjonsanalyse. Balanse/gangfunksjon. • Kognitive utfordringer.

Undersøkelse- tester • • TUG Berg Balanse Skala Barthel Index-Ikke til kommunen modified Rankin Scale (m. RS). National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) 4 meter gangtest Mini Mental Status Evaluering-sjeldent den brukes i akuttfase.

Behandling • 80% av slagpasientene har en lammelse. • Omfang av skaden i CNS. • Alder er nødvendigvis ingen hindring. • Tidligere aktivitetsnivå. • Motivasjon/Forståelse/Oppmerksomhet/ • Ressurser og felles forståelse.

Behandling • Forskjellige behandlingsprinsipper og tilnærminger. • Ingen bevis på at en global behandlingstilnærming er bedre enn en annen. MRP, Bobath, Brunnstrøm-metoden, PNF • Lokale behandlingsprinsipper. TEMS, Speilterapi, CI, Robotteknologi. • Progressiv styrketrening. • Oppgaverelatert og funksjonell trening. • Gjennomføres ofte og med gradert intensitet i akutt fase. • Krever fokus og konsentrasjon. • Feedback. • Bedring av funksjon er begrenset til det som trenes. • Ortoser. • Smerte. TENS? • Tverrfaglig oppfølging.

Behandling. • Informasjon om regelmessig aktivitet og trening. Styrke/utholdenhet. • Videre rehabilitering og oppfølging. • Hjerneslagsskole.

Skyveatferd/postural hemineglekt. • Skyveatferd oppstår hos ca 10% av akutte slag tilfeller. Uavhengig om det er infarkt eller blødning. Sees også ved andre cerebrale lesjoner. • Redusert evne til å oppfatte tyngdekraftens påvirkning til å opprettholde postural kontroll. (posturalhemineglekt) • Ikke relatert til hvilken hjernehalvdel som er affisert. Berører ofte Thalamus område. Evnen til å holde seg oppreist, relesenter, sensorisk, smerte, søvn, våkenhet. • Vil som ofte falle på gulvet/sengen hvis de ikke støttes opp og vil i sjeldne tilfeller være i stand til korrigere slik at de ikke faller.

Skyveatferd/postural hemineglekt. • Mest uttalt i akuttfase. • Noen har tidlig bedring av symptomer. • Forsinket rehabiliteringsforløp

Thalamus/Vestibularis

Symptomer på skyveatferd/postural hemineglekt. • Redusert midtlinjeoppfatning. 15 -20 grader. • Skyver fra sin uaffiserte side(minst affiserte) mot affisert side. Bruker ofte mye krefter for å komme seg ut av midtlinje. Reagerer negativt på passive oppretting. Sliter seg mere ut en pasienter uten skyvproblematikk. • Neglekt og nedsatt rom/retningsvansker er ofte tilstede og forsterker skyveadferden • Noen mestrer å kompensere med synet. Visuelt vertikal. • Teori. Refleksmekanismer? Ytterpunkter.

Behandling av skyveatferd/postural hemineglekt. • Pasientene bør leires som slagpasienter generelt. Sideleie på affisert side med støtte. • Tilstrebe god understøttelsesflate og proksimitet/trygghet/miljø. • Oppgaveorientert trening. • Stopp aktiviteter som øker skyveadferd. Unngå å skyve pasienten tilbake til pasientens midtstilling da dette kan øke skyveadferden. • La pasienten orienter seg i rommet. Sitter de rett? Hva er rett? La de få oppleve hva som er rett. Hele tiden utfordre. • Unngå statiske stillinger og tilstrebe dynamisk tilnærming i sittende og stående. • Forflytninger. Fra liggende til sittende. Begynn med lav/sittende forflytning. Høy forflytning så snart dette er trygt.

Behandling av skyveatferd/postural hemineglekt • Vær minimum to personer for å trygge forflytninger. • Hjelpemidler. • Gi konkret verbal tilbakemelding til pasienten om hans/hennes stilling og bruk kort, presis og målrettet instruksjon underveis i treningen.

Skuldersmerter. • Parese i skuldermuskulatur reduserer stabiliteten og 80% av slagpasienter har en subluksert skulder. • 30% utvikler skuldersmerter. • Mulige skader på kapsel/ligament/sener/bursa • Beste behandling er kunnskap. Viktig med tidlig forebygging, reduserer forekomst fra 30% 10%. 1år-3 md • Unngå drag/vridning og belastning i ustabil stilling. Unngå elevering over 90 grader. • Tidlig avlastende og passive øvelser. Unngå aktivitet som trigger smerten. • Avlastende taping/ortoser. • Øvelsesbehandling, passiv bevegelse, elektroterapi og kortison, botox, smertestillende.

Referanser • Referanser: • http: //www. helsebiblioteket. no/microsite/fagprosedyrer/fagpr osedyrer/skyveatferd-og-hjerneslag-kartlegging-ogbehandling-i-akuttfasen • http: //www. helsebiblioteket. no/Retningslinjer/Hjerneslag/Foro rd-og-innledning