Funksjonell familieterapi FFT en evidensbasert familieterapeutisk behandlingsmodell for

Funksjonell familieterapi (FFT) -en evidensbasert familieterapeutisk behandlingsmodell for ungdom og familier med alvorlige atferdsvansker Joan Christian Twijnstra, veileder/leder FFT Stavanger Dagfinn Mørkrid Thøgersen, psykolog 29. 09. 2010 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Presentasjon av Funksjonell familieterapi • Funksjonell familieterapi i Norge • FFTs historie • Den kliniske behandlingsmodellen i FFT • Kvalitetssikring av det kliniske arbeidet i FFT 29. 09. 2010 Side 2 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Målgruppe: Behandlingsintensitet (Alvorlighetsgrad) MTFC MST 29. 09. 2010 Side 3 FFT © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Utfallsstudier • Randomiserte kontrollstudier har vist at FFT-behandling gir: • Redusert gjentakelse av kriminell atferd • Redusert alkohol- og rusbruk • Redusert voldelighet • Bedret familiefungering • Redusert risiko for tilsvarende problemer hos søsken • Høy fullføringsgrad 70 -80% • (Alexander & Parsons, 1973; Klein, Alexander & Parsons, 1977; Barton, Alexander, Waldron, Turner & Warburton, 1985; Gordon, Graves & Arbuthnot, 1995; Hansson, Johansson, Drott. Englén & Bendrix, 2004; Hansson, Cederblad & Höök 2000) • Anbefalt “Blueprint Program” av The Center for the Study and Prevention of Violence, University of Colorado. 29. 09. 2010 Side 4 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Etablering av FFT-team i Norge • Bufdir og Bufetat har besluttet at FFT-team etableres som et behandlingstilbud i det statlige barnevernet. • Atferdssenteret leder implementeringen av FFT i samarbeid med Bufdir og Bufetat. • Siden november 2007 er det etablert fem FFT-team i Bufetat • Skien, Stavanger, Ålesund, Trondheim og Sandvika • En evalueringsstudie av FFT-behandlingen i Norge er planlagt som et ledd i etableringen av FFT-team. • randomisert kontrollert studie av behandlingseffekt • analyse av antatte mediatorer og moderatorer 29. 09. 2010 Side 5 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

FFTs historikk • 1970 -årene: • Metoden utvikles av Alexander og Parsons med inspirasjon fra: • Kommunikasjonsteori, kognitiv atferdsterapi, sosial læringspsykologi og forskning på risiko- og resilliensfaktorer • 1980 -årene: • Metoden tar til seg ny forskningsbasert kunnskap omkring: • Informasjonsprosessering, attribusjonsteori, sosialkonstruksjonisme og prosess-studier innen familieterapi • 1990 -årene: • Utvikling av system for implementering (opplæring, kvalitetssikring) • 2000 -tallet: Opprettelse av FFT-team også utenfor USA; • Sverige, Nederland, Norge, England, Irland, Belgia, New Zealand. 29. 09. 2010 Side 6 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

FFTs behandlingsmodell • Behandling og endring skjer i faser: 1. Involvering og motivering 2. Atferdsendring 3. Generalisering • Disse fasene beskrives med definerte: • mål • utredningsfokus 1. intervensjonsteknikker 1. Behandlingen varer 3 -6 måneder med 8 -30 møter. 29. 09. 2010 Side 7 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Økosystemets påvirkning Skole Nærmiljø Venner Klinisk problematferd Individfaktorer Utvidet familie Familiens samhandlingsmønstre • Vanlige atferdsmønstre som følger rundt problematferden • Risiko- og beskyttelsesmønstre som øker/minsker sannsynligheten for klinisk problematferd Relasjonelle funksjoner motiverer til og opprettholder stabilitet i familiens samhandlingsmønstre Fokus for endring i FFT (Tilpasset fra Alexander et al. , 2000) 29. 09. 2010 Side 8 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Økosystemets påvirkning Skole Nærmiljø FFT-behandling starter med Venner Klinisk problematferd Individfaktorer Utvidet familie FAMILIEFOKUS Familiens samhandlingsmønstre • Vanlige atferdsmønstre som følger rundt problematferden • Risiko- og beskyttelsesmønstre som øker/minsker sannsynligheten for klinisk problematferd Relasjonelle funksjoner motiverer og opprettholder stabilitet i familiens samhandlingsmønstre 29. 09. 2010 Side 9 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Fase 1 -Motivasjon/involvering • Hovedfokus på relasjoner: • Etablere balansert allianse • Redusere negativitet og beskyldninger • Skape en relasjonelt fokus • Skape håp om en løsning • Kartlegge risiko- og resilliensfaktorer 29. 09. 2010 Side 10 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Teknikker for å nå disse målene 1. Endre fokus i samtalen: • Sette fokus på relasjoner og styrker • Avbryte og avspore på en respektfull måte • Peke på prosess (i terapirommet) • Beskrive en sekvens (som de forteller om) 2. Endre den mening og de attribusjoner familiemedlemmene tillegger situasjonen og hverandre: • ”Reframe” av problematferd • Tema hint 1. Skape relasjonelle tema 29. 09. 2010 Side 12 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

”Reframing”-prosessen: Anerkjenne Kontekst: ”Reframe” Negativitet og beskyldning i familien. Den negative innvirkningen av problematferden er der En mulig Ikke en god unnskyldning! intensjon for andre Vurder effekten Fortsett/endre Endring av måten de ser hverandre og problemet? (Tilpasset fra Alexander et al. , 2000) 29. 09. 2010 Side 13 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Intervensjonene skaper motivasjon: Partene ser hverandre og det som skjer mellom dem på en ny måte preget av håp om endring og vilje til å endre sitt eget bidrag i samhandling. 29. 09. 2010 Side 14 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Fase 2 – Atferdsendring • Hovedfokus på atferd: • Utforme en endringsplan for familien • tilpasset familiens relasjonelle funksjoner • fokus på oppnåelige ferdigheter som vil kunne gi varig endring av problematferd • Gjennomføre endringsplanen med familien • Trening i for eksempel: – kommunikasjon – konflikthåndtering – problemløsning – foreldreferdigheter 29. 09. 2010 Side 15 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Relasjonelle funksjoner i FFT • En person motiveres av relasjonelle opplevelser i forhold til en annen • I FFT beskrives dette gjennom dimensjonene 1. Autonomi – Midtpunkt – Nærhet/kontakt 2. Hierarki Autonomi Mor Connected Søn n 1 -up • I FFT kalles dette samlet den relasjonelle funksjon: • De krefter/forhold som bidrar til hvordan en relasjon utspiller seg • Disse endres ikke på kort tid • Alle relasjonelle funksjoner kan oppnås gjennom både hensiktsmessig og uhensiktsmessig atferd. 29. 09. 2010 Side 16 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Flytskjema for kommunikasjon Forhandling: Kildeansvar (jeg) + Ønsker Direkte (du) Emosjonsuttrykk, regulering og validering Budskap Validering Atferdsspesifikt + alternativer Aktiv lytting (Du ønsker…) Kortfattet Føler Utsagn om hva personen opplevde Aktiv lytting (Du føler…) (Tilpasset fra Alexander et al. , 2000) 29. 09. 2010 Side 17 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Fase 3 – Generalisering • Hovedfokus på familiens og ungdommens omgivelser (økologi): • Opprettholde atferdsendring • over tid • Generalisere atferdsendring • til nye situasjoner • Forebygge tilbakefall • Identifisere og ta i bruk ressurser og støtte i familiens omgivelser og nettverk • Individuelt tilpasset familien og deres relasjonelle funksjoner 29. 09. 2010 Side 18 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Økosystemets påvirkning Skole Nærmiljø Mot slutten av FFT-behandling Venner Klinisk problematferd Individfaktorer Utvidet familie FAMILIEFOKUS Familiens samhandlingsmønstre • Vanlige atferdsmønstre som følger rundt problematferden • Risiko- og beskyttelsesmønstre som øker/minsker sannsynligheten for klinisk problematferd Relasjonelle funksjoner motiverer og opprettholder stabilitet i familiens samhandlingsmønstre 29. 09. 2010 Side 19 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Kvalitetsutvikling Behandlingsintegritet Behandlingsresultat Evalueringsforskning Kvalitetssikring Programbeskrivelse 29. 09. 2010 Side 20 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Kvalitetssikring i FFT • Sikre støtte i vertsorganisasjon og hos samarbeidspartnere • Grundig opplæring • Team-organisering • Ukentlig veiledning • Systematisk bruk av utvalgte skjema • arbeidsverktøy for å hjelpe terapeutene til å jobbe etter metoden • Innhenting av feedback fra familiene 29. 09. 2010 Side 21 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Oppsummering • FFT er en evidensbasert familieterapeutisk behandlingsmodell for ungdom og familier med alvorlige atferdsvansker • FFTs kliniske modell er inndelt i tre faser: • Involvering og motivering • Atferdsendring • Generalisering • FFT-terapeuter arbeid støttes gjennom arbeid på ulike nivå: • Feedback fra familien • Refleksjon og planlegging individuelt og i team • Opplæring og veiledning • Vertsorganisasjon og samarbeidspartnere 29. 09. 2010 Side 22 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Mer informasjon • På www. atferdssenteret. no finnes: • Artikkel om FFT i Tidsskriftet Norges Barnevern, Nr. 3, 2007 • kontakt informasjon til meg/oss • kontakt informasjon til FFT-teamene i Bufetat • dagfinn. morkrid@atferdssenteret. no • joan. christian. twijnstra@bufetat. no 29. 09. 2010 Side 23 © Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis