FRUKTTYPER BIO 1200 sept 2006 En frukt er

FRUKTTYPER BIO 1200 – sept. 2006

En frukt er en moden fruktknute. Frukten er den struktur som inneholder eller bærer frøene, uansett om den er spiselig eller ikke. ”Ekte frukter” inkluderer bare fruktbladvev. ”Hjelpefrukter” (”falske frukter”) inkluderer i tillegg andre deler av blomsten (for eksempel blomsterbunn). Enkel frukt: utviklet fra én enkel fruktknute (apokarp eller synkarp). Samfrukt: sammenvoksning av mange frukter fra samme blomst. Fruktstandsfrukt: sammenvoksning av frukter fra flere blomster i en blomsterstand.

Kriterier for inndeling i ulike frukttyper: 1. om frukten sprekker opp eller ei 2. utforming av fruktveggen (kjøttfull/saftig eller tørr/hard) 3. antall fruktblad og frøemner

Enkle frukter 1. Ikke-oppsprekkende frukter Fruktveggen er oppdelt i tre lag: - epikarp, exokarp (ytterst, ofte bare et cellelag tykt) - mesokarp (oftest flerlaget, ligger mellom de to andre lagene) - endokarp (innerst) a) ikke-oppsprekkende saftige/kjøttfulle frukter Fruktveggen er saftig, ofte spiselig Åpner seg ikke men spres sammen med frøet/frøene 2 hovedtyper: Bær og Steinfrukter

Bær: vanligvis mange frø med tykt frøskall; mange spises av ulike dyr

Steinfrukt: den innerste del av fruktveggen danner et hardt steinlag som beskytter frøet (som oftest bare ett frø); frøskallet er tynt; de fleste er spiselige

b) ikke-oppsprekkende tørre frukter Fruktveggen er tørr og hard Åpner seg ikke men spres sammen med frøet/frøene Ofte kalles slike frukter for nøtter (”nøttaktige”), normalt inneholder de bare ett frø Deles inn i flere typer (noen er spesielle for bestemte familier): Nøtt Relativ stor, har tykk nesten forvedet fruktvegg

Skallfrukt = karyopsis Frukt karakteristisk for grasfamilien (Poaceae) Frøskallet er mer eller mindre sammenvokst med fruktveggen

Samara En vinget nøtt

Akene (smånøtter) Små nøttaktige frukter, dannet fra ett fruktblad; i blomster med apokarpi, for eksempel i soleiefamilien (Ranunculaceae) og rosefamilien (Rosaceae)

Akene (cypsela) Dannet av to fruktblad, er vokst sammen med blomsterbunnen Frukt karakteristisk for kurvplantefamilien (Asteraceae)

2. Oppsprekkende frukter Kalles også for ”kapselaktige” frukter Inneholder som oftest flere frø som slippes fri og sprer seg når frukten er moden Langt de fleste er tørre frukter Deles i flere typer: a) Dannet fra bare ett fruktblad b) Dannet fra flere fruktblad

a) Dannet fra bare ett fruktblad Belgkapsel ett fruktblad som er krummet sammen om midtnerven; åpner seg bare i sammenvoksningssømmen (buksømmen)

Belg ett fruktblad som er krummet sammen om midtnerven; åpner i både rygg- og buksømmen frukttype karakteristisk for ertefamilien (Fabaceae)

b) Dannet fra flere fruktblad Skulpe to fruktblad som er vokst sammen til en enrommet fruktknute; ”falsk” skillevegg mellom de to frøstolene; åpner seg ved at de to sideklappene faller av; skilleveggen med frøene blir sittende igjen frukt karakteristisk for korsblomstfamilien (Brassiceae)

Kapsel Av to til mange fruktblad som er sammenvokst; åpner seg på forskjellige måter: 1. Porekapsel: åpnes ved porer i toppen eller bunnen av kapselen 2. Tannkapsel: åpner seg i toppen med tenner, ofte dobbelt så mange tenner som fruktblad

3. Lokk-kapsler: åpner med et lokk som løsnes fra toppen av kapselen 4. Sprekk-kapsler: åpnes med langsgående sprekker (antall sprekker ofte lik antall fruktblad)

Spaltefrukt (schizocarp) spaltes ved modning i enfrøete stykker (delfrukter) som spres hver for seg; deler seg på langs av fruktbladene Leddfrukt deler seg på tvers av fruktbladene (leddbelg, leddskulpe)

Samfrukter Frukten består av flere frukter dannet fra hver sitt fruktblad i en apokarp blomst

Hjelpefrukt i tillegg til fruktknutevev inngår også andre deler av blomsten (f. eks. blomsterbunn)

Fruktstandsfrukt Frukten består av vev fra flere tettstilte blomster i en blomsterstand Blomsterstandsakse, blomsterdekke eller høyblad inngår ofte i tillegg til fruktknutene

I noen frukter det frøkappen (arillus) som er saftig og spiselig Litchi chinensis Nephelium lappaceum (rambutan)

Lag en oppskrift på en fruktsalat som inneholder: 2 arter fra de enfrøbladete (monocottene) 1 art fra de basale ekte tofrøbladete (basale eudicotter) 6 arter fra rosidene 1 art fra asteridene Fruktsalaten skal altså inneholde 10 arter. Velg arter slik at fruktsalaten innerholder følgende anatomiske deler: frø, fruktvegg, blomsterbunn og følgende frukttyper: nøtt, bær, steinfrukt, samfrukt, hjelpefrukt, fruktstandsfrukt. Presenter svaret som en 5 x 10 matrise som angir (1) art, (2) familie, (3) høyere taksonomisk tilhørighet (enfrøbladet, basal tofrøbladet, roside eller asteride), (4) frukttype og (5) hva som spises. God appetitt !

Amborellaceae Dekkfrøete planter (angiosperms) 2 arter fra de enfrøbladete (monocottene) ? Nymphaeales Magnoliales Laurales Piperales Acorales Alismatales Dioscoreales Pandanales Liliales Asparagales Arecales Poales Commelinales Zingiberales Ceratophyllales Ranunculales Proteales Santalales Eudicottene Caryophyllales Saxifragales Geraniales Myrtales Oxalidales Malpighiales Rosales Fabales Cucurbitales Fagales Brassicales Malvales Sapindales Cornales Ericales Boraginaceae Gentianales Lamiales Solanales Apiales Asterales Dipsacales

Art Familie Høyere taksonomisk tilhørighet Frukttype Hva spises? Bananfamilien Monocottene Bær fruktvegg Ananasfamilien Monocottene Fruktstandsfrukt (av bær) fruktvegg, blomsterbunn, blomsterstandsakse