Fritid med Bistand Den viktige FRItiden Hva kjennetegner

Fritid med Bistand

Den viktige (FRI)tiden • • • Hva kjennetegner FRI TID Organisert og uorganisert tid Hva binder folk sammen Hvilken betydning har fritiden? En viktig arena for identitetsutvikling Tid som betegnes med begrepet ”flow”

Hva er fritid • Tid til avveksling, opplevelser og til det vi har lyst til. • Være sammen med familie, gå på kino med venner og delta i en fritidsorganisasjon sammen med andre og reise på ferie. Har alle mulighet til det ?

Hvem bestemmer over fritiden? • Vi bestemmer selv over vår FRI TID • Selvbestemmelse - det å bestemme selv bør alle få mulighet på fritiden • Hvordan kan vi sikre at alle kan bestemme selv på sin fritid?

Hvordan kan en gi hjelp? • Avklare: Hva trenger du? • Snakke med den enkelte og/ eller personer som kjenner personen godt. • Har personen ikke verbalt språk – bruk observasjon som metode.

Mangfold i støttekontakttjenesten • Individuell støttekontakt • Deltakelse i en aktivitetsgruppe • Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Kommunene utfordres til å gi valgmuligheter innenfor denne lovpålagte tjenesten

Helse- og omsorgstjenesteloven I lovens § 3 -2 bokstav b står følgende: • Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt.

Støttekontakt – nytt innhold i begrepet I Helse- og omsorgsdepartementet sitt forslag til Helse- og omsorgstjenesteloven skriver de mer utfyllende om hva de legger i (det nye begrepet) støttekontakt, sitat: Støttekontakt er en måte å gi personlig assistanse på, til deltagelse i fritidsaktiviteter. Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon. Prop. 91 L (2010 -2011) side 186 -187

Støttekontakt – tjeneste for hvem? I Helse- og omsorgsdepartementet sitt forslag til loven beskriver de også målgruppene for tjenestetilbudet støttekontakt: Personlig assistanse pekes på som et viktig tiltak i forhold til barn, unge og voksne med psykiske problemer, yngre og eldre med funksjonsnedsettelser, innvandrere som er ukjent med det norske samfunnet, familier med sammensatte problemer, personer med rusproblemer mv. Prop. 91 L (2010 – 2011)

Fritid med Bistand – trinn for trinn • • Første møte Ønsker, behov og drømmer Fritidsaktivitet Valg av aktivitet Finne tilrettelegger Inkludering Oppfølgning og evaluering

Tillit I Fritid med Bistand legges det vekt på å bygge tillit i relasjonene som etableres. Tillit legger grunnlaget for inkluderingsprosessen: • En døråpner • En felles verden • Dele erfaringer, tanker, gleder og sorger • Reduksjon av kompleksitet

Hvordan oppnås et tillitsforhold? Tillit kan bare etableres ansikt til ansikt I nåtid og gjennom deltakelse Tillit kan ikke forventes Våre muligheter i inkluderingsprosessen muliggjøres i samme omfang som tilliten vokser • Tillitsforholdet gir nye betingelser for den enkelte sine drømmer, motivasjon, ferdigheter, interesser, erfaringer og pågangsmot • •

Normalisering og deltakelse • Metoden Fritid med Bistand bygger på en forståelse av normalisering og empowerment som vektlegger den enkelte sin rett til så langt det er mulig å bestemme over eget liv • Støtten til sosial inkludering i en ønsket aktivitet skal ha som mål å gi den enkelte medlemskap hvor en opplever tydelig samhandling og aksept, ikke bare et fysisk nærvær og nærhet.

Mestring Målet er at deltakeren under prosessen skal oppleve: • Forståelse: Opplevelse av en ordnet, strukturert og tydelig prosess. • Håndterbarhet: Opplevelse av å ha tilstrekkelig ressurser for å møte utfordringene. • Meningsfullhet. Opplevelse av delaktighet i det som skjer. = Opplevelsen av sammenheng Aaron Antonovsky

Selvoppfatning Det er viktig å sette seg inn i deltakerens situasjon og være oppmerksom på følgende under hele inkluderingsprosessen: • Forståelsen vi har av oss selv • Oppmerksomhet vi får fra andre • Våre personlige forventninger

Retningslinjer for Fm. B-saksbehandler • Forklare metoden og stille sin kompetanse til disposisjon. • Skape klare og tydelige mål sammen med brukeren. • Gi brukeren valgmuligheter under hele prosessen. Midtsundstad 2005

Inkludering og plassering Inkludering i aktivitetsgruppe Inkludering i det ordinære (Fm. B) Felles utfordring Felles interesse

Like forventninger • Ulike forventninger stigmatiserer • Ulike forventninger begrenser • Beskrivelser av mennesker: – Ift. utfordring? – Ift. jevnaldrende? – Ift andre i fritidsorganisasjonen? • Organisasjoner gir betingelser for å utvikle roller • Profesjonelles kunnskap og rolle

Tre viktige faktorer • Å ta utgangspunkt i individets ønsker. • Å velge en selvvalgt fritidsaktivitet sammen med andre. • Å sikre den enkelte en mulighet til å se seg selv i en sammenheng

Ulike roller I hvilken grad har oppdragstaker eller ansatt en rolle som kan imiteres? Individuell støttekontakt Rollen som Rollemodell støttekontakt Rolle Praktiske handlinger. Se på seg selv som en bruker av kino, svømmehall osv. gjennom sammenligning, forestilling og selvfremstilling Treningskontakt Rollen som trener Se seg selv som en som trener gjennom sammenligning, forestilling og selvfremstilling Aktivitetskontakt og tilrettelegger Rollen som medlem i en organisasjon Se seg selv som medlem i en organisasjon gjennom sammenligning, forestilling og selvfremstilling

Suksessfaktorer • Organiser tilretteleggingen av fritid slik at en sikrer samarbeid internt • Styrk bemanningen • Etabler samarbeid med nabokommuner

Utfordringen i dag unene er opptatt av å sikre alle en meningsfull fritid: Kommune 1 Spør alltid etter den enkelte sine ønsker Kommune 2 Spør bare noen om deres ønsker.

Konsekvenser Gir mulighet til å velge: Kommune 1 … som alle andre. Kommune 2 … innenfor et tilbud definert av andre.

Mer informasjon Fritid med Bistand En metode for å støtte sosial inkludering Av Anders Midtsundstad Fagbokforlaget 2013 Les mer: www. fritidmedbistand. no