Framtidens klasserom Hye kognitive krav Elevene m tenke

Framtidens klasserom

Høye kognitive krav Elevene må tenke og lage mening av materialet basert på tidligere lært kunnskap Evaluering Syntese Analyse Anvendelse Lave kognitive krav Ikke krav til mye tenking, læring kan foregå isolert Forståelse Kunnskap • Konkludere • Ta avgjørelser • Sammenligne og kontrastere to relaterte ideer • Løse et ikke-rutine problem • Lage hypotese • Komme med nye ideer • Sammenligne • Årsak-effekt • Beskrive hva som skjer • Bruke • Kalkulere • Poengtere • Forklare • Tolke • Klassifisere • Fastslå • Gjengi • Beskrive Funksjonell kunnskap. Høyere ordenstenking. Krever dyp forståelse og å trekke forbindelser. Ferdigheter Kan anvendes direkte, men ikke nok i seg selv. Krever ikke dyp forståelse

I Dibrastan bor dubrider som drapler og drugler hele dagen. Dubridene kjøper dalager til sine duredimler. Hvor bor dubridene? Hva gjør dubridene på dagtid? Hva kjøper de til duredimlene? Hvorfor er det lurt å kjøpe dalager til duredimlene? Hvor fornuftig er det å draple og drugle hele dagen? Hva vil skje hvis de drogler istedenfor å drugle?

Refleksjon Uten IKT-ferdigheter, ingen jobb? Andelen jobber som krever at man har IKT-ferdigheter øker. Hva mener du blir igjen av jobber i framtiden for mennesker med ingen eller lite IKT-kompetanse? Er livslang læring mirakelkuren? Hvordan kan vi best forberede oss for en framtid hvor vi bytter jobb oftere?

Elevenes framtid – vårt ansvar

Det er de som skal passe på miljøet og forvalte jordkloden – de er globale innbyggere med globalt ansvar

Sosialt ansvar Det er de som vil fortsette kampen med å bekjempe fattigdom og urettferdighet i verden

Det er de som skal bli gode verdensborgere og sørge for at menneskerettigheter har fokus og blir etterlevd – i hele verden

Det er de som vil finne kurer mot kreft og andre livstruende sykdommer

Det er de som skal bygge framtidens arbeidsplasser og sikre vårt velferdssamfunn

De skal utvikle sitt potensiale – vår jobb er å gi dem best mulig forutsetninger for å klare seg i et stadig mer digitalisert verdenssamfunn

Refleksjon Er digital kompetanse det samme som IKTferdigheter? Hvordan tror du de fleste forstår digital kompetanse? Hvordan forstår du begrepet? Dobbel teknologiutfordring; tilgang og bruk. Å ha tilgang til teknologi er en ting. Å vite hvordan man skal bruke teknologien er en helt annen. Hvilket aspekt mener du er mest utfordrende, og hvorfor?

Refleksjon Hva er det sterkeste argumentet for strategisk investering i ny teknologi i skolen; 1. Teknologi vil øke skolens effektivitet, men har begrenset bruk i noen fag 2. Teknologi vil øke elevenes læring og lærerens effektivitet, men det må settes klare mål 3. Teknologi vil gjøre undervisningen mer motiverende for elevene, men vil ikke fundamentalt endre måten man underviser på i fagene 4. Teknologi vil hjelpe læreren i å bli mer effektiv, og forbedre samarbeid om læring mellom lærer og elev

Tenk over; hva slags liv er det elevene skal utdannes til - hvilke ferdigheter har de bruk for i morgendagens samfunns- og arbeidsliv?

Rammeverk for digitale ferdigheter

Hva slags intrykk gir du av deg selv gjennom det du formidler?

Funksjonelle analfabeter?

Framtidens ledere?

Digital mobbing – dødelige konsekvenser

21 århundrets ferdigheter 1. Informasjonskompetans 2. Kildekritikk og kritisk refleksjon e 3. Problemløsnin 4. Kreativitet og g innovasjon 5. Samarbeidsegenskap 6. er Kommunikasjonskompetan 7. . 8. Bruk av teknologi (effektivitet se Egenregulering og. kunnskapsbygging).

Refleksjon Teknologi i hverdagen • Nedgangen i barns kompetanse i dag er alarmerende. De gjør alt på datamaskinen og kan ikke skrive og regne lenger. Er du enig? • Hvordan blir morgendagens voksne? Når man tenker på hvordan de bruker og konsumerer informasjon, hvor forskjellig eller lik sine foreldre tror du dagens ungdommer kommer til å være når de blir voksne? • Ut med det gamle og inn med det nye. Det sies og skrives mye om innovasjon innenfor læring og undervisning. Hvordan oppfatter du at gamle metoder er sammenlignet med nye? Er nye læringsmetoder klart mer effektive?

Integrasjon teknologi og pedagogikk To hovedformål; jobbe mer effektivt støtte undervisning

SMIL-rapporten • Hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og læringsutbytte i videregående skole? • Primærindikatorer (teknologitetthet, kvantitativ bruk) • Sekundærindikatorer (lærers kompetanse, faglig bruk, undervisningsmetoder, læringsklima, klasseledelse)

SMIL-rapporten Hovedfunn; • digitale kompetansehevingstiltak for lærere generelt er nødvendig • bedre forankring av digitale læremidler må til • lærers digitale kompetanse hever elevenes læringsutbytte for elevene • høyt læringstrykk/klare læringsmål/tilbakemelding for iktbruk er viktig • utenomfaglig bruk og digital livsstil i klasserommet en utfordring • lærer som rollemodell er viktig for elevers IKT-bruk • sosiokulturell bakgrunn har sterk påvirkning på karakterer og digitalt bruksmønster

Ludvigsenutvalget Områder diskutert i hovedrapport; • Fagkompetanse • Lese- og skrivekompetanse • IKT-kompetanser • Vitenskapelige metoder • Kommunikasjon og samhandling • Metakognisjon og selvregulering • Medborgerkompetanse og sosialt ansvar • Kreativitet og innovasjon

OECD-rapport; Students, Computers and Learning – Making the connection Satsing på teknologi har ikke gitt forventet (ønsket) gevinst. En av hovedårsakene til dette er at man ikke har endret undervisningspraksis

Visjon Ferdigheter Motivasjons faktorer Ressurser Handlingsplan Endring Mangler Ferdigheter Motivasjons faktorer Ressurser Handlingsplan Forvirring Motivasjons faktorer Ressurser Handlingsplan Angst Ressurser Handlingsplan Motstand Handlingsplan Frustrasjon Visjon Mangler Visjon Ferdigheter Motivasjons faktorer Mangler Ressurser Mangler Falsk oppstart Alle brikker må på plass

Framtiden er ikke hva den engang var Eva Bratvold Digital Kompetanse Epost: evabra@online. no Hjemmeside: evabra. wordpress. com @Evabra på Twitter